Publisert på netttstedet til Sotsialnyi Rukh, 10. april 2026.
Årets formueserklæringer fra makteliten har ikke bare overrasket – de har rysta folk flest. Mens stadig flere sliter økonomisk, strømmer millionene inn til landets øverste politikere fra en privat institusjon som skjuler en politisk agenda bak ord som «utdanning» og «kompetanse».
Hvor mye tjener man på undervisning i Ukraina per år?
Yulia Svyrydenko: 3 243 529 hryvnia
Oleksii Sobolev: 1 816 728 hryvnia
Kjente forelesere ved KSE: 870 129 hryvnia
Vanlig universitetsprofessor: 360 000 hryvnia
Vi snakker om statsminister Julia Svyrydenko og økonomiminister Oleksiy Sobolev. Begge har mottatt millionbeløp fra Kyiv School of Economics (KSE). Dette er ikke bare oppsiktsvekkende – det er dypt problematisk. Hvor går lojaliteten når de samme menneskene både styrer staten og mottar penger fra miljøer som ønsker å forme politikken?
For vanlige lærere, som knapt får endene til å møtes, framstår dette som en hån. Kontrasten er brutal: noen titusener i måneden for tungt arbeid –men de som allerede sitter med makta får millioner hryvnia for «foredrag».
Statsminister Svyrydenko aleine oppga et honorar på over 3,2 millioner hryvnia [over 700 000 NOK]. Samtidig fører hun en politikk som svekker statens rolle og gjør arbeidslivet mer «fleksibelt» – et pent ord for mindre trygghet for vanlige arbeidstakere. At hun samtidig belønnes av en institusjon som fremmer akkurat denne linja, virker alt annet enn tilfeldig. Og forbindelsene stopper ikke der: koblingene til Andriy Yermak og videre til KSE-leder Timofey Mylovanov tegner et bilde av et tett nettverk der politikk og interesser flyter sammen.
Og hva med Sobolev? Han mottok nær 1,8 millioner hryvina [ca. 39 000 NOK] – samtidig som han har vært en pådriver for politikk som gagner arbeidsgivere på bekostning av ansatte. Det var under hans ledelse at et nytt lovforslag gjorde det enklere for arbeidsgivere å si opp folk. Han har også tatt til orde for å selge ut strategiske statlige verdier, inkludert Energoatom [statlig ukrainsk energiselskap], og vært involvert i forslag om å svekke miljøvernlover. Tilfeldigheter? Neppe.
Dette handler ikke om enkelttilfeller. Flere sentrale politikere er knytta til det samme miljøet: Taras Katsjka, Serhiy Martsjenko og Tetyana Berezhna. Hvor mange av dem mottar lignende honorarer? Og viktigere: hvem tjener egentlig på den politikken de fører?
Bak dette står ikke bare en enkelt skole, men et system – støtta av aktører som oligarken Viktor Pinchuk. Et system der penger gir tilgang, tilgang gir innflytelse, og innflytelse gir mer penger. En lukka sirkel.
I denne sirkelen er det ikke folk flest som står i sentrum. Det er investorer. Det er markeder. Det er «effektivitet». Samtidig skyves vanlige borgere lenger og lenger ut på sidelinja – de er redusert til billig og fleksibel arbeidskraft uten reell innflytelse.
Dette er ikke bare urettferdig. Det er farlig.
For når politikk blir en vare, og makt kan kjøpes gjennom honorarer og nettverk, da står sjølve grunnlaget for demokratiet på spill.
Så hva gjør vi? Vi begynner med å stille spørsmål. Vi krever åpenhet. Vi nekter å akseptere at de som skal tjene folket, i stedet tjener på systemet.
Og én ting må være klart: Politikere som velger å knytte seg til slike miljøer, bør ikke samtidig sitte med den øverste makta. De må velge. Enten undervise og tjene penger – eller styre landet.
For slik det er nå, er det ikke Ukraina som kommer først.
Det er de interessene som står bak og betaler.