Publisert på nettstedet The Insider, 27. mars 2026 Av Ekaterina Mereminskaja
I februar lovet EUs utenrikspolitiske sjef, Kaja Kallas, å blokkere bruken av Russlands «digitale rubel» til bruk i internasjonale betalinger. Det er imidlertid fortsatt ingenting å blokkere, ettersom landets digitale sentralbankvaluta (CBDC) kun introduseres selektivt som en del av en testfase. I framtida kan imidlertid den digitale rubelen brukes som et verktøy for å omgå sanksjoner gjennom direkte koblinger til de digitale valutaene til andre BRICS-land.
Innen Russlands grenser tjener prosjektet flere formål, og kan potensielt gjøre det mulig for sentralbanken å forby visse typer bruk av penger, automatisk innkreve skatter og blokkere tilgangen til arv fra «upålitelige» personer. For kommersielle banker kan ei fullstendig innføring av valutaen føre til et tap på 4 billioner rubler i likviditet.
Rubelen er ikke den første
I september går Russlands finanssystem inn i en ny teknologisk æra: landets største banker og detaljister vil bli pålagt å sikre aksept av den digitale rubelen, som den russiske sentralbanken promoterer som et verktøy for «bekvemmelighet og til en lav kostnad».
Ideen om en digital sentralbankvaluta (CBDC) er ikke ny. Økonomer diskuterte konseptet helt tilbake til 1980-tallet, og nobelprisvinner James Tobin foreslo en ny type konto som var fullstendig sikra av reserver i sentralbanken for å beskytte sparepenger mot risikoer. I lang tid fantes det imidlertid ikke noe praktisk teknisk mulighet for å implementere slike ideer. Den delen kom først etter at Bitcoin ble en suksess. Da skjønte myndighetene at de også kunne bruke slik teknologi (eller mer sentraliserte varianter) for å få bedre kontroll over pengeflyt som hadde gått litt over i gråsoner i kryptoverdenen. I dag vurderer rundt 100 land å innføre digitale sentralbankpenger (CBDC).
Nesten 100 land utforsker alternativer for å introdusere digitale valutaer.
Det første landet som lanserte sin egen digitale valuta i fullskala drift var Bahamas i 2020, men det er ikke bare små øynasjoner som driver med slike prosjekter. Kina hadde testa lignende initiativer så tidlig som i 2014, og i 2025 annonserte People’s Bank of China offisielt lanseringa av Renminbi Digital – det mest omfattende instrumentet for finansiell kontroll i verden.
Russlands modell for et «todelt detaljhandelssystem», der sentralbanken utsteder valuta og kommersielle banker fungerer som tekniske mellomledd, er nesten totalt kopiert fra det kinesiske. For Beijing har dette prosjektet blitt et effektivt middel for å bekjempe monopolmakta til private plattformer som Alipay og WeChat, samt et verktøy for sosial manipulering. Takket være den «digitale lommeboka» kan staten se hver transaksjon innbyggerne foretar i sanntid.
Den «digitale euroen» diskuteres også aktivt, men prosjektet møter sterk motstand fra menneskerettighetsforkjempere som forsvarer personvernet til borgere og bedrifter. I mellomtida behandler USA den «digitale dollaren» med ekstrem forsiktighet, ettersom landets sterke banklobby forstår at innføringa av en CBDC vil undergrave en forretningsmodell basert på gebyrer og likviditet.
Digitalt, men ikke krypto
Da den russiske sentralbanken presenterte sitt første konsept for den digitale rubelen i 2021, så det ut som et svar på hypen rundt kryptovalutaer. Prosjektbeskrivelsen inneholdt begreper som er typiske for denne sfæren, som «distribuerte regnskapsbøker» og «smarte kontrakter». Samtidig er den viktigste funksjonen ved kryptovalutaer – desentraliseringa – fraværende i den digitale rubelen.
