Publisert på nettstedet Important Stories, 3.mars 2026. Av Polina Uzhvak, Lena Lemyasova og Olga Churakova
Hva vi vet om studentrekrutteringskampanjen og hvordan man kan unngå den.
Siden desember 2025 har det pågått en tvangskampanje ved russiske universiteter og høyskoler for å få studenter til å verve seg til militæret. I starten var den aggressive rekrutteringa rettet mot unge menn som sakket akterut i studiene. I slutten av februar begynte de imidlertid å tilby hvem som helst (til og med jenter) å bli med i krigen.
For tida har minst 83 universiteter og 24 høyskoler i 36 regioner i Russland og det annekterte Krim-området slutta seg til rekrutteringskampanjen i en eller annen form. Dataene er levert til IStories av Timur Tukhvatullin, en forkjemper for utdanningsrettigheter, og Get Lost-prosjektet. Echo-prosjektet har også satt sammen ei lignende liste.
Kampanjen strakte seg over hele landet, fra Kaliningrad (Det baltiske føderale universitetet i Immanuel Kant ) til Vladivostok (Det føderale universitetet i Det fjerne østen ). Noen universiteter har fått målkvoter for antall studenter som skal sendes til krig. I februar planla for eksempel Det føderale universitetet i Det fjerne østen å sende mer enn 30 studenter til militæret, og ved Plekhanov University of Economics ble gruppelederne i et av fakultetene instruert til å rekruttere to studenter per måned. Ved Tomsk State University of Architecture and Building oppretta de et spesielt kontor for å sikre at militærkvotene ble overholdt.
Direkte press brukes ikke for øyeblikket, og så langt er det noe av et unntak: den eneste bemerkelsesverdige saken involverte rektoren ved Novosibirsk Transport Technologies College, som anklaget studenter for «feighet» for deres manglende vilje til å gi livet sitt «for fedrelandet».
Ved det russiske teknologiske universitetet (MIREA) har studentene som har falt etter i sine siste år blitt sendt én etter én til rekrutteringskontoret. Rekruttererne prøvde å overtale dem om at det å signere en kontrakt var deres eneste sjanse til å unngå å bli utvist fra universitetet, fortalte en av studentene til IStories. Universitetsadministrasjonen sa ikke fra til studentene om mulighetene til å ta eksamenene de hadde strøket på, på nytt, og trua med å utvise de som nekta å signere militærkontrakten. Etter mediedekninga informerte universitetet studentene om mulighetene til å ta eksamenene på nytt, men fortsatt å ringe studentene og oppfordre dem til å bli med i militæret.
Noen ganger blir også lærere og professorer pressa av administrasjonen. «En av kollegene mine ble sint og sa til sjefene: ‘Dere vet hva målet er. Dere vet at vi har skylden hvis noen av dem signerer kontrakten. Det er i bunn og grunn vi som sender dem inn i dette tullet [dvs. krigen – red.].’ Administrasjonen svarte at vi ikke hadde noe valg fordi vi jobber i en statlig institusjon, og ordren ‘kom ovenfra’. De sa: ‘Hvis dette ikke er i samsvar med deres moralske prinsipper, så kunne man slutte i jobben», fortalte en lærer ved et av Moskvas høyskoler til IStories .
All rekruttering skjer i tråd med Forsvarsdepartementets retningslinjer: Studenter tilbys å signere en ettårskontrakt for å tjenestegjøre i de nye UAV-styrkene. De kan ta et friår og jobbe som dronepilot langt fra frontlinja,, få millionlønn, og deretter raskt vende tilbake til studiene – med mulighet for statlig finansiert utdanning i stedet for å betale sjøl.
Rent juridisk er ingen av disse løftene – bortsett fra betalingene – garantert. På papiret ser vilkårene ut som for vanlig storm-infanteri, ofte omtalt som «kanonføde». Taktikken med å bruke store mengder utrente soldater i angrep, i håp om å tømme ukrainsk ammunisjon, har blitt mye brukt av russiske kommandanter under krigen.
I et intervju med IStories understreker mange studenter at praktisk talt ingen ved universitetene og høyskolene deres tror på det som står i propagandabladene. Likevel rapporterer noen utdanningsinstitusjoner allerede at de første studentene har verva seg til kamp. Kutafin, Moskvas statlige juridiske akademi, «har sendt de første studentene til tjeneste i dronestyrkene», skrev Viktor Blazheev, universitetets rektor og Vladimir Putins fortrolige venn. «Jeg kan se de store mulighetene for framtida og en en fantastisk karrieremuliget», sa en student ved Nizhnekamsk polytekniske høyskole da han forklarte sin beslutning om å signere en kontrakt. En student ved Volzhsky-avdelingen av Moskvas krafttekniske institutt sa at hans beslutning om å «ta et friår fra skolen, hjelpe moderlandet med å beseire fienden og returnere til sin plass på universitetet om et år» ble støtta av både foreldrene og kjæresten hans. Blant studentene som bestemte seg for å gå i krig var to brødre fra et universitet i Volzhsky.
