I hovedsak vil bare det statlige internettet fungere i hele landet.
Publisert på nettstedet IStories, 14. april 2026
Foreninga av små teleoperatører i Russlands regioner (AMOR) har sendt et brev til Vladimir Putin, statsminister Mikhail Mishustin og riksadvokat Alexander Gutsan. I henvendelsen krever de at staten går bort fra reformen av markedet for internettleverandører som nylig ble foreslått av det russiske departementet for digital utvikling. IStories har tilgang til en kopi av brevet, og dets autentisitet er bekrefta av markedskilder.
Medlemmene av foreninga ba om en juridisk, påtalemessig og antitrustmessig gransking av initiativene, samt om å utsette vedtak av dem og undersøke departementet for digital utviklings aktiviteter, for å sikre at antikorrupsjons-lovgivninga ble overholdt.
Initiativene
Forrige uke ble det rapportert at departementet for digital utvikling diskuterer å skjerpe lisensreglene for russiske internettleverandører. Dette vil i hovedsak føre til en total eliminering av små og mellomstore leverandører. Som et resultat vil bare de statskontrollerte telekomselskapene være igjen på markedet.
Departementet ønsker å innføre tre nye typer lisenser, med en kostnad fra 1 til 50 millioner rubler (fra ca. 13 000 til 665 000 dollar), som ikke vil bli utstedt til individuelle gründere.
Departementet for digital utvikling ønsker også å begynne å tilbakekalle leverandørenes lisenser for gjentatte «alvorlige brudd» og innføre et 10-årig forbud mot å lisensiere mottakerne av de krenkende selskapene.
I tillegg vil det bli fastsatt et minimumskrav til leverandørenes autoriserte kapital, som varierer fra 5 til 100 millioner rubler (avhengig av lisenstype).
Departementet for digital utvikling hevda at forslagene «har blitt mottatt positivt av bransjen». Ifølge tjenestemenn er målet å sikre at bare de «pålitelige operatørene» blir værende, samt «å garantere effektiv overholdelse av loven».
Tidligere hevda ministeren for digital utvikling, Maksut Shadayev, at regionale internettleverandører ikke overholdt den obligatoriske installasjonen av TPSU-verktøyene (trafikkfiltreringsverktøy brukt av Roskomnadzor, Russlands utøvende organ som er ansvarlig for sensurering av media, telekommunikasjon og internettinnhold – red.) og SORM-systemet (avlyttinggrensesnitt brukt til overvåking – red.).
Som en del av denne reformen vil departementet for digital utvikling også stoppe den planlagte pausen i kontrollene av teleselskaper, som egentlig skulle vare til 2030, skrev RBC Russland. Kildene sa at denne pausen gjør det vanskelig for myndighetene å sjekke om selskapene har installert SORM-systemet.
Selskapenes reaksjon
AMOR-foreninga har krevd at departementet for digital utvikling får i oppgave å utvikle alternative mekanismer for modernisering av telekommunikasjonssektoren. De ønsker ei ordning som «ville gjøre det mulig for regjeringa å nå sine mål uten å ødelegge små og regionale telekombedrifter», og har bedt om at representanter fra deres forening inkluderes i prosessen.
Reformene vil ikke bare hindre driften til små og regionale telekombedrifter, men de vil rett og slett gjøre det umulig med videre drift, hevder AMOR.
Konsekvenser: fra arbeidsløshet til prisvekst
Ifølge AMOR-brevet jobber totalt 15 200 personer i russiske teleselskaper som har en årlig omsetning på 50 millioner rubler (ca. 665 000 dollar) eller mindre. Selskaper som tjener mellom 50 og 500 millioner rubler i året sysselsetter 21 800 personer. Derfor kan titusenvis av ansatte i telekombransjen plutselig miste jobben.
Reformer kan også føre til at etterspørselen etter russisk maskinvare og programvare synker.
Andre konsekvenser vil inkludere vekst i internettkostnader. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye prisene vil endre seg, sier telekomkildene som er intervjuet av IStories.
«Jeg tror kostnadene kan endre seg dramatisk, til og med ekstremt mye, siden det ikke vil være noen konkurranse, sjøl på lang sikt», sier en av eierne av leverandørene i Moskva-oblasten.
I tillegg kan forslaget fra departementet for digital utvikling potensielt føre til at noen mennesker ikke har internett i det hele tatt , fordi store aktører ikke har kommet inn på enkelte områder på grunn av manglende lønnsomhet, påpeker AMOR.