En klassisk blokkjede er bygget på prinsippet om å ikke ha noen sentral autoritet, som betyr at ingen ensidig kan kansellere en transaksjon. Den digitale rubelplattformen er derimot ei lukket hovedbok med forskjellige nivåer av tilgangsrettigheter for forskjellige deltakere. Bank of Russia er eneeier av «masternoden», den eneste operatøren av plattformen som utsteder penger og kontrollerer hele databasen. Teknisk sett er det et system med kryptografisk beskyttelse, men med en regulatoren som har absolutt «vetorett». Hvis sentralbanken bestemmer at en transaksjon var feil, kan den annullere den.
Hvis sentralbanken bestemmer at en transaksjon gjort i digitale rubler var feil, kan den annullere den.
Under det nåværende systemet representerer ikke-kontante penger på en bankkonto, et krav fra en klient til en kommersiell bank, som er under tilsyn av den russiske sentralbanken. Den digitale rubelen er imidlertid en direkte forpliktelse for sentralbanken, med en mekanisme for å unikt identifisere hver enhet (et separat token med et individuelt serienummer). I dette systemet er vanlige banker bare «tilgangspunkter». De sjekker hvem du er og sender videre beskjeder. Sentralbanken bruker noe av teknologien fra delte databaser for å holde informasjonen lik på sine egne servere, men det viktigste er at den fortsatt har full kontroll som administrator.
Ingen universalmiddel mot korrupsjon
Når det gjelder statsbudsjettet, forventes den digitale rubelen å forenkle økonomistyringa og øke hastigheten på oppgjør betydelig. «Innbyggere og bedrifter vil kunne motta bistand fra staten raskere, noe som er spesielt viktig i nødsituasjoner», skrev den russiske sentralbanken i sin statusrapport for prosjektet for 2025.
Likevel lover ingen å eliminere korrupsjon. I stedet snakker tjenestemenn bare om å øke åpenheten rundt budsjetttransaksjoner, noe som skal redusere «risikoen for misbruk». Som sentralbanksjef Elvira Nabiullina forklarte i oktober: «Vi gjennomførte nylig et vellykka eksperiment med betalinger i digitale rubler under kontrakter for kapitalbygging, der kontroll over den målretta bruken av budsjettmidler er kritisk viktig. Hva er fordelen med den digitale rubelplattformen her? Teknologien vår gjør det mulig å bestemme i systemet hvem som kan få betalt og for hva – for eksempel bestemte leverandører, underleverandører, betong eller lønn til ansatte. Det er også mulig å bestemme når betalingen skal skje – for eksempel når staten har bekreftet at arbeidet er godkjent.»
Med andre ord: Hvis hver rubel er «merka», og sentralbanken kan se hvor pengene går, skal det i teorien være umulig å stjele dem. Men det betyr ikke at korrupsjon forsvinner. Eksperter fra International Monetary Fund advarer om at smarte kontrakter ikke bare kan brukes lovlig, men også til å automatisere kompliserte måter å skjule kriminalitet på. En rubel kan «farges» programmatisk for kjøp av byggematerialer, men det samme kan ikke gjøres med en faktura. Ordninger som involverer oppblåste estimater, fiktive rapporter om ferdigstilling av arbeid og kjøp av materialer av lav kvalitet til høye priser vil neppe bli påvirka av innføringa av en digital valuta. Sentralbanken vil overføre digitale rubler til «sementleverandøren» når statskunden bekrefter at tjenesten er utført, men dette betyr ikke at finansmyndighetene har bekrefta om materialene faktisk ble levert til byggeplassen eller om de oppfylte spesifikasjonene som er angitt i kontrakten.
Smarte kontrakter kan ikke bare brukes til legitime formål, men også i komplekse ordninger for å skjule bevis på forbrytelser.
Hvis en digital valuta introduseres i land som allerede har et høyt nivå av systemisk korrupsjon (som Russland), kan den til og med bli et verktøy for selektiv straffeforfølgelse, som bemerka i en rapport fra International Coalition Against Illicit Economies (ICAIE). Hvis tilgangen til transaksjonsdatabasen kontrolleres av ei smal gruppe sentralbankansatte, kan de manipulere registre eller skjule operasjoner, noe som gjør ekstern revisjon enda vanskeligere, mener ICAIE.
