Publisert på nettstedet The Insider, 27. februar 2026 . Av Anastasia Uljanova
Kreml-propagandister feirer den omfattende skaden Russlands militære har påført det ukrainske energinettet. Samtidig opplever russiske grenseområder som er ramma av gjengjeldelsesbombinger, strømbrudd. Siden slutten av 2025 har Ukrainas væpna styrker utført missilangrep mot energianlegg både i byen Belgorod og i den omkringliggende regionen. Midt på vinteren ble innbyggerne stående uten strøm, oppvarming eller vann, og 8. februar annonserte guvernør Vjatsjeslav Gladkov til og med en «delvis» evakuering av innbyggere fra regionen.
For å forhindre ulykker forårsaket av kulda begynte strømleverandørene å tappe vann fra varmesystemer. Dette tiltaket berørte 455 leilighetsbygg, og i dusinvis av kvartaler var rør allerede skada eller sprukket. I midten av februar hadde en betydelig andel av hjemmene blitt kobla til strømnettet igjen, men innbyggerne forstår at denne løsninga er midlertidig. Mange fortsetter å forlate byen.
Mørklegginga
«Det er kaldt hjemme. De har tømt vannet, folk kjøper varmeovner i store kvanta, og hos M.Video er alle de billige borte», fortalte Vyacheslav (navn er endra), en innbygger i nabolaget Kharkivskaya Hill i Belgorod, til The Insider om hva som skjer i byen.
Etter ei rekke ukrainske missilangrep 7. og 8. februar mot Belgorods kraftstasjon og Luch-kraftverket, sto mer enn 3000 mennesker uten gass, rundt 1000 uten strøm og over 80 000 uten varme. Varmeanlegget var også ute av drift i 25 barnehager, 17 skoler, ni poliklinikker, fire universiteter og flere andre sosiale og kommersielle samlingssteder.
Vann tappes ut av varmesystemer for å forhindre ulykker og rørbrudd under kraftig kulde. Ifølge den regionale guvernøren Vjatsjeslav Gladkov berørte dette tiltaket 455 leilighetsbygg tilknytta Belgorods varmekraftverk. «Hvis dette ikke gjøres, kan skadene bli praktisk talt katastrofale for alle innbyggere som bor i denne delen av byen», sa han. På det tidspunktet hadde rør i en rekke bygninger allerede frosset og sprukket.
Byens innbyggere prøver å tilpasse seg – de kjøper varmeovner, hamstrer vann og forbereder seg på at strømbruddene skal fortsette. Mange innser at alt restaureringsarbeid er midlertidig, og at gjenopptatte angrep på energianlegg kan gjenopptas når som helst.
«Folk her venter på at varmekraftverket skal begynne å virke igjen, som om ukrainerne ikke ville angripe det igjen med en gang. Som om vi ikke sjøl gjør det samme. Som om krigen er over», sa Vladimir (navnet er endra), en innbygger i den sentrale delen av byen, bittert.
Hvorfor krisa i forsyningssektoren oppsto
Belgorods energisystem hviler på flere nøkkelanlegg som forsyner byen med strøm, vann og varme. De viktigste er «Belgorod»-varmekraftverket, «Luch»-varmekraftverket og en rekke store transformator-stasjoner, inkludert Belgorod-transformatorstasjonen i Storozhevaya-gata.
Belgorod varmekraftverk er den viktigste oppvarmingskilden for beboerne. Det forsyner hundrevis av leilighetsbygg, samt sosiale og kommersielle fasiliteter med varme og varmtvann. Når anlegget stopper eller får senket kapasiteten under det nødvendige nivået, synker temperaturen i hjemmene raskt. I iskaldt vær må forsyningsselskaper tømme ut vannet fra varmesystemer slik at rørene ikke sprekker. Det var det som skjedde under de siste strømbruddene.
Luch-varmekraftverket, som ligger sør i byen, spiller også en viktig rolle i strømforsyningssystemet. Det er involvert i både varmeproduksjon og elektrisitetsproduksjon. Skader på dette anlegget fører ikke bare til oppvarmingsproblemer, men også til feil i strømforsyninga som igjen påvirker vannforsyninga, kommunikasjonsinfrastrukturen og andre bysystemer.
Elektrisitet distribueres rundt i byen gjennom transformatorstasjoner, der transformatorstasjonen «Belgorod» er en av de viktigste. Den produserer verken varme eller elektrisitet, men hele distrikter er likevel avhengige av drifta. Når en slik transformatorstasjon går ut av drift, forsvinner strømmen umiddelbart for titusenvis av mennesker over hele byen. Uten strøm slutter pumpene å virke, og deretter slutter vannet å strømme til innbyggerne.
