Publisert på nettstedet Crimea Platform, 17. juli 2026.
I dag ville Ervin Ibragimov ha feira sin 41-årsdag. Som en krimtatarisk menneskerettighetsforkjemper, en offentlig person og medlem av eksekutivkomiteen til Krimtatarenes verdenskongress, kjempa han konsekvent for rettighetene til sitt folk og Ukraina.
Med ei klar pro-ukrainsk holdning slutta han seg til Euromaidan-protestene og deltok deretter i demonstrasjonen mot okkupasjonen av Krim 26. februar 2014. Etter den russiske erobringa av halvøya nekta han ethvert samarbeid med okkupasjonsmyndighetene. Rundt denne tida i Bakhchysaraj, ble han assistent for nestlederen i Mejlis (rådet for det krimtatariske folket), Ilmi Umerov, og støtta politiske fanger ved å bistå dem under rettsmøter og ransakinger.
Kvelden 24. mai 2016 ble han bortført av russiske sikkerhetsstyrker i Bakhchysarai. Ervins bil ble seinere funnet forlatt på gata. Overvåkningskameraer fanget øyeblikket da bortføringa skjedde: to menn, hvorav den ene hadde på seg uniformen til det såkalte «politiet», dro ham med makt ut av bilen, dytta ham inn i en minibuss og kjørte av gårde i ukjent retning.
Den russisk-kontrollerte «etterforskningskomiteen» starta straffesak angående bortføringa, men den ga ingen resultater. Verken Ervins oppholdssted eller personene som var involvert i forbrytelsen er fastslått. I 2017 ble etterforskninga suspendert, og tjenestemenn hevda at det var «umulig å identifisere gjerningsmennene».
I ti år nå har Ervin Ibragimov vært savna. I mars 2026 døde moren hans under okkupasjon, uten noen gang å ha mottatt noen nyheter om sønnen sin.