Publisert på nettstedet til Solidarity Collectives, 16. mars 2026
Olexander «Vampyr» – en antifascist, en kriger og en kamerat – er blitt drept ved frontlinja.
Dette er et smertefullt tap for vennene hans, kameratene og alle som kjente ham eller som møtte ham i den felles kampen.
Nedenfor deler vi noen minner om hva slags person han var, hans livsreise og hvordan han vil bli husket.
«Zhulik»:
Jeg ble litt bedre kjent med Sasha da jeg sjøl var med i bevegelsen. Det viste seg at han var venn med en av mine aller næreste venner. Han utdanna seg til ambulansearbeider, og jeg tror det også sier mye om ham. Til tross for hans strie personlighet, ville han alltid det beste for folk, ville hjelpe dem.
Så dro han til Krim, og kontakten vår ble kutta en stund, men da krigen brøt ut for fullt, var han aktiv der på Krim også – han hata imperiet og ville at det skulle gå under!
Jeg husker at Sasha alltid var en veldig idealistisk person, som så på verden, som oss alle, gjennom et prisme av trass og anarkisme. Han trodde alltid at alle mennesker er like og at det ikke finns noen forskjeller. Han var veldig rask til å stille opp hvis noe skjedde, så jeg ble ikke spesielt overraska over at han hadde returnert til Ukraina for å kjempe mot okkupantene. Sjøl om han elska havet høyt og hadde en drøm om å bo der, slappe av og, viktigst av alt, kjempe!
Vi skal hevne deg, Sasha; vi skal gjøre ideene dine til virkelighet, vi skal ødelegge det russiske regimet, og alle mennesker skal endelig være like mye verdt. Det skal ikke være noen guder, ingen herrer, ingen bøddel.
Hvil i fred, Vampire; vi skal la dem blø ut til din ære!
Olexander «Vampyren» var en mann som brukte hele sitt korte liv på å kjempe mot nazisme og fascisme i alle former.
Nesten hver gang vi møttes, var det ledsaget av anti-establishment kaos – samtaler, krangler, planer og sinne mot en verden bygget på undertrykking og løgner. Han var en av de få menneskene som var fullstendig hengiven til sine ideer, og denne hengivenheten var tydelig i alle aspekter av livet hans.
Til tross for sin komplekse natur var Olexander en virkelig godhjerta mann. Han kom alltid folk til unnsetning og hjalp til på alle måter han kunne, uten å forvente noe tilbake.
Med starten på fullskala invasjonen av Ukraina nekta Olexander å akseptere imperialistiske overgrep og slutta seg til partisanmotstanden [på Krim]. Som et resultat av dette ble han tvunget til å flykte fra halvøya.
Han returnerte til Ukraina og verva seg umiddelbart uten å tvile. Han var ikke redd for å miste alt og var ikke redd for kampen, for alt han trengte var sin overbevisning.
Han var en anarkist, anti-autoritær forkjemper, poet og en veldig god venn. Vi vil savne deg. Minnet om deg vil leve videre for alltid i våre hjerter.
Fra Olexanders venner.
Du falt i kamp og kom hjem på skjoldet