Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 15. juli 2026. Av Halya Coynash
Serhiy Buhaichuk har tilbrakte åtte år av sitt liv i russisk fangenskap, på grunnlag av anklager som med stor sikkerhet er fabrikkert fordi han er ukrainer
Russisk FSB ser ut til å ha gjort et nytt frekt forsøk på å «gjenarrestere» en ukrainsk politisk fange idet han skulle løslates. Serhij Buhajtsjuk hadde allerede tilbrakt åtte år i russisk fangenskap etter å ha blitt arrestert i praksis bare fordi han var ukrainer. Det var tydeligvis ikke nok. Mennene som stansa ham ved utgangen av fengselet, sa at han ikke måtte tro at de kom til å slippe ham fri uten videre.
Heldigvis sto den russiske aktivisten Olga Bendar utafor straffekoloni nr. 1 i Tula oblast og venta på å møte Buhajtsjuk. Hun har fortalt om hva som skjedde.
Hun har fortalt at hun den 10. juli hadde stått og venta svært lenge utafor fengselet, og at det etter hvert ble tydelig at noe var galt. Så fløy dørene opp. Tre menn i sivile klær kom ut mens de dro Buhajtsjuk med seg. Han var lenka med håndjern til en av dem, og de dytta ham inn i en bil. Han fikk øye på Olga og ropte at hun måtte hjelpe ham. Han sa at han ble torturert, at de hadde planta et ukrainsk flagg på ham, og at de var i ferd med å fabrikere en ny straffesak.
Heldigvis klarte Buhajtsjuk seinere å kontakte henne fra et interneringssenter for utenlandske borgere som venter på utvisning, dit han hadde blitt ført. Ti dager før han skulle løslates, var han blitt kasta på straffecelle på et oppdikta grunnlag. I denne perioden hadde han ikke hatt tilgang til eiendelene sine. Det var nesten helt sikkert at det var på dette tidspunktet det falske «beviset» [det ukrainske flagget] ble planta blandt eiendelene hans.
Den dagen han egentlig skulle løslates, ble han sluppet ut av straffecellen. Han tok eiendelene sine og gikk mot utgangen. Der ble han stansa av menn i sivile klær, som sa at han ikke måtte tro at han skulle slippe så lett unna. De begynte å «ransake» ham. Under ransakinga tok de fram et ukrainsk flagg blant dokumentene hans og skrev «Azov» på flagget med tusj.
Det burde ikke være ulovlig å ha et ukrainsk flagg. Men det er bare teori. På okkupert territorium og i Russland finner myndighetene alltid et påskudd for å forfølge folk. Det er dessuten utenkelig at en fange som har sittet åtte år i fengsel og vært utsatt for utallige ransakinger, skulle ha klart å skjule et slikt flagg hele denne tida. Flagget aleine ville gjort det vanskelig å reise straffesak. Ordet «Azov» kunne derimot brukes som grunnlag.
Azov-bataljonen oppsto som ei frivillig avdeling i 2014, da ukrainere forsvarte Donbas mot russisk aggresjon. Den ble seinere innlemma i Ukrainas væpna styrker og spilte en sentral rolle i forsvaret av Mariupol i 2022.
Det var allment forstått at den russiske høyesterettens avgjørelse 2. august 2022 om å stemple Azov-regimentet som en «terrororganisasjon» først og fremst skulle gi et påskudd for absurde terrortiltaler mot ukrainske krigsfanger. Dette har også vist seg å være tilfellet.
Russland har i tillegg brukt den grunnløse avgjørelsen [fra høyesterett] til å reise straffesaker mot sivile som deltok i forsvaret av Donbas, sju–åtte år før dommen ble avsagt, eller som har gitt økonomisk støtte til Azov-regimentet. Ordet «Azov», som FSB-offiserene demonstrativt skrev på flagget foran Buhajtsjuk, kunne dermed brukes til å reise terrortiltale mot ham. Det kan ha gitt ham nok en lang fengselsstraff.
Heldigvis nekta Buhajtsjuk å undertegne protokollen der det sto at flagget var blitt «funnet» blant eiendelene hans. Han nekta sjøl om han ble slått av vaktene.
Det er uklart om det er et godt tegn at Buhajtsjuk nå sitter i et interneringssenter for utlendinger som venter på utvisning, eller om FSB fortsatt planlegger å reise nye tiltaler mot ham.
Russland begynte å iscenesette politisk motiverte rettssaker mot krimtatarer og andre ukrainere allerede kort tid etter invasjonen og okkupasjonen av Krym i 2014. I mange saker er folk blitt forfulgt på grunn av borgerjournalistikk, aktivisme eller åpen støtte til Ukraina. I andre tilfeller ser det ut til at de ble valgt ut bare fordi de var ukrainere.
Det var tilfellet først med arrestasjonen av den ukrainske turbussjåføren Oleh Tsjaban i mai 2018, og deretter med arrestasjonen av Serhij Buhajtsjuk (født 21. mai 1975), en togkonduktør fra Rivne i Vest-Ukraina, 11. juli 2018.
Gjennom advokaten til den ukrainske journalisten og politiske fangen Roman Susjtsjenko ble det kjent at enda en ukrainer satt fengsla i det FSB-kontrollerte Lefortovo-fengselet i Moskva. Han var tiltalt for å ha smugla en Glock 19-pistol, og deler til den, til Moskva. Han var tiltalt for å ha «smuglet» en Glock 19-pistol og deler til den til Moskva. En annen kilde hevder at saken også omfatta ti løp til en Makarov-pistol. Ifølge påtalemyndigheten hadde han gjort dette som del av ei gruppe på tre personer.
Det ble ikke funnet noe under ransakinga av Buhajtsjuk eller eiendelene hans. Tiltalen bygget utelukkende på forklaringa fra en russisk mann som var blitt arrestert tidligere og satt i et SIZO, et russisk varetektsfengsel. Han samarbeida med etterforskerne, med stor sikkerhet fordi han var blitt pressa eller ble lovet en mildere straff. Det skal også ha eksistert en tredje person i den påståtte gruppa, en mann ved navn «Vladimir». Hvem han var – eller om han i det hele tatt eksisterte – ble aldri avklart.
Saken ble etterforska av FSB[den russiske sikkerhetstjenesten]. Buhajtsjuk ble tiltalt etter artikkel 222, paragraf 3, i den russiske straffeloven, som gjelder ulovlig anskaffelse, overføring, salg, oppbevaring, transport eller bæring av skytevåpen eller våpendeler når dette skjer som del av ei organisert gruppe. Buhajtsjuk nekta hele tida for straffskyld. Han forklarte at han hadde «tilstått» under press mens han var holdt fullstendig isolert, uten kontakt med en uavhengig advokat.
Til tross for manglende bevis, bortsett fra forklaringen fra en fengslet mann med åpenbar interesse av å samarbeide med FSB, ble Buhajtsjuk dømt til ni og et halvt års fengsel av en domstol i Brjansk 12. februar 2020.Straffen var til og med strengere enn den lovbestemte rammen på fem til åtte år. Ankedomstolen reduserte 9. juni 2020 straffen til åtte år.
Serhij Buhajtsjuk sonet ferdig hele den urettmessige dommen, helt til siste dag. I løpet av fengselsoppholdet ble datterens første barn født kort tid etter arrestasjonen, og den elleve år gamle sønnen hans vokste opp og ble voksen uten faren. Men sjøl det var tydeligvis ikke nok for de russiske fangevokterne.
Se også:
Hennadiy Lymeshko
Ukrainian political prisoner abducted and given a new sentence after 8 years in Russian prison
Oleh Prykhodko