Publisert på nettstedet T4P, 4. mars 2026. Av Serghii Okunev
Om livet i Nikopol, som de russiske okkupantene bruker som treningsområde for dronepiloter.

Før fullskala-invasjonen hadde Nikopol ei befolkning på over 100 000 personer. Kystområdet ved Dnepr-elven var et feriested, og Zaporizjzja kjernekraftverk lå en halvtimes kjøretur unna, sjøl med offentlig transport. I dag befinner Nikopol seg direkte i frontlinja; frontlinja her går langs elva, og fiendens posisjoner på venstre bredd av Dnepr ligger bare 3–5 kilometer fra byen.
I 2025-2026 ble begrepet «Killzone» kjent også utafor militæret. På grunn av en økende mengde av angreps- og rekognoserings-UAVer (droner) og synkende kostnad for å produsere dem, har området innafor 20 kilometer fra frontlinja blitt en svært farlig område, hvor fiendtlige FPV-er angriper nesten alt innafor rekkevidde. [FPV-drone → du ser live-video fra kameraet på dronen gjennom briller eller skjerm, som om du flyr sjøl]

Hele territoriet til Nikopol, en stor by med boligområder med høyblokker, er nå innafor rekkevidde ikke bare for russiske FPV-droner, men også artilleri. Granatkastere kan til og med beskyte kystområder. Daglige rapporter fra lokale myndigheter registrerer dusinvis, ofte over hundre, angrep per dag.
Det som er spesielt kynisk, er at de russiske okkupantene bruker Nikopol som treningsområde for UAV-piloter. Journalistiske undersøkelser og ukrainske etterretningsrapporter hevder at treningssentre til og med på befinner seg på området til Zaporizjzja kjernekraftverk. Okkupantene bruker effektivt dette høyrisiko-anlegget som et skjold for pilotene sine, vel vitende om at de ukrainske forsvarsstyrkene ikke kan gjennomføre massive angrep på stasjonens territorium.

Den vanlige observatør kan finne det overraskende at russerne ikke engang skjuler sine egne forbrytelser. For eksempel, den 15. februar publiserte Dmitrij Rogozin, en russisk nynazist, tidligere direktør for Roscosmos og leder for «Tsarens Ulver», en video på sin Telegram-kanal som viste en russisk drone som angrep Nikopol. Rogozin sier rett ut at dette er en «test» for et av okkupantenes treningssentre for droner. Videoen viser et angrep på en sivil bygning uten tegn til militær tilstedeværelse, men Rogozin hevder likevel at «testen er bestått».
Flere andre Telegram-kanaler knytta til russisk propaganda eller militære enheter publiserte også opptak av angrep på Nikopol, og kalte byen et «treningsområde».
Til tross for daglige droneangrep, artilleribeskytning og til og med styrte bomber, fortsetter den sentrale delen av Nikopol å blomstre. Kollektivtransporten er i drift, kafeer og restauranter er åpne, og folk kan sees i køer i hovedgatene, til tross for «trusselen om artilleribeskytning» som dundrer fra høyttalere i nærheten. Det er tydelig at folk de siste fire årene har blitt vant til å leve sjøl under disse forholda.

Bildet er helt annerledes i områdene som ligger nærmere elvebredden, eller på den på motsatte siden av elvebredden, som er okkupert av russerne. Disse områdene er vanskelige å nå, ikke bare med transport, men også til fots. Historiske bygninger og private hjem som lå nært de vakre strendene, er nå 70–80 % ødelagt, ifølge observasjoner. Disse kystområdene i byen er de farligste. Under aktive angrep, som vanligvis skjer i fint, solrikt vær, kan ikke engang nødetater få tilgang til disse områdene.

På grunn av nærheten til fiendens posisjoner ankommer russiske droner raskt, noe som gjør det nesten umulig å oppdage eller svare i tide. Situasjonen med artilleri-beskytning er enda verre. Vanligvis kan man høre den karakteristiske lyden av et skudd, det militæret kaller «utgang», etterfulgt av noen sekunder til flere minutter før granaten treffer, avhengig av avstanden mellom våpenet og avfyringspunktet. I Nikopols kystområder kan lyden av «utgangen» og granatens ankomst komme samtidig eller med en forsinkelse på bare 1–3 sekunder. Dette gjør det nesten umulig å reagere på fare eller å finne ly.
Mange mennesker lever fortsatt under disse forholda i et av Ukrainas farligste områder. Myndighetene oppfordrer dem til å evakuere til tryggere deler av byen. Flere hevder imidlertid at dagens evakueringsforhold og myndighetenes sosiale støtte er utilstrekkelige, noe som gjør at de fortsatt befinner seg i fare. Politienheter gjennomfører spesialoperasjoner for å bistå de som har bestemt seg for å evakuere. Russiske droner angriper alle mål, inkludert evakueringskjøretøy. Å redde folk fra disse områdene blir stadig farligere.

I tillegg til de åpenbare truslene – beskytning og droneangrep – står kystregionen også overfor alvorlige problemer med forsyningstjenester. Fienden retter seg jamnlig mot transformatorer og distribusjonsstasjoner. Noen hjem kan være uten strøm i 10 til 20 dager. Dette skyldes også fiendens målretta angrep på mannskaper som utfører reperasjoner på energi-installasjoner. Sivile arbeidere som reparerer elektrisitet, gass og andre forsyninger er også et prioritert mål.
Bare vinteren 2025-2026 angrep fienden gjentatte ganger mannskaper fra energiselskapet DTEK, spesielt kjøretøyene deres, med droner. Å komme inn i kystområdet for reparasjonsarbeid uten å møte en fiendtlig drone er nesten umulig. Utstyr og personell fra Statens nødetater, ambulanser og andre tjenester er også jamnlig utsatt for angrep.

Dessverre er Nikopol bare det siste eksempelet på Russlands kriminelle «safari»-taktikk. Mange kjenner til denne taktikken på grunn av russiske angrep på Kherson. Situasjonen i denne byen er lik: fronten er delt av Dnepr-elva, fiendens posisjoner er svært nære, og okkupasjonsstyrkenes droner og artilleri angriper alle i hele byen.
«Menneske-safari» er et klart eksempel på en krigsforbrytelse. Dette ikke bare et angrep på et sivilt mål eller innbygger i Kherson og Nikopol; det er den russiske hæren som har utvikla en samordna taktikk, infrastruktur og strategi for å terrorisere sivile og gjøre fredelige byer til «spøkelsesbyer». Samtidig er det viktig å presisere at aktive fiendtligheter har opphørt både i Kherson eller Nikopol etter 2023, ukrainske tropper rykker ikke fram, og frontlinja forblir stabil. Okkupasjonsstyrkenes terror er utelukkende retta mot innbyggerne.
