Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 19. mars 2026. Av Halya Coynash
Sjøl om det er en lang vei å gå, setter dette en enormt viktig presedens, om forhåpentligvis vil bli lagt merke til av de som er involvert i arbeidet på okkupert territorium for aggressorstaten.

Warszawas kretsrett ga sitt samtykke 18. mars til utlevering av den russiske arkeologen Alexander Butyagin til Ukraina , hvor han er anklaga for ulovlige utgravninger på det okkuperte Krim. Dommer Dariusz Lubowskis kjennelse er ikke endelig, ettersom Butyagins advokat, Adam Domański, allerede har sagt at en anke vil bli inngitt. Retten ble videre kun spurt om Butyagins utlevering kunne skje til Ukraina, og avgjørelsen om hvorvidt han skal utleveres er til sjuende og sist opp til Polens justisminister. Dette er likevel en seier for Ukraina og setter også en viktig presedens. Som Butyagins advokat også erkjente, var ikke retten overbevist av argumentene deres, som inkluderte påstanden om at Butyagins liv ville være i fare hvis han ble utlevert til Ukraina, og at han ikke ville få en rettferdig rettssak i en ukrainsk domstol.
Presedensen hadde blitt tydelig kommentert etter Butyagins arrestasjon tidlig i desember 2025. Innen utgangen av januar 2026 hadde Russlands «departement for vitenskap og høyere utdanning» rådet utdannings- og forskningsinstitutter om at deres ansatte nøye burde vurdere om de burde reise til det det nåværende russiske regimet anser som «uvennlige land».
Aleksandr Butyagin (f. 1971) er anklaga av Ukraina for å ha utført utgravningsarbeid på et sted av ukrainsk kulturarv, nemlig Myrmēkion. Dette en gammel gresk koloni grunnlagt i første halvdel av det sjette århundre i det som nå er Kertsj på Krim. Dette har skjedd uten nødvendig tillatelse (i henhold til artikkel 298 § 4 i Ukrainas straffelov) og for å ha forårsaka delvis ødeleggelse av området. Varselet om krigssanksjoner, innført av Ukraina, påpeker at han i 2022 ledet en ekspedisjon som fant og ulovlig beslagla for Russland tretti gullmynter, hvorav 26 var prega med navnet til Aleksandr den store, og 4 var prega under hans bror Filip II Arridaeus’ regjeringstid.
Butyagin ble informert om anklagene tilbake i november 2024 og snakket avviste dem i et intervju med den russisk-kontrollerte avisen RIA Novosti. Han uttrykte «overraskelse over at påtalemyndigheten i Kyiv, på et så vanskelig tidspunkt for Ukraina, skulle engasjere seg i det han kalte «forfølgelse av arkeologer».
Butyagin har visstnok vært involvert i utgravninger på Myrmēkion siden 1999. At han hadde gjort det lovlig før Russlands invasjon og annektering av Krim i 2014, endrer ingenting. Som seniorforsker ved det viktigste av Russlands statlige kunstmuseer fortsatte han å utføre slike arkeologiske utgravninger uten å få tillatelse fra Ukraina og uten å reise, som påkrevd, til Krim fra fastlandet. Han ville absolutt ikke ha fått en slik tillatelse, men det er nettopp fordi han utførte utgravninger for okkupasjonsstaten og ulovlig brakte gjenstander fra Ukrainas kulturarv til Russland.
Butyagins forsvar nekta ikke for at arkeologen, ikke hadde fått tillatelse fra Ukraina, noe som er påkrevd, men bestrider skaden. Slike spørsmål er uansett en sak for rettssaken i Ukraina, og ikke for ei utleveringshøring. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan Butyagins kunne bestride tapet av Ukrainas egne gjenstander for Ukraina gjennom en slik effektiv plyndring.
Butjagin sitter i varetekt og er utvilsomt forsiktig med hva han sier. Moskva har vært langt mindre forsiktige. I sin aggressive kritikk av Polen for å ha arrestert Butjagin, hevda de at Butjagin hadde utført utgravninger på det de kalte «en umistelig del av den russiske føderasjonen». Det er utenkelig at Butjagin, da han var trygt tilbake i Russland, sjøl uttalte seg på noen andre måter. Han ville ikke ha beholdt sin ledende stilling ved Eremitasjen uten å aktivt gjengi aggressorstatens standpunkter når det gjelder Krim, og han ville heller ikke ha blitt involvert i å organisere en ekspedisjon til Kertsj, på oppfordring fra den russiske lederen Vladimir Putin.
På alt ukrainsk territorium som har blitt ramma av russisk okkupasjon, har Russland brutt folkeretten ved å grave ut, «renovere» og ofte plyndre steder av ukrainsk kulturarv. På Krim har det forårsaket så mye skade at Khans palass i Bakhchysaraj, som var på UNESCOs foreløpige verdensarvliste, ikke har noen sjanse til å få den verdensarv-anerkjennelsen det utvilsomt fortjente.
Skadene på Chersonese nær Sevastopol , som er et av UNESCOs verdensarvsteder, har ikke vært mindre ødeleggende. I sin rapport om anklagene mot Eremitasje-arkeologen påpekte Ukrainas statsadvokat at Russland ikke bare utførte ulovlige utgravninger som forårsaket stor skade på steder av ukrainsk kulturarv. De utførte også «ulovlig restaurering av slike steder for å forvrenge Krims historie og proklamere sitt [antatte] «russiske element»».