Studenter fortalte IStories hvordan de klarer å passivt motstå tvangen, og advokater delte råd om hvordan man kan forsvare sin rett til å fullføre utdanninga og unngå militærtjeneste, hvis skoleadministrasjonen prøver å få en til å stryke på eksamenene for å få dem verva.
«Det er viktig å dokumentere tvangen.» Hvorfor studentkontraktene i militæret er svindel og hvordan man lovlig kan motstå press
I februar publiserte nettsidene til flere regionale utdanningsinstitusjoner standardvedlegg for kontrakter for dronestyrker . Disse dokumentene avslører hvordan de faktiske tjenestevilkårene vil avvike fra det agitatorer, rekrutterere og skoleadministratorer hevder.
Advokater fra Movement of Conscientious Objectors (stoparmy.org) undersøkte ordlyden i kontraktsvedlegget og konkluderte med at det å signere en kontrakt mens man er på skolen ikke formelt beskytter noen mot å bli tvangsoverført til angrepsinfanteriet.
For eksempel strider løftet om at en studentkontrakt bare skal vare i ett år imot Vladimir Putins mobiliseringsdekret av 21. september 2022, som fortsatt er gyldig. Det betyr at kontrakten ikke utløper før Putins dekret erklæres ugyldig.
«Å ikke la studenter ta eksamen på nytt er et lovbrudd«
Samtidig kan det ikke utelukkes at Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i framtida kan komme til enighet og faktisk utforme et spesielt program for studenter, forteller Sergey Krivenko, lederen for menneskerettighetsgruppa «Citizen. Army. Law» , til IStories.
» Svært ofte starter de ei ulovlig ordning og finner seinere en måte å legalisere den på. Slik var det også med helårig verneplikt. I lang tid kalte de folk inn til sesjon før sjlve innrykket starta. Vi mente det var et brudd på reglene, men nå er det blitt legalisert. Foreløpig er det likevel slik at å signere en kontrakt er en enveisbillett. Presidentdekretet gjelder fortsatt, og man kan ikke si opp så lenge det er i gyldig,», sier advokaten.
«Garantien» om at studenten skal tjenestegjøre i drone-avdelinger, langt unna frontlinja, blir også ugyldiggjort av ordlyden i kontraktsvedlegget. Advokatene fra «Bevegelsen for Samvittighetsnektere» påpeker at Forsvarsdepartementet forbeholder seg retten til å overføre en ny kontraktør til en annen grein, eller kategori av tropp, hvis personen ikke er egna for jobben som UAV-pilot. Med andre ord er det kommandørene som vil bestemme den tidligere studentens kamprolle, og det gjøres ikke før kontrakten er signert, men etter, når kontrakten allerede er umulig å avslutte.
I tillegg garanterer verken tillegget eller den eksisterende loven at studentene vil få studere gratis etter militærtjenesten. Det finnes heller ingen lovgivning som garanterer opptak, uten konkurranse, til et statlig finansiert mastergradsstudie- eller et videreutdanningsprogram for disse studentene.
Timur Tukhvatullin, en forkjemper for utdanningsrettigheter:
— Noen studenter får ikke muligheten til å ta eksamen på nytt og får beskjed om at alternativet til å signere en kontrakt er utvisning.
Å ikke la studenter ta eksamen på nytt er et brudd på loven. I følge loven må studentene få to forsøk på å ta eksamen på nytt. Den første nye eksamenen vil skje med professoren som administrerte den første eksamenen eller testen. Den andre nye eksamenen er med en kommisjon bestående av flere lærere. Kun hvis studenten ikke består kommisjonens nye eksamen, kan vedkommende bli utvist.
Og det skal være en ordentlig ny eksamen, der de ikke prøver å stryke deg med vilje og holder seg til temaet. Hvis det skjer brudd på reglene under den nye eksamenen, kan man klage – og det må gjøres samme dag.
Hvis de ikke tillater deg å ta eksamen på nytt, bør du kontakte Rosobrnadzor [russisk føderalt organ med oppgave å føre tilsyn med og kontrollere nasjonal utdanning og vitenskap – red.] og påtalemyndigheten. Hvis de ikke hjelper, kan du gå til retten. Dette er grunn nok til å iverksette administrative skritt for hindring av utdanning, og i noen tilfeller kan det være ei straffbar handling som misbruk av offentlig myndighet.
