Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 21. juli 2026. Av Halya Coynash
Russland vil vinne dersom verden tier om undertrykkinga. Dette mens terroren mot Krim Solidaritet og alle på okkupert territorium som kan bortføres, tortureres, fengsles eller drepes, bare eskalerer. Russland vil fortsette å mislykkes dersom vi svarer med solidaritet.
I over ti år har Krimsolidaritet sørga for at verden fikk vite om den økende politiske og religiøse forfølgelsen i det okkuperte Krim, og at ofrene for undertrykkinga og deres familier fikk vite at de ikke var alene. Svært mange journalister og aktivister fra Krimsolidaritet har betalt en høy pris for sitt mot og soner straffer på opptil 20 år i russiske fengsler.
For en måned siden la Russlands justisdepartement til Krimsolidaritet, samt flere framtredende krimtatariske menneskerettighetsforkjempere og/eller advokater, i sitt berykta register over ‘utenlandske agenter’.
Ved å gjøre det har Russland effektivt fjerna alle begrensninger på sin undertrykking, dermed er alle som på noen måte er knytta til Krim Solidaritet i fare. Under slike omstendigheter kunngjorde Krimsolidaritet 21. juli 2026 at de ikke ser noe annet alternativ enn å avslutte sin virksomhet som borgerbevegelse.
Som deres uttalelse (oversatt i sin helhet nedenfor) tydelig viser, vil ikke Krim Solidaritets nettside og sosiale mediesider lenger bli oppdatert, og alle aktiviteter som bevegelse er nå avslutta.
Har Russland da vunnet? Det avhenger av oss.
Krim Solidaritet har gitt et eksempel på mot og engasjement, på solidaritet med alle ofre for undertrykking. Det var dette som fikk den russiske FSB [sikkerhetspolitiet] til å rette seg mot menneskerettighetsadvokater, samfunnsjournalister og aktivister fra kort tid etter at bevegelsen oppsto i 2016, og ganske åpent søke å terrorisere alle som våget å vise solidaritet.
Det mislyktes i over ti år og har nå bare lykkes fordi Moskva har gitt slipp på enhver påskudd om å følge internasjonal lov, etter at de iverksatte sin fullskala-invasjon av Ukraina.
Russland vil vinne hvis verden, ved å eskalere terroren mot dem på okkupert territorium som de kan bortføre, torturere, fengsle eller drepe, blir stille om sin forferdelige undertrykkelse. Det vil fortsette å mislykkes hvis vi behandler dette som en utfordring og sørger for at informasjonen fortsetter å bli videreformidlet til verden og at stemmer fortsetter å høres til forsvar for krimske politiske fanger og andre ofre for undertrykkelse.
Informasjonen er der og vil fortsette å komme, om enn med større vanskeligheter. Men den må spres og bringes til det internasjonale samfunnets oppmerksomhet. Dette kunne, og bør, inkludere for eksempel medlemmene av Den internasjonale olympiske komité som seriøst planlegger å la Russland delta i neste OL.
Krim-Solidaritet oppsto først i 2016, etter en rekke grusomt brutale væpna razziaer mot hovedsakelig krimtatariske familier, og arrestasjonene av den krimtatariske menneskerettighets-forkjemperen Emir-Usein Kuku og tre andre menn (se: Fra brutal russisk undertrykkelse til Krim-solidaritet).
Innen 2017 retta det russiske FSB seg ganske åpent mot Krim Solidaritets sivile journalister og aktivister, hvor 25 menn ble arrestert 27. mars 2019. Fram til 2022 forsøkte Moskva å terrorisere krimtatarer og andre ukrainere til taushet, eller til å flykte fra Krim. De gikk bare til arrestasjoner og store straffer etter at innledende administrative rettsforfølgelser, terrorisering osv. ikke klarte å tie målene. Dette var for eksempel tilfellet med samfunnsjournalistene Remzi Bekirov; Osman Arifmemetov; Rustem Sheikhaliev; Ruslan Suleimanov; Seiran Saliyev; Server Mustafayev; Ernes Ametov og mange andre.
I februar 2019 gikk væpna russiske politimyndigheter etter Ruslanmiruseinov, Arsen Abkhairov og Eskender Abdulganiev. Da Ruslans kone, Aliye Emiruseinova, ble spurt av «Krimrealiteter» om ektemannen hennes var involvert i Krim Solidaritet, svarte Aliye: «Kan du fortelle meg hvordan det er mulig i Krim å ikke være involvert i Krim Solidaritet, hvis du har samvittighet?»