Kort sagt, den digitale rubelen vil sannsynligvis bli et instrument for selektiv åpenhet enn for faktisk reform. I autoritære regimer vil systemet se alle overføringer fra opposisjonen, men forbli «blind» for tvilsomme transaksjoner gjort av lojalister. Og siden registeret er fullstendig kontrollert av sentralbanken, vil Kreml også få muligheten til å forebyggende blokkere kontoene til de som forsøker å etterforske korrupsjon.
Overgangen fra teorien om finansiell åpenhet til reell sporing av brudd er bare mulig under betingelser med et uavhengig rettsvesen og et fritt sivilsamfunn. I deres fravær fungerer digitale valutaer bare som et mer avansert middel for statlig kontroll over befolkninga, konkluderer ICAIE-eksperter.
Ingen cashback
For brukerne vil overgangen til den digitale rubelen bety at de mister kjente fordeler. For eksempel er ikke cashback fra banken en gave til kunden, men en del av provisjonen som butikken betaler for å behandle en transaksjon. I det digitale rubelsystemet er tariffene for bedrifter fastsatt til 0,3 %, flere ganger lavere enn markedsrentene. I en slik modell har mellombanken rett og slett ingen kilde å utbetale belønninger til kundene fra. Som et resultat går den erklærte bekvemmeligheten og «absolutte påliteligheten» til statslommeboka på bekostning av forbrukernes reelle inntekt. I tillegg, i motsetning til innskudd i kommersielle banker, vil digitale rubler som holdes på kontoer i Bank of Russia ikke generere profitt for eierne sine.
I motsetning til innskudd i kommersielle banker, vil digitale rubler som holdes på kontoer i sentralbanken ikke generere profitt for eierne sine.
Folk vil også måtte gi avkall på deler av friheten sin. Siden januar 2026 har den digitale rubelen blitt introdusert på pilotbasis for en rekke sosiale utbetalinger, og digitalisering lar staten bruke tekniske midler for å begrense hvordan penger brukes. For eksempel er det diskusjoner om å blokkere folks mulighet til å plassere spill hos bookmakere eller kjøpe alkohol.
Et eget tema i debatten er fødselsstøtte, som noen ganger tas ut som penger gjennom kompliserte metoder. Den digitale rubelen vil gjøre dette umulig, fordi systemet ikke vil godta betalinger til steder som ikke er godkjent.
All gjeld, trafikkbøter eller skatterestanser vil automatisk bli avskrevet fra en digital lommebok. Obligatoriske avskrivninger finnes allerede, men de krever tid for å behandle forespørsler fra namsmenn. Plattformen til Bank of Russia er alltid transparent for staten, noe som betyr at innkreving av gjeld kan bli en praktisk mekanisme for å øke innkrevinga av betalinger i tilfeller med budsjettunderskudd.
Kontroll kan til og med utøves posthumt. Innføringen av et system med «digitale testamentariske ordrer» betyr at overføring av eiendeler til arvinger nå også vil avhenge av regulatorens godkjenning. Det er mulig å blokkere arv for «upålitelige» slektninger i dette systemet med et enkelt klikk, noe som skaper ytterligere risikoer for russere som kan være i faresonen for å bli inkludert på landets stadig voksende lister over «utenlandske agenter» og «ekstremister».
Tap på billioner rubler for bankene
For banksystemet er innføringa av den digitale rubelen et problem som er langt mer alvorlig enn tapet av markedsføringsverktøy. Finansinstitusjoner forventer en storstilt uttak av likvide midler, fordi når penger flyttes fra folks brukskontoer til digitale lommebøker på sentralbankens plattform, vil de forlate balansene til kommersielle banker. Omfanget av denne utstrømningen kan beløpe seg til billioner av rubler.
«Etter tre år vil vi se at rundt 2–4 billioner rubler vil bli overført til den digitale rubelen. Disse midlene vil ikke lenger være tilgjengelige for utlån, noe som til slutt vil føre til likviditetsmangel og som en konsekvens høyere renter», forklarte Anatoly Popov, nestleder i Sberbanks styre, helt tilbake i 2020.
Med andre ord vil bankene miste sin billigste utlånskilde – saldoer som holdes på folks kontoer. For å fylle dette gapet må de låne til en pris lik styringsrenten fra den russiske sentralbanken, noe som driver opp den prisen bedrifter og husholdninger betaler for å låne penger.
