Pubisert på nettstedet Meduza, 26. mars 2026. Kilde: Meduza
På bare noen få uker har krigen i Midtøsten fått enorm betydning for Russlands lederskap. Etter årets to første måneder hadde landets føderale budsjettunderskudd allerede kommet ut av kontroll. Men blokaden av Hormuzstredet – som omtrent 27 prosent av den globale sjøbaserte olje- og petroleumshandelen passerer gjennom – utløste en kraftig økning i råvareprisene. Dette kan gjøre det mulig for Kreml å holde det årlige underskuddet til målet på 1,6 prosent og holde militærutgiftene øverst på prioriteringslista. Likevel vil ikke denne uventa inntekten løse de dype strukturelle problemene som plager en krigsherja økonomi. Meduza forklarer hva den høye oljeprisen betyr for Russlands lommebok.
Russlands budsjett før Irankrigen
I januar og februar 2026 nådde Russlands føderale budsjettunderskudd 3,45 billioner rubler (42 milliarder dollar), eller 1,5 prosent av BNP – nesten helårsmålet på 3,79 billioner rubler (46 milliarder dollar, omtrent 1,6 prosent av BNP) som er fastsatt i den siste budsjettloven.
Med lave oljepriser kollapset olje- og gassinntektene med 47,1 prosent sammenligna med samme periode i 2025. Dmitrij Kulikov, som er sjefsmakroøkonom i kredittbyrået ACRA, advarte om at regjeringa hadde laget budsjettet for 2026 basert på en for høy oljepris (59 dollar per fat). Dette kunne føre til mindre inntekter, større underskudd og flere andre problemer.
I mellomtida økte utgiftene i de to første månedene med 5,8 prosent fra det ene året til det andre. Finansdepartementet hadde advart om at utgiftene ble forhåndsfinansiert – bevisst konsentrert i starten av året i stedet for å fordeles jamnt utover det.
Likevel førte kollapsen i olje- og gassinntekter kombinert med høyere utgifter til et svimlende underskudd tilsvarende 91 prosent av målet for hele året. For å tette gapet lånte regjeringa på det innenlandske markedet og trakk ut de nasjonale reservene som var akkumulert i løpet av tidligere år med overdrevne olje- og gassprofitter – National Wealth Fund (NWF). Fondets likvide midler hadde allerede krympa med mer enn halvparten siden krigen starta. Og med det tempoet underskuddet økte (nesten 400 milliarder rubler, eller 4,8 milliarder dollar, ble trukket fra NWF bare i januar–februar), ville fondet ikke ha vart lenge. Det eneste alternativet til å tømme reservene var å oppta enda mer innenlandsk statsgjeld – men med dagens renter er det dyrt å betjene og bare øker inflasjonen ytterligere.
Uttømminga av reservene hadde allerede pressa tjenestemenn til å vurdere kutt i utgiftene (men ikke i militærutgifter). Så, i slutten av februar, endra bildet seg: Donald Trump starta en krig mot Iran, og Teheran svarte med å blokkere Hormuzstredet, noe som utløste ei større krise på de globale olje- og gassmarkedene. Innen den tredje uka med kamphandlinger hadde Brent-råolje stabilisert seg over 100 dollar per fat, uten at noen slutt på konflikten er i sikte. Washington har derimot angivelig ikke utelukka en bakkeoperasjon.
Hvordan krigen i Midtøsten kunne «redde» Russlands budsjett
Russland er uten tvil en av de største vinnerne av konflikten. Oljeeksporten deres er ikke avhengig av Hormuzstredet, i motsetning til eksporten fra Saudi-Arabia, Irak, De forente arabiske emirater og andre. Prisene på Russlands Ural-råolje steg fra rundt 45 dollar per fat i februar til omtrent 75 dollar i mars, mens USA midlertidig letta på sanksjonene.
Hvor mye Russland til slutt tjener på krigen vil avhenge av dens varighet og intensitet. Kreml ønsker ikke en fullverdig global resesjon som vil knuse oljeetterspørselen. Det de ønsker er en moderat langvarig konflikt som holder prisene høye – enten det skyldes en faktisk blokade av Hormuzstredet eller den vedvarende trusselen om en.
Ifølge Sergey Vakulenko, en seniorforsker ved Carnegie Russia Eurasia Center, bidrar hver økning på 10 dollar i den gjennomsnittlige månedlige Ural-prisen, med omtrent 1,63 milliarder dollar i ekstra skatteinntekter (rundt 134 milliarder rubler) til Moskva. «Ei økning på 20 dollar som varer i en måned betyr ytterligere 3 milliarder dollar for staten. Ei økning på 40 dollar som varer i et halvt år betyr 38 milliarder dollar mer», anslår han.
Hvis krigen varer i flere måneder til, kan Russland klare budsjettmålene for 2026. En økonom i en russisk tenketank sa til Meduza at inntektene fra olje og gass i det opprinnelige budsjettet først virka urealistiske, fordi oljeprisen var satt høyt og rubelen var svak. Nå ser det derimot mulig ut å nå måla, med bare et lite underskudd.