Som ansatte i energiselskaper fortalte The Insider: «Under normale forhold er systemet designet for ulykker … Lasten kan omfordeles, og den skadde delen kan raskt repareres, men med gjentatte angrep på de samme anleggene har ikke energisektoren tid til å komme seg.» Det er derfor strømbrudd i Belgorod raskt blir til en byomfattende forsyningskrise.
«Ugunstige værforhold»
Kort tid etter 24. februar 2022 ble Belgorod-regionen jevnlig utsatt for gjengjeldelsesangrep, men disse involverte hovedsakelig presise angrep på drivstoffanlegg, oljedepoter, bensinstasjoner og individuelle forsyningslinjer. Det tidligste og mest talende eksemplet var en brann på et oljedepot i Belgorod i april 2022. Slike angrep skapte logistikk- og drivstoffproblemer, men de førte ikke til store strøm- eller varmebrudd.
I 2023 og 2024 fortsatte dette mønsteret – det var nye branner ved drivstofflager, droneangrep på forsyningsanlegg og skader på individuelle noder, men Belgorods energisystem fortsatte å fungere mer eller mindre som vanlig. I motsetning til ukrainere som bodde på den andre siden av grensa trengte ikke lokalbefolkninga å følge planer for strømreservasjon, og de levde ikke dager i strekk uten strøm eller vann. Situasjonen for Belgorod-innbyggerne endret seg først mot slutten av 2025.
Fram til slutten av 2025 trengte ikke lokalbefolkninga i Belgorod å innrette seg etter strømreservasjoner, og de slapp å klare seg uten strøm eller vann i flere dager.
I fjor høst trappet den russiske hæren markant opp angrepene på ukrainsk infrastruktur, og Ukraina begynte å gjengjelde med samme mynt. På grunn av beliggenheten bare 30 kilometer fra grensa viste Belgorod seg å være Russlands mest sårbare storby. For første gang ramma angrepene ikke bare distribusjonsnettverkene, men også knutepunktene i sjølve energisystemet.
28. september førte et angrep på Luch-kraftverket i Belgorod til store strømbrudd for første gang. Ifølge den uavhengige avisa Astra traff fire HIMARS-raketter anlegget, ødela strukturer i gassturbinens installasjonsområde og satte fyr på stasjonens hovedbygning.
En annen rakett traff en elektrisk transformatorstasjon i landsbyen Blizhnyaya Igumenka i Belgorodsky-distriktet, og skada transformatorer og kraftledninger. Totalt ble mer enn 160 000 innbyggere i regionen uten strøm den natta. Strømleverandøren Rosseti sendte ut meldinger der de sa at strømbruddet var knytta til «ugunstige værforhold», mens Belgorodenergo-selskapet nevnte en «teknologisk forstyrrelse knytta til ekstern påvirkning».
For første gang snakka myndighetene i Belgorod offentlig om alvorlige skader på et energianlegg – ikke bare om «midlertidige forstyrrelser». Så, 5. oktober, etter en andre angrep på Luch-kraftverket, brøt det ut en brann på stedet, og Belgorod ble utsatt for strømbrudd som etterlot mer enn 40 000 mennesker uten strøm.
Ved årets slutt var Belgorods energisystem merkbart svekka. Transformatorstasjoner og termiske kraftverk opererte med begrensa belastning, og det var nesten ingen reserver igjen. Da flere energianlegg ble ramma samtidig natta til 8.–9. januar, ble 550 000 mennesker uten strøm i over en dag. Nesten like mange, ifølge lokale myndigheter, var uten oppvarming, og rundt 200 000 var uten vann- og avløpstjenester. I de påfølgende dagene fortsatte folk å klage over avbrudd i strøm, varme og vann, og bedrifter og foretak opererte under strenge restriksjoner.
Guvernør Gladkov kalte det som skjedde en «katastrofal situasjon» og advarte lokalbefolkninga om at de kanskje måtte evakuere hvis systemet ikke klarte å håndtere situasjonen. Han innrømmet at det ikke lenger ville være mulig å gjenopprette alt til «slik det var» og sa at regionen ikke var i stand til å løse problemet «100 prosent».
Belgorods guvernør Vjatsjeslav Gladkov innrømmet at det ikke lenger ville være mulig å tilbakeføre alt til «slik det var», og sa at regionen ikke var i stand til å løse problemet «100 prosent».
I januar fortalte ansatte i lokale energiselskaper til The Insider at situasjonen var enda mer alvorlig enn den så ut til å være utenfra. De sa at rakettangrep innen utgangen av 2025 hadde påført produksjonskapasiteten ved Belgorod- og Luch-varmekraftverkene store skader. Regionen hadde derfor begynt å få noe av strømforsyningen via hovedlinjer fra naboregionene Kursk og Voronezj.
