Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 10. juli, 2026. Av Halya Coynash
Anklagene mot Volodymyr Baraniuk, Dmytro Karmiankov, Vitalij Jarosjenko og Mykola Birjukov er prega av åpenlys kynisme. Mennene blir anklaga av invasjonsmakta for de samme krigsforbrytelsene som Russland sjøl gjennomførte.
Russland har nok en gang brukt en ulovlig okkupasjonsdomstol til å idømme ukrainske krigsfanger livsvarig fengsel for å ha forsvart landet sitt. Volodymyr Baraniuk, sjef for Ukrainas 36. separate marinebrigade og tildelt utmerkelsen Helt av Ukraina, hans nestkommanderende Dmytro Karmiankov og Vitalij Jarosjenko, samt Mykola Birjukov, sjef for den 501. marinebataljonen, ble alle tatt til fange i april 2022 under forsvaret av Mariupol. De siste to åra har det vært mange slike «rettssaker», blant annet mot underordna av Baraniuk. Anklagene er spesielt kyniske fordi krigsfangene i praksis blir beskyldt for de krigsforbrytelsene Russland sjøl begikk mot sivilbefolkninga i Mariupol.
Den angripende russiske staten, som nådeløst bomba boligblokker, sykehus og Mariupol-teateret, der over tusen sivile søkte tilflukt, anklaga de ukrainske krigsfangene for å ha beskutt boliger og sivil infrastruktur. Russland hevda at kommandørene ga «kriminelle ordre» til soldatene sine. De skal ha brukt sivile som menneskelige skjold, hindra dem i å flykte fra byen og drept sivile. Russland påsto at de drepte sivile fordi disse støtta Russlands angrepskrig, som Russland fortsatt kaller den såkalte «spesielle militæroperasjonen». De hevda at de fire tiltalte var ansvarlige for at 93 sivile mista livet og at ytterligere 46 ble skada. De ble også anklaga for, og dømt for, å ha forårsaka skader på 87 boligområder og andre deler av den sivile infrastrukturen.
Det kom imidlertid én merkelig, nesten freudiansk glipp. Ifølge den russiske «etterforskninga» og «domstolen» hadde de ukrainske kommandørene i 2022 organisert omringinga av den nordlige delen av Mariupol «for med vold å opprettholde Kyiv-regimets makt». Den eneste grunnen til å forsøke å «opprettholde» kontrollen med makt, er at noen andre prøver å ta den med makt.
Russland kan bruke uttrykk som «Kyiv-regimet» så mye de vil. Det endrer ikke det faktum at de ukrainske kommandørene forsvarte ukrainsk territorium mot en invaderende styrke. Det finnes rikelig med dokumentasjon fra den tida som viser at det var Ukraina, internasjonale organisasjoner og observatører som desperat ba Russland om å la sivile slippe ut av den beleira byen, mens det var Russland som i praksis hindra slike evakueringer.
Det ble også hevda at kommandørenes underordna hadde drept personer som «motsatte seg handlingene til Kyiv-regimet». Også dette er en gjenganger i tidligere «rettssaker». Slike påstander bygger som regel utelukkende på videofilmede «tilståelser» fra krigsfanger, som brukes som bevis, sjøl når den tiltalte seinere trekker tilståelsen tilbake i retten.
Innen januar 2025 hadde over 100 soldater fra det ukrainske marineinfanteriet blitt stilt for slike falske «rettssaker» og dømt til lange fengselsstraffer. Tallet er trolig langt høyere nå. Antallet er trolig betydelig høyere nå. Som tidligere omtalt blir marinesoldater og andre forsvarere av Mariupol – særlig medlemmer av Azov-regimentet – regelmessig anklaga for Russlands egne krigsforbrytelser, under den vedvarende bombinga og beskytninga av sivile mål i Mariupol
«Rettssakene» bygger som regel, om ikke alltid, utelukkende på videofilmede «tilståelser» som nesten helt sikkert er pressa fram under tortur. Russlands systematiske og omfattende bruk av tortur mot ukrainske krigsfanger er dokumentert blant annet av FNs menneskerettighets-overvåkingsmisjon i Ukraina og FNs uavhengige internasjonale granskningskommisjon for Ukraina.
Frigitte krigsfanger har fortalt at marinesoldater som ble tatt til fange i 2022, har vært utsatt for særlig brutal tortur. Sjøl om også andre forsvarere av Mariupol har blitt utsatt for grusom behandling, kan hevnaksjonene mot den 36. separate marinebrigaden henge sammen med at soldatene nekta å bryte sin troskapsed da Russland invaderte Krim i 2014.
Volodymyr Baraniuk (født 4. august 1978), Dmytro Karmiankov (født 20. mai 1981), Vitalij Jarosjenko og Mykola Birjukov (født 5. april 1986) ble alle ulovlig tiltalt etter flere bestemmelser i den russiske straffeloven, blant annet for drap, bruk av forbudte krigføringsmetoder og ødelegging av eiendom. Den russiske etterforskningskomiteen hevda at Dmytro Karmiankov og Mykola Birjukov under den innledende etterforskninga delvis «erkjente skyld». Menneskerettighetsorganisasjonen Media Initiative for Human Rights har imidlertid fått bekrefta at Baraniuk, og begge hans stedfortredere, under rettssaken avviste alle anklagene.
Dommene ble avsagt 7. juli 2026 av «dommer» Oleg Vladimirovitsj Krivenkov ved den såkalte «høyesteretten» i den sjølerklærte «Folkerepublikken Donetsk». «Rettssaken» varte i elleve måneder, og alt bortsett fra opplesninga av dommene foregikk bak lukkede dører.