Det er viktig å dokumentere tvangen: det kan gjøres ved å bruke en stemmeopptaker eller ta skjermbilder av chatmeldinger.
For øyeblikket kjenner vi ikke til noen tilfeller der et universitet har utvist en student ulovlig. Det er viktig å huske at hvis du har hatt to kontinuasjonsprøver og de ikke lyktes, kan du bli utvist ved lov. Men sjøl i dette tilfellet bør du ikke signere kontrakten.
«Å skremme studenter ved å si at militæret er uunngåelig.» Studentenes erfaring
Alexander (alle navn er endra — red.), Bauman Moskvas statlige tekniske universitet:
– De sa at det ville bli et møte for de studentene som ikke klarte å fullføre. Jeg forsto at de ville prøve å overtale oss til å signere kontrakter. Omtrent hundre personer fra hvert klassetrinn var samla.
Møtet ble ledet av ansatte ved rekrutteringskontoret. En av dem begynte å skremme studentene ved å si at militærtjeneste er uunngåelig, at alle måtte tjenestegjøre, og oppfordra til og med jentene til å bli med. Fire personer var interessert i kontrakten og ble sendt til rekrutteringskontoret.
Jeg tviler på at kontrakten faktisk vil vare i bare ett år. Jeg tror det å love folk en formue for et års tjeneste bare er en måte å lokke dem inn på.
Klassekameratene mine og jeg diskuterer ikke dette [krigen – red.], vi bare tuller med det på en mørk måte. Ideen om å sende unge studenter til «Spesialmilitæroperasjonen» (en eufemisme introdusert av den russiske regjeringa for å juridisk beskrive den russisk-ukrainske krigen – red.) er forferdelig. Jeg ser ingen aktiv og åpen støtte til «Spesialmilitæroperasjonen» blant min jamnaldrende eller ved instituttet generelt. Jeg er ikke bekymra for disse møtene, men jeg liker absolutt ikke disse planene. Så lurer folk på hvorfor befolkninga synker.
Ruslan, Likhachev Moskva teknologiske høyskole:
— Alle sisteårsstudenter ble innkalt til et obligatorisk hastemøte i aulaen. Halvparten møtte likevel ikke opp.
Ingen trodde på disse løftene; alle forsto hva som foregikk. Det finnes folk med slektninger i de væpna styrkene som skulle ha blitt dimittert for to år siden, men kontraktene deres forlenges automatisk hvert år. Ingen tror på dette prosjektet.
Til slutt ba de oss signere papirer som skulle bekrefte om vi skulle fortsette studiene, jobbe innen feltet vårt eller verve oss til militæret. Direktørens stedfortreder sa at landet vårt ikke trenger folk som bare vandrer rundt uten noen mål og at det bare finnes to alternativer: enten slåss eller studere.
De satte opp et rom på et separat kontor hvor man kan fly en drone på en simulator. De tilbød et tredagers kurs på en eller annen politihøyskole. De sa at ingen ville bli satt på noen lister der, at det bare var som en paintballkamp og dronetrening.
Neste dag samla de oss igjen. De lovet å fortelle oss om praksisplassen, men til slutt inviterte de oss til å jobbe i en eliteenhet. De delte ut informasjon om «spesiell type offentlig tjeneste» og «arbeid i sentrum av Moskva uten å delta i militære operasjoner eller bli sendt noe sted». Flere personer henvendte seg til rekruttereren for å spørre om noe av dette, men jeg vet ikke om de meldte seg på eller ikke.
Stepan, Russisk teknologisk universitet (MIREA):
– Vi skulle egentlig få ta ny eksamen. Først sendte læreren informasjon om det, men seinere sa han at den var avlyst. Ordren kom «ovenfra»: Ikke la dem ta ny eksamen. De sa: «Vi venter ikke på dere, dere får ikke tillatelse til å ta den på nytt, så gjør hva dere vil.»
Viserektoren ba oss gå til rom 212 og finne ut hva vi kunne velge mellom. Det hang en plakat om kontraktstjeneste i militæret foran døra, noe som gjorde meg nervøs.
Det var kamuflasjenett i rommet og en bærbar PC som viste dronevideoer av folk som ble sprengt i lufta. En mann som satt der presenterte seg ikke. Han hadde ingen rangtegn og var i sivile klær. Jeg hadde ikke sett ham på universitetet før.
