Publisert på nettstedet T4P, 30.mars 2026. Av Evgenij Zakharov
Russland har oppretta et hemmelig, ulovlig system for å arrestere og fengsle ukrainere, som opererer under hemmelige dekreter utstedt av Russlands president.
Minst 15 000 ukrainske sivile er ulovlig arrestert eller bortført i det midlertidig okkuperte territoriet i Ukraina, og holdes i interneringsanlegg i Russland og TOT. De holdes i varetekt for å «motsette seg den spesielle militæroperasjonen[SMO]».
De blir holdt i varetekt for å «motsette seg den spesielle militære operasjonen» (SMO), en urettmessig anklage, siden en slik lovovertredelse ikke finnes i russisk straffe- eller forvaltningsrett. Og de har i hovedsak nesten ingen sjanse til å bli løslatt.
Ved inngangen til dette året ble omtrent 7000 ukrainske krigsfanger holdt i Russland. Russland anser dem ikke som krigsfanger; de har også blitt offisielt fratatt friheten sin «for å ha motarbeida SMO». Etter to fangeutvekslinger i år, hvor 660 krigsfanger ble returnert, har antallet ukrainske krigsfanger sunket til omtrent 6500. I løpet av disse to utvekslingene ble ni sivile løslatt; vi har ingen ytterligere detaljer om dem.
Noen av de ukrainske krigsfangene og sivile ble dømt for generelle straffesaker som drap, kroppsskade, terrorisme, spionasje og annet. Det er rundt 3000 av disse innsatte. De holdes i varetektsfengsler sammen med russiske straffedømte og blir mer «synlige». Vanligvis kan de identifiseres, sjøl om russerne prøver å skjule dem, spesielt de sivile. Etter domfellelsen får de tilsvarende juridiske status. Dette inkluderer følgende: navna deres er oppført i databasene til den føderale fengselstjenesten i Russland; de kan motta brev, pakker, midler overført til sine personlige kontoer fra slektninger og omsorgspakker, avhengig av fengselsregimet. De kan til og med få besøk fra kjære hvis disse slektningene våger å reise til Russland. En advokat kan besøke dømte ukrainere hvis det er en avtale med familien deres.
Men de fleste innsatte som ikke er juridisk dømt – både militært personell og sivile – holdes isolert, uten kontakt med omverdenen. De fleste av dem blir jevnlig utsatt for tortur og ulike former for mishandling. Og sjøl om krigsfanger fortsatt kan håpe på å bli løslatt gjennom ei utveksling, har sivile nesten ingen sjanse til å bli løslatt på denne måten.
Begge parter nekter å bytte militært personell mot sivile. Den ukrainske siden synes det er vanskelig å bytte sivile fordi russerne er svært nølende med å bli enige om dette. Som en del av prosjektet «Jeg vil være med mitt folk» ved koordineringshovedkvarteret, er bare 70 ukrainske sivile politiske fanger i Russland blitt løslatt. Det samme antallet innsatte som begikk forbrytelser mot nasjonal sikkerhet ble også løslatt i Ukraina.
Samtidig uttrykte 800 menn og kvinner i denne kategorien innsatte i ukrainske interneringsanlegg et ønske om å bo i Russland. Men Russland nekter å akseptere dem. Med andre ord følger ikke Russland mottoet sitt, «vi svikter ikke våre egne».
Situasjonen til kvinnelige fanger er spesielt kritisk. Av de 3206 fangene som ble utveksla i fjor, var bare seks kvinner; i år var det ingen. Russland holder omtrent 30 ukrainske kvinnelige militærpersonell fanget, mens det ikke finnes noen russiske kvinnelige militærpersonell som er tatt til fange i Ukraina. Ukrainske myndigheter har forsøkt å bytte russiske mannlige soldater mot ukrainske tjenestekvinner, men russerne nekter. Våre data viser at det er minst 287 ukrainske sivile kvinner i fangenskap, og det er ingen mekanismer i sikte for å løslate dem.
Det bør understrekes at ukrainske sivile holdes fanga uten noe juridisk grunnlag, og den eneste riktige løsninga er at de løslatelses uten betingelser. Russiske domstolsavgjørelser er upålitelige fordi tiltaltes vitneforklaringer blir innhenta gjennom tortur, retten til forsvar ble effektivt ignorert, og det blir ikke avsagt noen frifinnelser.
Russland har i praksis oppretta et hemmelig, ulovlig system for å frata ukrainere friheten og holde dem i varetekt. Dette er en ordning som styres av hemmelige dekreter utstedt av presidenten i Russland. Det kan antas at disse dekretene spesifiserer hvem som har myndighet til å frata enkeltpersoner friheten og hvordan varetektsfengsling skal gjennomføres.
Verdenssamfunnet må være bevisst denne realiteten. Den eneste løsninga er at alle stater samarbeider for å presse Russland til å løslate alle personer som de ulovlig holder fengsla.