«Foran oss ligger de tradisjonelt lave temperaturene i februar, og byens energisystem tåler det kanskje ikke. Når det gjelder strøm kan man fortsatt på en eller annen måte klare seg gjennom restriksjonene, men med varme er alt mye vanskeligere. Hvis det oppstår feil, må oppvarminga stoppes og vannet tappes ut, ellers vil rørene rett og slett sprekke. Reparasjonene vil ta uker eller til og med måneder», sa de.
«Det hjelper å tenke på at det er varmt på «vårt» Krim akkurat nå»
Kvelden 3. februar ble Belgorod ramma av et omfattende strømbrudd for andre gang på under en måned. Etter et missilangrep på transformatorstasjonene Frunzenskaya og Belgorod sto nesten hele byen og utkanten av byen uten strøm. Ute var temperaturen minus 22 grader celsius, og radiatorene i boligene begynte å kjøles ned raskt.
Etter de første strømbruddene begynte innbyggerne i Belgorod å forberede seg på framtidige strømbrudd. En pensjonist som bor i Kharkov Hill-området fortalte The Insider at hun etter strømbruddet i januar kjøpte LED-striper og batterier «slik at det i det minste ville være en måte å lyse opp leiligheten på». En annen byboer sa at barna hennes hadde tatt med seg en «vanlig, ikke elektrisk» vannkoker, sammen med en powerbank. Ekstra gensere, sokker, tøfler og tepper har blitt en nødvendighet.
Med konstant strømbrudd og usikkerhet som bakteppe, overlever lokalbefolkninga i Belgorod seg ikke bare med lommelykter og powerbanker, men også med sarkasme. Vi forbereder oss ved å pugge munnhell om kulda fra nettet, sier Belgorod-innbyggeren Jevgenij til The Insider – ironisk ment. «Det hjelper å tenke på at det er varmt på ‘vårt’ Krim akkurat nå. Jeg kan virkelig kjenne at nasjonen blir mer storslått.»
Livet i halvmørket
«Et annet problem er mørket», fortalte Svetlana (navnet er endra), en innbygger i byen Stroitel nær Belgorod, til The Insider . «Gatene våre, som de i Belgorod, er knapt opplyste. Biler kjører uten frontlys og fotgjenger-overganger er ikke opplyst. Folk prøver å bruke refleks fordi det har blitt farlig å krysse veien. Bare enkelte steder er opplyst, i nærheten av butikker eller noen bygninger. Utover det synker byen rett og slett inn i mørket om kvelden. Du går nedover gata, og ingen lys er på. Alt er slått av, og du får følelsen av at byen har dødd ut.»
Stroitel er et distriktssenter med ei befolkning på rundt 25 000, som ligger 27 kilometer nord for Belgorod. Fram til begynnelsen av dette året hadde det vært et relativt trygt sted. Ifølge Svetlana begynte innbyggere fra mer utsatte deler av regionen å flytte dit etter hvert som beskytninga intensiverte seg. Men etter angrepene 8.–9. januar opplevde innbyggerne i Stroitel strømbrudd for første gang.
«Lysene flimra og slukna, internett forsvant, og neste morgen var vannet også borte. Først var det fortsatt litt vann, så var det bare kaldt vann igjen, og i andre områder var det ikke noe i det hele tatt», sa Svetlana, og la til at mangelen på vann er det hun syntes var vanskeligst å holde ut med. «Den dagen var til og med matbutikkene knapt i drift. Pyaterochka var stengt halve dagen. Alle dro til Magnit, og hyllene der tømte seg raskt. Folk kjøpte alt de kunne», mintes hun.
Svetlana beskriver livet i den mørklagte byen som en «apokalypse», men legger til at «gradvis blir alt dette normen, folk venner seg til det.» Likevel, sier hun, føles livet i Stroitel langt mindre trygt enn det gjorde for bare en måned siden: «Folk prøver å ikke la barn gå ut på tur om kvelden. Det er mye militærpersonell i byen, og det øker frykten.
Folk prøver å unngå alle som bærer våpen.»
Svetlana bemerka også at langt fra alle beboere i private hjem har generatorer. «De er dyre. Myndighetene råder folk til å kjøpe dem, men mange har rett og slett ikke råd til det, men noen ganger spleiser naboer på å kjøpe en sammen. Men generelt er det å overleve under disse forholdene mer en personlig oppgave og utfordring for hver enkelt familie.»