Han skrev ned detaljene mine og sa at jeg ikke hadde noen sjanse til å ta eksamenene mine på nytt, og at jeg enten kunne signere en kontrakt med Forsvarsdepartementet og dra for å operere droner, eller så ville jeg bli sendt for å tjenestegjøre i hæren. Med kontrakten ville jeg få betalt og bli hedra som en «helt». Han prøvde å overbevise meg om at kontrakten bare ville vare i ett år. Men jeg vet at de ikke lar noen slippe lett.
Mange gutter på universitetet er veldig bekymra. Noen sitter mest ved datamaskinene sine og har lite sosialt liv. Først legger studieadministrasjonen press på dem, og så folkene fra rom 212. Ingen av vennene mine har signert noe, men det er et så følsomt tema at nesten ingen snakker om det.
Etter oppstyret i nyhetene tillot de kontinuasjonseksamen igjen, men folk blir fortsatt innkalt til dette rommet.
Igor, Det føderale universitetet i det fjerne østen :
– Det er faktisk et kvotekrav [på 32 personer per måned]. Men takk Gud for at det ikke er noe press for å signere disse kontraktene.
De truer oss ikke med utvisning fra universitetet, men de har forkorta perioden for kontinuasjonseksamen. Nå er fristen 12. mars, mens den pleide å være ei uke eller halvannen uke seinere.
«Det er greit at du kanskje er lei av å studere«
Stemninga er trykkende. Mange studenter liker det ikke, og alle forstår hvor absurd det er, men ingen vil si det direkte, som du forstår. Jeg har ikke møtt noen aktive støttespillere for «Spesial militæroperasjon» ved universitetet, og jeg tviler på at de i det hele tatt eksisterer.
Når man ser på kvotetallene, blir det tydelig at heller ikke rektorkontoret forventer at store mengder studenter vil signere kontrakter.
Studentene forstår generelt at de kan bli sendt til frontlinjene, og at de faktisk ikke vil få lov til å si opp kontraktene sine etter et år.
Sveta, Ural statlige akademi for visuell kunst og arkitektur:
– Universitetet vårt har utelukkende kreative hovedfag, og det overveldende flertallet av studentene er kvinner. En gutt jeg kjenner legger ikke skjul på at han vil gjøre hva som helst for å unngå å bli innkalt til hæren, og i enda større grad for å slippe å dra i krig.
For to år siden ble det holdt en lignende kampanje, men den ble gjennomført mer diskret: de sendte ut invitasjoner til et «obligatorisk arrangement» uten ytterligere detaljer.
Klasskameraten min, som gikk på det første gang, sa at de snakka til dem slik: «Det er greit om du er lei av å studere.» Din førsteprioritet bør være å stå på egne bein. Vi tilbyr deg muligheten til å tjene penger og få et miljøskifte. Du kan gå tilbake til studiene når som helst, etter å ha tjent din plikt overfor moderlandet.»
Klassekameraten min sa at til slutt ville to eller tre karer henvende seg til ververne med spørsmåla sine. På den tida, i 2024, snakka ingen om dronene; de tilbød bare studentene å tjene penger på litt «enkelt arbeid».
Denne gangen forsto seniorstudentene hvorfor de var samla, og noen av dem boikottet møtet. I ei annen gruppe ble noen interesserte. De beskrev planene slik: «Det er bare et år, og de gir deg tre millioner rubler (omtrent 40 tusen USD) med en gang, du kan gjøre hva du vil med det.»
Med færre valgmuligheter etter bachelorgraden begynner noen virkelig å vurdere å ta dette steget. Foreleserne forteller at det ikke vil være noen statlig finansierte muligheter for å få en mastergrad. Antall programmer krymper: instituttet vårt har mista mer enn fem masterprogrammer. De som er igjen gir deg ikke tilgang til en jobb i bransjen.
De som betaler for utdanninga si og som hadde håpet på å få en statsfinansiert mastergrad, ser veldig frustrerte og skuffa ut. Dette inkluderer klassekameraten min, som hadde regna med å få plass på et mastergradstudie for å beholde mulighet til å utsette militærtjenesten på grunn av studiene.
Hvis vi skulle si noe som generelt karakteriser de aller fleste studenter ved universitetet, har det det siste året blitt tydeligere hvem som er uenige i uttalelsene og forespørslene som dekankontoret retter til studentene. Alle som inntar sjøl den minste militaristiske holdning, får stort sett negative reaksjoner. Ingen har lasta ned MAX-appen (en statskontrollert meldingsapp som skal erstatte de mer populære Telegram og WhatsApp, som skal forbys – red.), og administrasjonen har ennå ikke tatt på seg oppgaven med å «omskolere» oss.