Det nasjonale kredittvurderingsbyrået har anslått den positive effekten av digitalisering for økonomien innen 2031 til 260 milliarder rubler årlig, på grunn av reduserte transaksjonskostnader. Men for bankfolk betyr dette en reduksjon i netto rentemarginer.
Lanseringa av den digitale rubelen tilsvarer i praksis en myk nasjonalisering av bankgjeld. Penger vil slutte å operere i det private kredittmarkedet, og dermed forvandle kommersielle banker fra fullverdige finansinstitusjoner til rene operatører av mobilapplikasjoner.
Teknologiske risikoer
Bak løftet om raske betalinger ligger et problem med flaskehalser i systemet.
I motsetning til desentraliserte systemer, er den digitale rubelen knyttet til én aktør – Bank of Russia – som må håndtere alle kjøp som gjøres i landet med den nye valutaen.
Siden Russland i dag mangler kraftige databrikker, virker det nesten umulig å bygge et system som kan håndtere så store pengestrømmer. Ifølge en rapport fra sentralbanken ble det gjennomført færre enn 100 000 transaksjoner fra starten av testinga av den digitale rubelen til midten av 2025 , og det er risiko for at det sentraliserte registeret rett og slett vil fryse under toppbelastning. I det konvensjonelle banksystemet lammer ikke èn aktørs svikt landet. Imidlertid vil en svikt i den digitale rubelplattformen umiddelbart etterlate alle russere uten tilgang til pengene sine.
Denne realiteten er desto viktigere ettersom systemet sannsynligvis vil bli et mål for hackerangrep. Som eksperter hos Kept (tidligere KPMG) forklarer : «Til tross for de høye sikkerhetsstandardene til sentralbankplattformen, er midler i form av digitale rubler utsatt for risikoen for angrep fra ondsinna aktører, som kan få ekstern tilgang og utføre operasjoner ved hjelp av sosial manipulering, phishing og skadelig programvare. Sjølve innføringa av den digitale rubelen og lav bevissthet om relevante forskrifter kan utløse ei økning i svindelaktivitet. Dette vil omfatte tilbud om å veksle midler på bankkontoer til digitale rubler til en gunstig kurs, spekulasjoner om behovet for presserende obligatorisk konvertering av kontanter, og så videre.»
Hva den digitale rubelen egentlig er til for
Fra russiske myndigheters perspektiv er kanskje den mest nyttige funksjonen til den digitale valutaen dens potensielle bruk i internasjonale oppgjør. «Russlands sentralbank utvikler samarbeid med utenlandske finansmarkedsregulatorer. Dermed diskuteres mulige alternativer for bilateral integrering av nasjonale plattformer med en rekke vennligsinnede land», skriver sentralbanken. Spørsmål knytta til bruk av digitale valutaer utarbeides også innenfor BRICS-organisasjonen, og ideen om en «BRICS-gateway» – hvor den digitale rubelen ville bli veksla direkte mot en digital yuan, utenom SWIFT – ser ut som en potensielt lovende løsning for å omgå sanksjoner.
Internasjonale overføringer med digitale valutaer kan faktisk skje med en gang, og de er tilgjengelige hele døgnet, påpeker International Monetary Fund. For legitime brukere er dette praktisk, og for kriminelle skaper det også en mulighet til raskt å flytte midler fra ett lands jurisdiksjon til et annet, og omgå tradisjonelle banksjekker som vanligvis tar flere dager. Hvis et slikt system kommer i kraft, vil politiet ha mye mindre tid til å fryse mistenkelige kontoer (og land der standardene er mest slappe vil tiltrekke seg en uforholdsmessig stor andel kriminelle til sin digitale infrastruktur).
IMF advarer om at digitale valutaer kan bli et verktøy for rask og anonym grenseoverskridende flytting av ulovlig kapital, uten global koordinering og enhetlige identifikasjonsregler. Dette faktum forklarer i det minste noe av hvorfor EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas foreslo at europeiske institusjoner forebyggende skulle blokkere bruken av den digitale rubelen.