Publisert på nettsida til tenketanken Cedos, 27. mars. 2026. Av Sviatoslav Zembitskyi , Alina Khelashvili og Anastasiia Bobrova
Målet med denne undersøkelsen var å undersøke boforholdene, spesielt boligprisene, strukturen av leieformer i boligsektoren, samt befolkningas sårbarhet for et mulig tap av bolig.
Introduksjon
Ifølge Ukrainas departement for sosialpolitikk, familie og enhet var 4,6 millioner mennesker registrert som internt fordrevne per januar 2026. Boligsektoren er en av sektorene som har blitt mest utsatt for negative innvirkning av krigen, Ved utgangen av 2024 var omtrent 13 % av den totale boligmassen ødelagt eller skada, noe som berørte 2,5 millioner husholdninger.
Bolig og boligpolitikk er blant hovedtemaene Cedos Think Tank jobber med. Vi jobber for utvikling av en boligpolitikk som kan imøtekomme ulike boligbehov på en helhetlig måte. Vi er overbevist om at sosialboliger – det vil si boliger til rimelig langsiktig leie – kan bli en av de viktigste redskapene for å overvinne konsekvensene av boligkrisa. For å argumentere for behovet for å utvikle sosialboliger i Ukraina, forsker vi og samler inn data om befolkningas boforhold og endringer i boligsektoren.
Målet med denne undersøkelsen var å undersøke boforholdene, spesielt boligprisene, strukturen av leieformer i boligsektoren, samt befolkningas sårbarhet for et hypotetisk tap av boliger. For å vurdere endringer i boligsfæren og sikre kontinuitet i forskningsprosessene, gjentok vi noen av spørsmåla fra 2022 i årets studie.
Metodikk
Feltarbeidsfasen av undersøkelsen ble utført av Kyiv International Institute of Sociology på forespørsel fra Cedos Think Tank fra 19. september til 5. oktober 2025. Undersøkelsen ble utført ved hjelp av dataassisterte telefonintervjuer (CATI), basert på et tilfeldig utvalg av mobiltelefonnumre (med tilfeldig generering av telefonnumre og påfølgende statistisk vekting). Totalt 2015 respondenter bosatt i alle regioner i Ukraina (unntatt Den autonome republikken Krim) ble spurt. Intervjuene ble gjennomført med personer i alderen 18 år og eldre som på tidspunktet for undersøkelsen bodde i territorier under kontroll av den ukrainske regjeringa. Innbyggere i midlertidig okkuperte territorier i Ukraina og personer som reiste til utlandet etter 24. februar 2022, ble ikke inkludert i utvalget.
Fordelinga av hele den voksne befolkninga etter makroregion og bosetningstype ble bestemt på grunnlag av data fra den sentrale valgkommisjonen, basert på resultatene av parlamentsvalget i 2019 (etter antall registrerte velgere). Kjønns- og aldersstrukturen ble bestemt i henhold til data fra Ukrainas statlige statistikktjeneste per 1. januar 2021. En vektingsprosedyre ble anvendt på de innhenta dataene.
Den statistiske feilmarginen for utvalget (med en sannsynlighet på 0,95 og en designeffekt på 1,1) overstiger ikke:
- 2,9 % for indikatorer nær 50 %,
- 2,5 % for indikatorer nær 25 eller 75 %,
- 1,7 % for indikatorer nær 10 eller 90 %,
- 1,3 % for indikatorer nær 5 eller 95 %,
- 0,6 % for indikatorer nær 1 eller 99 %.
På grunn av manglende tilgjengelighet av statistiske data om Ukrainas befolkningsstruktur etter den russiske invasjonen, kan studiens konklusjoner inneholde unøyaktigheter når de ekstrapoleres til den nåværende befolkninga i Ukraina.
Totalt 2015 respondenter deltok i undersøkelsen. De sosiodemografiske kjennetegnene til respondentene er som følger:
- 45 % av de spurte er menn, og 55 % er kvinner.
