Publisert på nettstedet Meduza, 24. juli 2024. Av Denis Dmitriev
Nye regler kommer nærmere å frata kritikere av Kreml russisk statsborgerskap
Den 22. juli vedtok Statsdumaen to lover som skal sikre at personer som oppholder seg i utlandet, ikke kan unndra seg straffeforfølgelse i Russland. Menneskerettighetsorganisasjonen First Department mener lovene er retta mot regimets motstandere. De sier de nye reglene i praksis åpner for å frata personer statsborgerskapet når de blir straffeforfulgt etter politisk motiverte bestemmelser i den russiske straffeloven.
- En av lovene innfører «midlertidige restriktive tiltak» mot personer som har blitt dømt i Russland, men som befinner seg i utlandet og unndrar seg straff. Før det skjer, vil de alle bli registrert i et nytt offentlig register — ei slags liste over «folkets fiender».
- Det andre dokumentet introduserer relaterte endringer til 11 føderale lover samtidig.
Retter dette lovforslaget seg direkte mot tiltalte i politiske saker?
Nei. På papiret kan restriksjonene pålegges alle som unngår straff i en straffesak. Den underliggende saken kan være alt fra internasjonal terrorisme til brudd på opphavsrett. De kan også ilegges personer som unngår administrativ straff — men bare for en liten gruppe lovbrudd. Og disse lovbruddene er nettopp de politiske:
- «Utenlandske agent»-lovbrudd
- Deltakelse i virksomheten til «uønskede organisasjoner»
- Oppfordringer om å krenke Russlands territorielle integritet
- Krav om å innføre sanksjoner
- «Diskreditering» av den russiske hæren og myndighetene
Likevel vil ikke alle som rammes av lovforslaget nødvendigvis havne i et offentlig register over «folkets fiender». I hvert fall ikke med en gang loven blir iverksatt. Justisdepartementet vil avgjøre hver sak individuelt.
Departementet vil ta imot innspill fra den føderale sikkerhetstjenesten (FSB), innenriksdepartementet, den føderale fogdetjenesten, den føderale skattetjenesten og riksadvokatens kontor. Lovforslaget krever også at den russiske presidenten utsteder et dekret som oppretter en tverretatlig kommisjon for å anvende restriksjonene.
Er det klart nøyaktig hvem lovforslaget vil bli brukt mot?
Det er vanskelig å si sikkert uten å se hvordan det håndheves. Ut fra lista over administrative lovbrudd i lovforslaget, vil hovedmålene sannsynligvis være regjeringas politiske motstandere. Dette kan være menneskerettighetsforkjempere, journalister som jobber for uavhengige medier i eksil, og andre offentlige kritikere av myndighetene.
Retorikken fra Statsdumaens talsmann, Vyacheslav Volodin, peker i samme retning. På sesjonen 22. juli fant kalte han de som kunne havne på lista for «degenererte», «forrædere mot fedrelandet», «skurker» og en rekke andre navn.
Men i prinsippet kan hvem som helst som har forlatt landet og er dømt in absentia i en russisk straffesak, rammes av Justisdepartementets tiltak – særlig hvis sikkerhetstjenestene ber om det.
Hvilke restriktive tiltak vil bli brukt mot dem?
Lovforslaget fastsetter et bredt spekter av restriksjoner og forbud som er utforma for å tvinge folk tilbake til Russland for å møte straff — alternativet er «sivil død». For eksempel:
- En frysning av alle eiendeler, inkludert penger i russiske banker
- Overføring av all inntekt til en spesiell konto
- Forbud mot salg av eiendom og kjøretøy
- Et forbud mot transaksjoner ved fullmakt
- Et forbud mot bruk av Gosuslugi, portalen for offentlige tjenester
- Et forbud mot nettbank — i det minste for pengeoverføringer
- Et forbud mot visse konsulære tjenester
Gjelder dette bare for russere?
Nei. På papiret er de «midlertidige restriktive tiltakene» utforma for å omfatte hvem som helst, inkludert utenlandske statsborgere. Men de fleste restriksjonene, som forbudet mot visse konsulære tjenester, vil bare skape problemer for russere.
Hvorfor kalles disse tiltakene midlertidige?
Fordi de kan oppheves hvis en person:
- kommer til Russland;
- får domfellelsen eller den administrative straffen omgjort eksternt;
- eller etterlever rettens avgjørelse uten å være fysisk til stede.
Det siste punktet er mest aktuelt ved administrative forseelser. Alle straffes kun med bot. I de fleste tilfeller må lovbryteren betale 30 000 til 50 000 rubler. Eller mer, hvis personen har begått flere lovbrudd.
Så for «utenlandske agenter» og medlemmer av «uønskede organisasjoner» som kun risikerer administrative bøter, burde det være relativt enkelt å komme seg ut av listen — i teorien. Hvordan det vil fungere i praksis, vet vi ikke.
Hva bør russere gjøre hvis de risikerer å havne i det nye registeret?
De bør skaffe seg et nytt utenlandsreisepass, og selge store eiendeler i Russland — biler, eiendom — hvis de kan. Og ikke minst, de bør snakke med en advokat først og få en ordentlig vurdering av hvilken risiko den enkelte står i.
Men det er ikke mye tid igjen. Føderasjonsrådet har 14 dager på seg til å gjennomgå lovforslaget. Etter det har presidenten ytterligere 14 dager på seg til å signere loven. Sannsynligvis vil det imidlertid skje mye raskere. Loven trer i kraft den dagen den offisielt publiseres — sannsynligvis før sommeren er over.