Ifølge henne høres det stadig alarmerende lyder i byen. «Noen ganger kan du høre noe fly, en mekanisk summing over hodet, men ingenting er synlig på himmelen. Det blir skremmende. Du leser nyhetene og ser at et sted er en bil knust, et sted er en person skadet. Du prøver å søke ly, men ofte er det ingen steder å søke ly fordi det er glassfasader, bussholdeplasser og butikker rundt omkring. Det er også kommunikasjonsproblemer. Mobilt internett fungerer av og til. Du er ikke lenger sikker på om du vil kunne ringe, overføre penger eller sende ei melding. Alt må planlegges på forhånd.»
Det som skjer i Ukraina, inkludert i Kharkiv, diskuteres forsiktig blant hennes bekjente i Belgorod og naboer i Stroitel, sa Svetlana, og «bare med folk de stoler på. Folk er redde. Alle forstår at ett feil ord kan føre til problemer.»
Svetlana sa at hun ikke vet hva som vil skje videre. «Alt er mulig nå. Hvis infrastrukturen blir fullstendig ødelagt og strøm og vann forsvinner i lang tid, må vi dra et sted.» Men foreløpig, sa hun, prøver myndighetene å reparere skadene så raskt som mulig. «De prøver å gjenopprette strøm til hjemmene, ikke til gatene. Byen lever i halvmørke. Det er et kompromiss mellom overlevelse og et normalt liv.»
«Jeg stifta ikke familie for dette»
Vitalij (navnet er endra) fortalte The Insider at etter januarangrepene på byens energiinfrastruktur forlot han for godt Belgorod med kone og barn. I løpet av fire år med krig har familien to ganger reist for å bo hos slektninger i en annen russisk region, men de returnerte begge gangene i håp om at situasjonen ville stabilisere seg.
«Vi kommer bare tilbake når det er fred. Å leve under sirener og eksplosjoner, med den konstante risikoen for å bli stående uten strøm og varme, er ikke grunnen til at jeg stifta familie», sa han. Så lenge krigen fortsetter, vil Belgorod, etter hans syn, bare fortsette å «forfalle hen, som om desperanter suger livet ut av den».
Antallet innbyggere som har forlatt regionen etter krigens begynnelse er ikke nøyaktig kjent. Ut fra de lokale innbyggernes egen oppfatning av situasjonen har befolkninga i Belgorod falt med rundt en tredjedel.
Men offisiell statistikk viser et annet bilde. Seint i november 2025 sa guvernør Gladkov at bare 60 000 av Belgorod-regionens 1,5 millioner innbyggere hadde forlatt landet siden starten av fullskala-krigen. Han presiserte at anslaget var basert på antallet kansellerte obligatoriske helseforsikringer, som myndighetene ser på som én indikator på befolkningsutflytting. (Samtidig, ifølge beregninger fra Belgorodstat, forlot nesten 69 000 mennesker Belgorod-regionen bare i 2022–2023.)
Uansett hva det faktiske tallet måtte være, fortsetter de fleste innbyggerne i Belgorod-regionen å bo hjemme til tross for rakettangrep, missiler på avveie, strømbrudd og avstengninger av varme. Det vanligste svaret innbyggerne gir når de blir spurt om hvorfor, er noe i retning av: «Jeg har ikke mulighet til å dra. Mitt eneste hjem er her, jobben min er her, barna mine går på skole her, og mine gamle foreldre er her.»
Antidronenett i stedet for betongbeskyttelse
Ifølge militæranalytiker Ruslan Leviev, medgründer av den uavhengige etterretningsforskningsgruppa Conflict Intelligence Team (CIT) med åpen kildekode, blir Belgorod og innbyggerne i praksis brukt av Moskva som et element i landets luftforsvarssystem.
«For Kreml er det kritisk viktig at angrepene ikke når Moskva og andre politisk viktige sentre. Det som har ramma Belgorod-regionen siden februar 2022 anses ikke som kritisk på føderalt nivå. I tillegg til dette utnytter propagandaen det maksimalt og sier ‘se hvor ille de ukrainske væpna styrkene er, de angriper sivile.’»
Samtidig har det vært lite reell hjelp til regionen, sa Leviev. Dessuten gjennomfører ikke Russland de samme tiltakene som Ukraina gjør for å beskytte sine energianlegg:
«Ukrainerne har lært denne leksa fra tidligere vintre. De forsto at Russland ville komme til å angripe energisektoren hver eneste vinter framover. Som regel prøver de å forberede disse anleggene om våren, sommeren og høsten. De prøver å pakke inn mindre transformatorer på alle sider med sandsekker, og de bygger betongsarkofager for å beskytte større transformatorstasjoner slik at missiler ikke kan treffe dem. Ut fra det jeg så, var det eneste de [russerne] gjorde i Belgorod-regionen var å strekke ut antidronenett. De beskytter ikke mot missiler i det hele tatt. Forberedelsene var ærlig talt veldig svake.»