Konflikten i Midtøsten vil trolig vare i noen måneder til. Samtidig vil regionen ha lavere produksjon, og Hormuzstredet kan være helt eller delvis stengt. Oljeprisen har allerede blitt høyere enn det som var lagt til grunn i budsjettet, og derfor kan gjennomsnittsprisen for året ende nær 59 dollar per fat.
Russlands gevinster er ikke begrensa til olje: Moskva kan også høste økonomiske og politiske fordeler i gassmarkedene – Qatar leverer rundt en tredjedel av global LNG, og hovedanlegget i Ras Laffan har vært stengt i flere uker – og i tillegg innen gjødselsmarkedet.
Den nåværende tilstanden til Russlands økonomi
Til tross for den uventa inntekten fra krigen i Midtøsten, fortsetter Russlands økonomi å avta, og produksjonen i sivile sektorer faller.
Sentralbankens siste undersøkelse av økonomien viste en tydelig forverring i mars. Den samla indikatoren for næringslivet ble negativ (-0,1) for første gang siden oktober 2022. Jo lavere tallet er, desto dårligere mener bedriftene at forholdene er for produksjon og etterspørsel. Til sammenligning var tallet 10,5 på toppen av den sterke veksten i mai 2024.
Som en viktig måling av aktivitet i næringslivet viser indeksen at økonomien mister fart, ifølge økonomen Dmitrij Polevoy. På dette nivået har økonomien tidligere enten vært i nedgang eller nesten stått stille, altså godt under normal vekst på 1,5–2,5 prosent i året.
Forrige uke satte sentralbanken ned styringsrenta litt, med 0,5 prosentpoeng, til 15 prosent. Inflasjonen økte i januar etter at momsen ble hevet fra 20 til 22 prosent. Den gikk litt ned igjen i starten av februar, men det er fortsatt stor risiko for at prisene kan øke mer. Derfor kan ikke sentralbanken kutte renta så mye.
Ifølge økonomen Dmitrij Belousov kan inflasjonen bli rundt 5,7 prosent innen slutten av mars. Med renter på 15 prosent er det fortsatt dyrt å låne penger for både bedrifter og folk. Investeringer i bygninger og utstyr falt med 2,3 prosent i 2025, den første nedgangen siden 2020.
Hvordan myndighetene planlegger å kutte utgiftene
Ifølge Reuters har det russiske finansdepartementet bedt myndigheter om å identifisere 10 prosent av «ubeskytta» utgifter for potensielle kutt. «Ministeriet lovet å kutte alt unntatt militærutgifter og sentrale sosiale forpliktelser. Gjeldsbetjening bør også legges til den beskytta lista», sa en kilde i en russisk tenketank til Meduza.
Utgifter til nasjonalt forsvar og sikkerhet i 2026 er planlagt til 16,8 billioner rubler (204 milliarder dollar), sosialpolitikk på 7,1 billioner (86,3 milliarder dollar) og gjeldsbetjening på 3,9 billioner (47 milliarder dollar) – til sammen 27,8 billioner rubler (338 milliarder dollar) av totale planlagte utgifter på 44,1 billioner (536 milliarder dollar). Det etterlater 16,3 billioner rubler (198 milliarder dollar) til økonomi, helsevesen, utdanning, infrastruktur og andre områder.
«Planen var å redusere de resterende utgiftene med omtrent 10 prosent. Men i praksis blir ikke alle kuttet likt – noen deler vil bare få små, symbolske kutt. Totalt sett vil jeg ikke regne med at utgiftene faller mer enn 0,4–0,5 prosent av BNP», sa kilden. Bloomberg anslår at det største mulige kuttet i år er rundt 2 billioner rubler (24 milliarder dollar), eller 0,8 prosent av BNP.
«De kutter ikke det som ble utvidet – de kutter det som er igjen, og det er ikke mye. Å redusere utgiftene vil ta bort det lille som er igjen av økonomisk vekst», sier en ansatt i finansdepartementet til The Bell.
Sjøl om kuttene gjennomføres – og de høye oljeinntektene fra Midtøsten kan gjøre politikerne motvillige til å ta vanskelige valg i år – vil de ikke fikse de dypere problemene i økonomien. Disse problemene inkluderer at den sivile sektoren blir svakere, mangel på arbeidskraft, underskudd i regionale budsjetter, mye gjeld i bedriftene og økt avhengighet av Kina.
Et tema som sjelden diskuteres offentlig, men som økonomer snakker mer om, er pensjoner. På grunn av befolkningnedgang, dødsfall og skader under krig blant menn i arbeidsfør alder, folk som flytter ut av landet fordi de er imot krigen, høyere lønninger og inflasjon, har forholdet mellom gjennomsnittlig pensjon og gjennomsnittslønn gått ned fra 31 prosent i 2018 til 25 prosent i 2025 (det var 35–37 prosent i 2012–2015). Dette tyder på at Russland snart kan måtte heve pensjonsalderen igjen for å klare å betale pensjonene.