Samvittighetsfulle mennesker er tydeligvis et problem for okkupasjonsstaten, den sannferdige informasjonen de gir om Russlands undertrykking på det okkuperte Krim er åpenbart også et problem.
Det er sjølsagt ikke sånn regimet prøver å presentere sine handlinger. Det russiske justisdepartementets uttalelse 26. juni 2026 hevda at merkelappen ‘utenlandsk agent’ var berettiget fordi «den sivile organisasjonen Krim Solidaritet spredte falsk informasjon om beslutninger tatt av offentlige myndigheter i Den russiske føderasjon og den politikken de utfører.» «Den deltok i å sirkulere varsler og materiale om en utenlandsk agent til et ubegrensa antall personer. Den samarbeida med medlemmer av internasjonale terrororganisasjoner, samt med ukrainske statlige organer.»
Påstanden om samarbeid med «internasjonale terrororganisasjoner» er både ondskapsfull og falsk. Departementet prøver åpenbart å knytte Krimsolidaritet til organisasjonen ‘Hizb ut-Tahrir’, som er lovlig i Ukraina, men som Russlands høyesterett i 2003 uten grunn, bak lukkede dører, erklærte som ‘en terrororganisasjon’. Den avgjørelsen har blitt brukt i Russlands «rettssaker» og massive straffer mot Krim Solidaritets sivile journalister og aktivister.
Departementets liste over elleve spesifikt navngitt personer inkluderer Lutfiye Zudiyeva, en anerkjent journalist og menneskerettighetsforkjemper.Hun ble stempla som ‘utenlandsk agent’ 16. mai 2025 for sitt journalistarbeid og intervjuene hun har gitt internasjonale medier og NGOer.
De andre er: den politiske fangen Server Mustafayev, de anerkjente advokatene Emil Kurbedinov; Edem Semedlyaev; Lilia Hemedzhy; samfunnsaktivistene Dilyaver Memetov; Tjeneren Cholakchyk og Mustafa Seidaliev; samfunnsjournalistene Zedin Adzhikeliamov og Ruslan Paralamov; og Mumine Saliyeva.
Mumine er en kjent menneskerettighetsforkjemper og koordinator for Krim-barndomsprosjektet. Hun er gift med Krim-solidaritetens samfunnsjournalist og politiske fange Seiran Saliyev, som sjøl har blitt varetektsfengsla og straffeforfulgt.
Erklæring fra Krim Solidaritet, 21. juli 2026:
Krim Solidaritet er erklært som ‘en utenlandsk agent’. Hva nå?
Den 26. juni 2026 inkluderte Russlands justisdepartement vår sivile bevegelse i sitt register over utenlandske agenter.
Denne uttalelsen er vår første, og samtidig vår siste, offentlige kunngjøring etter publiseringa av denne avgjørelsen på justisdepartementets nettside og i media.
Vi ser på den avgjørelsen som politisk utpressing – det er en merkelapp de bruker for å isolere og diskreditere våre aktiviteter, samt å intensivere presset på en uavhengig, sivil, reelt eksisterende folkebevegelse. I mange år har vi forsvart folk på Krim, gitt hjelp til familiene til politiske fanger og dekket det som skjedde på halvøya.
Vårt initiativ markerte sitt tiårsjubileum i år, disse åra har vært fylt av daglig kommunikasjon, støtte til folk under press, ransakinger, arrestasjoner og tap, samt et forsvar av solidaritet der det blir gjort systematiske forsøk på å knuse den.
Gjennom alle disse åra har vi dokumenterte vi historiene til folk på Krim, som ble utsatt for forfølgelse, støtta familiene til de som var fengsla og arrestert, ; hjulpet til med juridisk forsvar; og spredte informasjon som ofte står utafor offentlighetens søkelys.
Mange av oss som hjalp ofre for politisk undertrykking, ble sjøl utsatt for bøter, administrative arrestasjoner eller straffeforfølging. Våre kolleger og venner – menneskerettighetsforkjempere; Journalister og frivillige – holdes for tida fengsla.
Det var nettopp disse aktivitetene myndighetene har betegna som ‘en utenlandsk agent’, og det var dette som førte til ei slik beslutning.
Krim Solidaritet ble ikke oppretta som en politisk organisasjon. Den oppsto som et gjensidig støtteinitiativ for vanlige folk, krimtatarer og representanter for andre nasjonaliteter. som hadde møtt undertrykkelse, slik at ingen skulle stå i mot problemene aleine.
