Publisert på nettsida Human Rights in Ukraine, 15. april 2026. Av Halya Coynasg
Viktor Bondarenko får ikke medisinsk behandling for flere alvorlige tilstander han lider av, og datteren hans advarer om at hver dag i russisk fangenskap setter farens liv i fare.
Russland holder Viktor Bondarenko (født 26. juni 1973) i det berykta Vladimir sentralfengselet og nekter ham kritisk nødvendig helsehjelp for flere alvorlige tilstander. Den 53 år gamle pastoren i en evangelisk kirke og frivillige er en av minst to ukrainske geistlige (sammen med pater Kostiantyn Maksymov ) som de russiske inntrengerne kidnappa og dømte til lange fengselsstraffer på groteske anklager som ikke tåler noen gransking.
Bondarenko hadde jobba som frivillig siden 2014, og hjulpet med å evakuere folk fra territorier for nær frontlinja. Han fortsatte med dette i 2022, men omstenighetene endra seg brått da Russland tok kontroll over Bondarenkos hjemby Berdjansk i løpet av de første dagene av fullskala-invasjonen av Ukraina.
Å hjelpe folk med å evakuere fra det beleira Mariupol betydde at han satte livet sitt i fare hver dag. Han møtte også en annen form for fare fra okkupantene, både på grunn av sin frivillig aktivitet og sin åpenlyse pro-ukrainske posisjon.
Bondarenko ble først bortført, sammen med sine to svigersønner, 10. april 2022. De ble utsatt for tortur, men ble til slutt løslatt etter nesten to uker.
Bondarenkos datter Maria Sizonova deltok nylig på en pressekonferanse om russiske menneskerettighetsbrudd på okkupert territorium, arrangert av Krim-tatarisk ressurssenter. Hun understreket at faren hennes hadde risikert livet sitt ved å hjelpe folk og ikke lot seg stoppe av sin første bortføring og presset han ble utsatt for.
Han var åpenbart kjent for de russiske inntrengerne og må ha vært under i det minste en viss grad av overvåking, noe som gjør detaljene om hans andre «arrestasjon» spesielt usannsynlige.
Han ble pågrepet igjen, denne gangen aleine, 7. mai 2024. Det er ukjent hvor han befant seg de første 22 dagene etter denne pågripelsen. 29. mai 2022 opplyste Telegram-kanalen ASTRA at Bondarenko, som de bare kalte en «lokal innbygger», hadde blitt arrestert i okkuperte Melitopol, og at han var anklaga for å ha sprengt en kloakkpumpestasjon.
Seinere hevda de at han også hadde sprengt tre strømmaster. I realiteten ble han bortført i nærheten av hjemmet sitt i Berdjansk, mens han gikk tur med hunden.
Det russiske statskontrollerte nyhetsbyrået kalte den 20. september 2024 Bondarenko for en «sabotør» og hevda, med sin sedvanlig forakt for uskyldspresumsjonen, at han hadde «sprengt en elektrisk transformatorstasjon i Berdjansk».
Dette skal ha skjedd etter at han hadde samla inn informasjon for Ukrainas sikkerhetstjeneste. De såkalte «etterforskerne» hevda at Bondarenko i 2022 hadde slutta seg til «ei sabotasjegruppe». De hevda videre at han den 13. desember 2022 hadde sprengt en transformatorstasjon og tre strømmaster i Berdjansk, noe som førte til strømbrudd i en del av byen, hvor 10 000 mennesker sto uten strøm.
Bondarenko ble sikta for å ha «utført sabotasje som del av ei organisert gruppe (artikkel 281 i Russlands straffelov); deltatt i ei sabotasjegruppe (artikkel 281.3) og ulovlig forberedt bruk av eksplosive innretninger (artikkel 223.1).
I forbindelse med rapporteringa om anklagene skrev kanalen Berdiansk Hromada Telegram at strømbruddet for 10 000 innbyggere i desember 2022 faktisk skyldtes dårlig vær. De bemerka at « okkupantene retter seg spesielt mot aktivister, frivillige og andre borgere som støtter Ukraina. Anklager om sabotasje og terrorisme brukes ofte som et instrument for undertrykking, også der det ikke finnes noe reelt grunnlag ».
Russland har bevisst bomba ukrainske kraftverk, annen energiinfrastruktur osv. for å forårsake maksimal lidelse for sivilbefolkninga. Likevel finnes det ingen bevis for at ukrainske partisaner (eller de ukrainske væpna styrkene) på okkupert territorium har angrepet noe annet enn legitime russiske militære steder og personell, og kollaboratører som er satt inn i lederstillinger av okkupantene.
Hadde det vært grunnlag for de mistenkelig uklare anklagene mot Bondarenko, er det vanskelig å forestille seg at det ville ha tatt russerne halvannet år å pågripe ham, og deretter ytterligere fire måneder å kunngjøre anklagene mot ham.
Han hadde blitt holdt isolert hele denne tida, og hadde med stor sikkerhet ingen advokatbistand. Under slike perioder med total isolasjon blir det vanligvis brukt tortur for å presse fram «tilståelser». Det er høyst sannsynlig slik videoen ble produsert, der Bondarenko vises mens han peker på en vegg og «innrømmer» å ha plassert tre Molotov-cocktailer der.
Den 30. desember 2024 ble Victor Bondarenko dømt til 22 års fengsel med maksimal sikkerhet. Denne uhyrlige dommen for en ikke-eksisterende sabotasjehandling ble opprettholdt av en ankedomstol den 17. april 2025. Sjøl om det er for lite informasjon til at Memorial Support for Political Prisoners Project kan erklære Bondarenko som politisk fange, har de lagt ham til lista over personer hvor straffeforfølgelsen høyst sannsynlig er politisk motivert.
Ifølge Maria Sizonova er farens helsetilstand svært bekymringsfull. Også før han ble tatt til fange og utsatt for de forferdelige forholda i russiske okkupasjonsfengsler, led han av flere kroniske lidelser og hadde også gjennomgått cellegiftbehandling. Han trenger riktig behandling, kosthold osv. for hepatitt C, ni tilfeller av brokk, samt høyt blodtrykk, men får ingenting av denne behandlinga. Hver dag setter farens liv i fare, understreker Maria.