Hvordan Russlands historietimer i skolen omskriver Stalin, Gorbatsjov og krigen i Ukraina

Publisert på nettstedet Meduza, 24. mars 2026. Kilde: Meduza

Alexey Mayshev / RIA Novosti / Sputnik / Profimedia

Siden 2023 har historieundervisning på russiske videregående skoler blitt gjort fra ei standardisert lærebok, med hovedforfatter Putins assistent Vladimir Medinsky. Skaperne har ikke lagt skjul på at hovedmålet deres er å «fremme patriotisme». Fra september 2026 vil alle skoler gå over til den samme lærebokserien, med start i femte klasse. I et  intervju med den russiske avisa Kommersant diskuterte Vladislav Kononov, prosjektets eksekutivsekretær og en tjenestemann i presidentadministrasjonen, tankegangen bak det. Meduza har oversatt noen av hans mer bemerkelsesverdige uttalelser til engelsk.

Om bakgrunnen for ei samla lærebok

«En enkelt, standardisert lærebok danner grunnlaget for en felles samfunnsidentitet. Det finnes ingen alternativ historie, akkurat som ingen av oss har – eller kunne hatt – andre foreldre. Du kan reflektere og stille spørsmål. Men hvis du begynner å forakte landets fortid, har du ingen framtid som dets borger.»

Om læreboka har feil

«Læreboka vår har fått en omfattende gjennomgang. Tre institutter fra Det russiske vitenskapsakademiet har undersøkt den, og utdanningsdepartementet har gjennomført sine egne evalueringer. Det som skjer nå er i praksis en landsdekkende prøvefase: vi samler inn tilbakemeldinger, noe som er en normal del av prosessen. Lærebøker forbedres stadig – slik har det alltid vært i alle fag.

Det har ikke kommet mange kommentarer fra lærerne. Dokumentet som samler tilbakemeldinger på læreboka for niende klasse er bare på 15 sider. Prosessen er, på en god måte, uendelig, siden det alltid vil komme bemerkninger flere omganger. Men det er ingen faktiske feil i lærebøkene.»

Om kritikk av læreboka

«Lærebøker for 10.–11. trinn ble åpent og aggressivt kritisert bare av «utenlandske agenter». Det har vært gledelig å se [reaksjonene deres]: for én gangs skyld forsto de umiddelbart at massespekulasjonene om historiske emner er i ferd med å ta slutt. Jeg kjøper ikke ideen om at de som er inne i Russland rett og slett var redde for å kritisere.»

Om Stalin

«Undertrykking kan ikke rettferdiggjøres under noen omstendigheter. Men vi bør prøve å forstå hvorfor det skjedde, hva som drev det, og hvilke konsekvenser det fikk. Det er ingen «forherligelse» av Stalin i læreboka, slik noen «utenlandske agenter» har hevda. Det er bare det at for første gang inkluderer ei lærebok for 10. klasse biografien hans og hans rolle i historien. På 1990-tallet virka det som om det sovjetiske folket hadde vunnet andre verdenskrig uten en øverstkommanderende. Han ble, på skamfullt vis, holdt ute av bildet. Det gjorde vi ikke.

Vi er for et objektivt og balansert syn på historien – inkludert kontroversielle skikkelser som Stalin. [Stalins hemmelige politisjef Lavrentij] Berija er ikke oppført blant seiersmarskalkene fordi han ikke har blitt rehabilitert. Stalin, derimot, ble aldri stilt for retten i løpet av sin levetid.»

Om Vladimir den store

«At læreboka ikke nevner at Vladimir drepte broren sin, er ikke å overse historien. Man må tenke på publikums forståelsesnivå. Hvis sjetteklassinger blir introdusert for prins Vladimir som brodermorder, er det det som vil bli husket av dem – ikke at han døpte Rus’.

Det viktigste prins Vladimir gjorde har ingenting å gjøre med de negative episodene i livet hans. Hadde han ikke valgt ortodoksi, ville det ikke ha eksistert noen gammelrussisk stat. Ideelt sett ville man fortalt alt om alle, men plassen i ei lærebok er begrensa. Vi prøver ikke å skape en slags myte om Vladimir.»

Om Gorbatsjov

«Læreboka framstiller ikke Mikhail Gorbatsjov som ansvarlig for Sovjetunionens kollaps – det er en veldig forenkla framstilling. Vi inviterer elevene til sjøl å vurdere Gorbatsjov. Men det finnes et klart kriterium for å evaluere en statsmann: hva han arvet og hva han etterlot seg. Hvis Gorbatsjov ble lederen av det sovjetiske imperiet, og deretter opphørte imperiet å eksistere – trekk dine egne konklusjoner.»

Om dekabristene

«Den klassiske liberale tilnærming – og seinere den sovjetiske – var å idealisere dekabristene. Seinere snudde denne vurderinga til det stikk motsatte: opprørere, konspiratorer, terrorister som utfordra statens grunnlag. Det finnes fortsatt ingen konsensus eller ei enkelt, klar vurdering i historieforskninga i dag. Vi åpner for en rekke synspunkter.»

I andre lærebøker

«Hvorfor har vi ikke en alternativ gangetabell? […] Foreldre kan ha hvilke synspunkter de vil – ingen forbyr det. De står fritt til å diskutere dem med barna sine.»

Om hva studentene bør vite

«Du bør kjenne heltene i den « spesielle militæroperasjonen »[dvs. Russlands invasjon i Ukraina 2022] – lære navna deres fra læreboka, kjenne til bragdene deres, og så vil du bestå den enhetlige statseksamenen [Russlands egnethetstest for universiteter og høyskoler]. Hvis du ikke lærer dem, vil du ikke bestå.»