Folk med svært forskjellige yrker og synspunkter slutta seg gradvis til vår bevegelse, og hver og en bidro til vår felles sak – å forsvare retten til rettferdighet og støtte for hver innbygger på Krim.
Når pårørende, venner av de pågrepne eller medlemmer av offentligheten på Krim peker på og fortsetter å peke på mulige feil i en etterforskning eller rettssak, taler de ikke imot loven. Tvert imot, de forventer en grundig og objektiv gjennomgang av alle omstendigheter i en sak før en person dømmes til mange års fengsel.
I en lovbasert stat bør slike anker ikke betraktes som en utfordring mot myndighetene, men som et lovlig ønske om rettferdighet og overholdelse av lovens prinsipper. De bør ikke være grunnlag for forfølgelse av dem som våger å uttrykke sine synspunkter.
Støtte til det krimtatariske folket har alltid hatt en grunnleggende posisjon i vårt arbeid. Vi er overbevist om at retten til å bevare sin kultur; språk; religion; sosiale forbindelser; og å fritt uttrykke sine synspunkter bør respekteres av myndighetene, uavhengig alle politiske omstendigheter. Ingen skal diskrimineres, begrenses i sine rettigheter eller forfølges kun på grunn av nasjonalitet, religion, språk eller politiske standpunkter.
Våre sivile aktiviteter var ikke drevet av kommersielle interesser, men av menneskelig solidaritet, respekt for hver enkelt persons verdighet og trua på at hver person har rett til forsvar mot vilkårlig lovløshet, uavhengig av nasjonalitet, religion eller synspunkter.
Vi mener ikke at slike aktiviteter, basert på prinsipper om gjensidig bistand, juridisk støtte og et åpent, informert samfunn, bør behandles som grunnlag for å få merkelappen ‘utenlandsk agent’. Ethvert samfunn blir sterkt når det er rom for fri diskusjon av saker av offentlig betydning og for gjensidig støtte.
Innføringa av ‘utenlandsk status’ endrer ikke våre verdier, prinsipper eller mål, men under de nåværende omstendighetene ser vi ingen mulighet for å fortsette våre aktiviteter i deres tidligere form.
Så hva skal vi gjøre nå?
Vi har nøye studert lovgivninga og har kommet til ei felles beslutning om å avslutte aktivitetene i vår sivile bevegelse.
Dette har vært en veldig vanskelig avgjørelse. I løpet av ti år ble Krimsolidaritet mer enn bare et initiativ; Det ble et fellesskap av mennesker, forent av gjensidig støtte, tillit og delt ansvar for hverandre. Men under de omstendighetene som står foran oss, mener vi dette steget er nødvendig.
Fra i dag vil ikke nettstedet vårt og sidene på sosiale medier lenger bli oppdatert. Sivilbevegelsens aktiviteter avsluttes.
Vi har til hensikt å bruke alle lovlig tillatte midler for å forsvare våre rettigheter og for å anke avgjørelser fra statlige organer, i henhold til den etablerte prosedyren.
Historien viser at borgersolidaritet ikke defineres av statlige registre. Den defineres av folks vilje til å støtte hverandre, bevare verdighet og forbli trofaste mot våre prinsipper, også i de vanskeligste tider.
Folk som trenger hjelp forsvinner ikke med famveksten av nye restriksjoner, og behovet for å forsvare dem forblir uendra.
Vi er oppriktig takknemlige for hver person som, ikke bare nå, men gjennom mange år, har stått fram og støtta for de politiske fangene på Krim.
[Alt materiale, sosiale medier osv. må innledes med ord med store bokstaver* under (som på okkupert område må stå i forkant av teksten). Dette fungerer også som et våpen, som muliggjør først administrative og deretter straffesaker mot de som er stempla som ‘utenlandske agenter’ og alle som legger ut materialet deres, da det er vanskelig å huske hvor noe kan ha blitt lagt ut.
[18+ DETTE MATERIALET (INFORMASJONEN) PRODUSERES OG (ELLER) SIRKULERES AV EN UTENLANDSK AGENT, DEN SIVILE BEVEGELSEN ‘KRIM SOLIDARITET’, ELLER GJELDER HANDLINGENE TIL DEN UTENLANDSKE AGENTEN, DEN SIVILE BEVEGELSEN ‘KRIM SOLIDARITET’]