Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 6. mai 2026. Av Halya Coynash
Oleksandr Ursu står nå overfor de samme kyniske anklagene og straffen som ble brukt til å fengsle Oleksandrs 60 år gamle sønn, Victor Ursu, for å ha praktisert sin tro.
Oleksandr Ursu så tre nære familiemedlemmer bli sendt til sovjetiske arbeidsleirer for sin tro, og ble sjøl, bare ni år gammel, drevet inn i et kvegvogn og deportert til Sibir. Nesten 80 år seinere har et ulovlig russisk okkupasjonsregime dømt Oleksandrs 60 år gamle sønn, Viktor Ursu, til seks års fengsel, og har nettopp reist identiske straffeanklager også mot Oleksandr .
Jehovas vitners russiske nettsted rapporterer at den siste av flere bevæpna ransakinger av Ursus hjem i Dzhankoi fant sted 28. april 2026. Forskjellen denne gangen var at straffeanklagen ble reist mot Oleksandr sjøl. I likhet med sønnen er Oleksandr Ursu (f. 14.12.1939) anklaga for å «organisere aktivitetene til en ekstremistorganisasjon» i henhold til artikkel 282.2 § 1 i Russlands straffelov.
Den russiske okkupasjons-«etterforskeren» Anna Romanova leda «raidet» den 28. april, sammen med en brutal FSB-offiser som, viste det seg, tidligere hadde deltatt i den såkalte «etterforskningsaktiviteten» mot Viktor Ursu. Det var også offisielle «vitner» som skal være uavhengige, men som okkupasjonsorganene nesten alltid – og ulovlig – bringer med seg når de skal foreta «raid».
FSB tok med seg personlige notater, mobiltelefoner, en internett-ruter og minnepinner. De tok også med seg sparepengene til Oleksandr og kona hans, rundt 100 tusen rubler (eller litt over 1100 euro).
Dette var den tredje ransakinga av hjemmet til Ursu-familien siden Russlands invasjon og den russiske høyesterettskjennelsen 20. april 2017, da Jehovas vitner ble forbudt og stempla som «en ekstremistisk organisasjon».
Under den første store offensiven mot ukrainske Jehovas vitner på det okkuperte Krim i november 2018 ble det utført bevæpna ransakinger av flere hjem i det okkuperte Dzhankoi. Russisk kontrollert TV forsøkte å framstille dette skammelige angrepet på religionsfriheten som «tiltak mot ekstremisme». Den russisk-kontrollerte Vesti Krym og russisk TV unnlot derfor å vise at 78 år gamle Oleksandr Ursu en stund hang festa med håndjern til veggen, og mer og mindre hang fra dem. Det var ikke mye enklere å framstille Serhiy Filatov , en 46 år gammel firebarnsfar, som en slags «farlig ekstremist», men det var til sjueende og sist det det russiske okkupasjonsregimet gjorde. Filatov ble seinere dømt til seks års fengsel og ble nylig løslatt etter å ha sonet dommen til siste dag.
Den 28. juli 2023 storma væpna okkupasjonsbetjenter inn i huset som Oleksandr Ursu og kona hans delte med sønnen Victor og kona hans. Betjentene var utelukkende opptatt av å finne «forbudt religiøst materiale» og fjerna alle elektroniske enheter og minnepinner.
Victor Ursu ble ført bort og holdt i et interneringssenter i to uker, og kona hans ble ikke bare forhindra fra å se ham, men til og med dra å kunne overlevere viktige medisiner, mat og andre gjenstander. Han ble angivelig løslatt 7. august 2023, men ble umiddelbart pågrepet igjen, tatt med til den russiske «etterforskningskomiteen» og deretter tilbake til det samme interneringssenter. Det var da det formelt ble reist tiltale i henhold til artikkel 282.2 § 1.
Han ble satt i husarrest 9. august 2023, og dette ble endra 13 måneder seinere, 9. september 2024, til et pålegg om ikke å forlate Dzhankoi.
Den 8. september 2025 ble Victor Ursu (f. 24.06.1965) dømt til seks års fengsel for den samme kyniske «ekstremistiske» anklagen som faren hans nå er sikta for. Dommen på seks år, i middels sikkerhetsfengsel, ble avsagt av «dommer» Yelena Nikolaeva fra okkupasjonsdomstolen i Dzhankoi.
Dommen skulle etterfølges av ytterligere ett år med begrensa frihet og inkluderer også et forbud mot involvering i ledelsen eller aktivitetene til en «sivilorganisasjon» i fem år. Victor ble ført direkte i varetekt fra rettssalen.
Dommen ble opprettholdt 12. mars 2026 av okkupasjonsdomstolen Krim.
Oleksandr Ursu står nå overfor de samme anklagene, i henhold til artikkel 282.2 § 1, som Russland brukte til å fengsle Victor Ursu. Heldigvis sitter han ikke i varetekt, men bare det faktum at anklagene er reist er dypt bekymringsfullt.
Det er ikke bare Oleksandr Ursus alder som understreker Russlands brutalitet og kyniske lovløshet. Oleksandr ble født inn i en familie av troende. Hans bestefar, far og onkel var alle ofre for sovjetisk undertrykking for sin tro, og bare Oleksandrs far, Victors bestefar, kom tilbake fra arbeidsleirene. Oleksandr ble sjøl sendt i eksil med familien i 1949 og formelt «rehabilitert» i 1991. Han og sønnen kunne fritt og fredelig praktisere sin tro inntil Russland invaderte Krim og begynte å utøve religiøs forfølgelse ved å kalle det å drive med Bibel-studier og det å ha bønnegrupper for «ekstremistiske aktiviteter».
Jehovas vitner som er forfulgt på det okkuperte Krim :
Halyna Pryvalova og Anna Moroz
Olena Ivashina (f. 1975) og Olha Podlesna (f. 1971)
Tamara Bratseva (b. 1955)
Viktor Ursu (f. 1965)
Viktor Stasjevskij (f. 1988)
Serhiy Parfenovych (f. 1972) og Yury Herashchenko (f. 1979)
Viktor Kurdinov (f. 1969) og Serhiy Zhyhalov (f. 1971)
Oleksandr Dubovenko (f. 1973) og Oleksandr Lytvynakik (f. 1960)
Yevhen Zhukov; Volodymyr Maladyka og Volodymyr Sakada
Maksym Zinchenko (f. 1992)
Igor Schmidt (f. 1972)
Artem Gerasimov (f. 1985)
Serhiy Filatov (f. 1972)
Artem Shabliy (f. 1990)
Taras Kuzio (f. 1978); hans kone Darya Kuzio (f. 1982); Serhiy Liulin (f. 1984) og Petro Zhyltsov (f. 1987)