«Regionale og kommunale internettleverandører vil bli hardest ramma, spesielt de som jobber i områder med eneboliger og steder der det nesten er umulig å oppfylle kravene om dekning i leilighetsbygg,»heter det i uttalelsen.
Dette vil føre til at leverandørene som historisk sett har sikra internettilgang i avsidesliggende landsbyer, vanskelig tilgjengelige områder og landlige samfunn, legger ned virksomheten, hevder foreninga.
«Samtidig oppsigelse av titusenvis av arbeidere, prisvekst og synkende tjenestekvalitet vil uunngåelig føre til økt sosial spenning i ei tid der stabilitet er statens absolutte prioritet», bemerker AMOR.
I tillegg vil reformene ha en negativ innvirkning på utstyrsleverandører og -produsenter, TV-tjenesteleverandører og kringkastere, samt programvareutviklere for fakturering, videoovervåking og intercom-systemer, og så videre.
«Færre uavhengige leverandører betyr færre kunder, mindre utbygging og vekstmuligheter for hele økosystemet. Dette betyr færre bestillinger, investeringer og arbeidsplasser langt utover telekommunikasjonsbransjen. I tillegg vil det redusere etterspørselen etter russisk maskinvare og programvare», står det i brevet.
En AMOR-kilde som er intervjuet av IStories mener det ikke er grunnlag for å hevde at de uavhengige leverandørene ignorerer kravene angående SORM- og TSPU-systemene.
Han bemerker at FSB (Russlands føderale sikkerhetstjeneste – red.) ofte ilegger massive bøter på leverandører som ikke overholder regelverket, inkludert de mange datterselskapene til store leverandører. En leverandør-eier i Leningrad oblast som IStories har snakka med, bekrefter også at regelverket er strengt.
«Det er praktisk talt umulig å unngå å følge opp TSPU, og det ville være svært risikabelt. De overvåker dette svært nøye og har alt de trenger for å bekrefte at vi overholder regelverket», hevder han.
Det statlige internettet
AMOR opplyser at reformene gjennomføres i interessene til de fem største internettleverandørene i landet (Rostelecom, VimpelCom, ER-Telecom, MTS og MegaFon). Disse endringene skaper i hovedsak et oligopol, der hele bransjen kontrolleres fullstendig av bare noen få selskaper.
Å konsentrere infrastrukturforvaltninga i hendene på fem leverandører vil øke sårbarheten for overbelastningsangrep på servere betraktelig.
«Vi mener at motivasjonen bak denne reformen ikke gjenspeiler interessene til industrien eller landet som helhet, men snarere tjener interessene til en svært begrensa krets av store kommersielle enheter», står det i uttalelsen.
Leverandør-eieren i Leningrad oblast er enig.
«Ingen av selskapene hadde noen gang tvilt på at denne konsolideringa ville skje. Det er bare et spørsmål om tid og tilnærming – om de vil kjøpe oss eller bare ta over virksomheten. Mitt syn er at de vil kjøpe de mellomstore, og rett og slett presse ut de små. Vi lever i et kapitalistisk system, der de store spiser av de små. Det eneste spørsmålet er hvor sivilisert kapitalismen vår er», sier han.
Ifølge hans spådommer vil den fullstendige overtakinga av de små og mellomstore leverandørene skje i løpet av en tre års periode, ettersom de store aktørene ikke vil være i stand til å sikre tjenestene til alle kundene samtidig.
Konsekvensene for russisk cybersikkerhet
Leverandøreierne som IStories har snakka med har innrømmet at telekom-konsolidering har funnet sted i mange land rundt om i verden for lenge siden. De sier imidlertid at den unike situasjonen i Russland gjør hele landets nettverk mer motstandsdyktig mot cyberangrep og eksterne trusler.
Ifølge dem, jo større antallet uavhengige leverandører, dataoverføringsruter og nettverkskontrollsentre i Russland er, desto lettere er det å håndtere konsekvensene av ethvert krasj, feil eller angrep, og desto mindre konsekvenser har hvert enkelt feil som inntrer for systemet.
«Den desentraliserte arkitekturen til det russiske internettsegmentet er dets grunnleggende fordel fra et sikkerhetssynspunkt. […] Å konsentrere infrastrukturforvaltninga i hendene på fem leverandører vil øke vår sårbarhet for DDoS-angrep og målretta cyberangrep fra uvennlige land kraftig (Russland opprettholder offisielt ei såkalt «uvennlige land»-liste – red.). For et land med et stort territorium og en omfattende distribuert infrastruktur er desentralisering en faktor som bidrar til robusthet, ikke et utviklingshinder», står det i AMOR-uttalelsen.