- 37 % av respondentene tilhører aldersgruppa 18–39 år, 34 % av respondentene tilhører gruppa 40–59 år, og 29 % er 60 år og eldre.
- Den høyeste andelen av de spurte bor i den sentrale makroregionen (38 %). 29 % bor i den vestlige makroregionen, mens 23 % bor i den sørlige og 10 % i den østlige makroregionen.
- 42 % av respondentene bor i regionale sentre, 21 % i andre byer og 37 % i landlige byer og landsbyer.
Ved analyse av svarene på spørsmåla ble svaralternativene «Vanskelig å svare» og «Nekter å svare» ekskludert fra analysen som manglende verdier.
Denne rapporten er den andre runden av studien Bolig- og boforhold for ukrainere: Undersøkelsesresultater . I denne rapporten sammenligner vi noen av dataene som ble innhenta i 2025 med dataene fra 2024. Spørsmåla det presenteres sammenligninger for, hadde nøyaktig identisk ordlyd og svaralternativer i 2024 og 2025.
Konklusjoner
En sammenlignende analyse av ukrainernes boligsituasjon i 2024 og 2025 indikerer at viktige trender i boligsektoren i Ukraina har vedvart gjennom året. I begge studiens runder bodde de aller fleste ukrainere i egen bolig, og den nest vanligste formen for boforhold var å leie bolig fra privatpersoner.
Vi observerte imidlertid betydelige endringer i strukturen for boligforhold som følge av utbruddet av fullskala-krigen. Vår analyse i 2024 viser at andelen personer som bor i egen bolig, gikk betydelig ned sammenligna med 2021, mens andelen som leide bolig fra privatpersoner økte. Den andre bølgen av studien, utført i 2025, viser at denne trenden vedvarer: andelen personer som leier bolig synker ikke.
Boligkostnader er fortsatt en stor økonomisk byrde for en betydelig andel av husholdningene. De mest sårbare er lavinntektshusholdninger: 16 % av dem bruker mer enn halvparten av inntekten sin på bolig, og omtrent 90 % er tvunget til å kutte ned på andre utgifter på grunn av boutgifter, spesielt på mat (38 %) og klær (42 %). Resultatene indikerer et vedvarende problem med manglende boliger til overkommelig priser, noe som først og fremst rammer økonomisk sårbare husholdninger.
Boligsituasjonen er fortsatt prega av manglende trygghet for en betydelig andel av husholdningene. Nesten halvparten (48 %) av respondentene har ingen handlingsplan i tilfelle tap av bolig, og sammenligna med i fjor har andelen slike svar økt (fra 42 % i 2024). Muligheten for å skaffe alternativ bolig på egenhånd er fortsatt begrensa: bare 17 % av respondentene ville kunne leie annen bolig, og 3 % ville kunne kjøpe sin egen. Dette indikerer høy sårbarhet i befolkninga ved plutselig tap av bolig og mangel på rimelige og stabile boligalternativer. Den mest sårbare gruppa er fortsatt eldre mennesker, som har mye større sannsynlighet for å mangle handlingsalternativer i tilfelle tap av bolig, og er mindre tilbøyelige til å vurdere å leie som et realistisk alternativ for seg sjøl.
Boligutfordringer preger leietakere betydelig større grad enn de som bor i egen bolig: bare 35 % av leietakerne oppga at de ikke møter boligrelaterte utfordringer, sammenligna med 48 % blant huseiere. Leietakere opplever oftere høye boutgifter, svakere beskyttelse av rettigheter og ustabile levekår. Samtidig oppgir husholdninger som bor i egen bolig oftere at mangelen på garantier for hjelp ved tap av bolig, er en utfordring for dem. Dette understreker behovet for en boligpolitikk som muliggjør omfattende beskyttelse av leietakernes rettigheter og støtter husholdninger ved tap av bolig, uavhengig av form for eieforhold.