Publisert på nettstedet AP News 11. august 2026. Av Edith M. Lederer
FNs hovedkvarter (AP) – FN anslår at over 16 000 sivile som Russland har pågrepet under krigen i Ukraina, fortsatt blir holdt fanget. Mange holdes uten kontakt med omverdenen og på grunnlag som ikke er i tråd med folkeretten.
«Omfattende og systematisk tortur og mishandling» av både ukrainske sivile fanger og ukrainske krigsfanger i Russland fortsetter, blant annet seksuell vold, sa Claudia Fuentes Julio, FNs assisterende generalsekretær for menneskerettigheter.
Hun uttalte seg på et uformelt møte i FNs sikkerhetsråd mandag. Møtet ble arrangert av Latvia og Storbritannia for å rette søkelyset mot situasjonen til sivile og soldater som er tatt til fange under krigen Russland starta med en fullskala-invasjon av nabolandet i februar 2022. Sikkerhetsrådet, der Russland er fast medlem, fikk høre beretningene samtidig som både Russland og Ukraina har trappa opp angrepene i den fire år lange konflikten.
Siden invasjonen har FNs menneskerettighetspersonell intervjua 910 ukrainske krigsfanger og 403 sivile fanger etter at de ble løslatt, sa Julio. FN har ikke fått besøke fangeleirer i Russland. Dette er et anslått tall på personer som fortsatt holdes fanget, sier heller ikke hvor mange som er voksne eller barn.
Mer enn 95 prosent av de ukrainske krigsfangene og 85 prosent av de sivile fangene fortalte at de hadde blitt torturert eller mishandla, ofte flere ganger, opplyste FN-tjenestepersonen. De fortalte også om seksuelle overgrep og umenneskelige forhold, blant annet mangel på mat og utilstrekkelig medisinsk behandling.
FNs menneskerettighetskontor i Genève «har dokumentert henretting av 129 ukrainske krigsfanger i begynnelsen av fangenskapet, og dødsfallene til 48 ukrainske krigsfanger i fangenskap som følge av tortur, manglende medisinsk behandling eller andre umenneskelige forhold», sa Julio.
Tidligere fanger forteller FN om sine opplevelser
FNs sikkerhetsråd fikk også høre sterke beretninger fra den krimtatariske menneskerettighetsaktivisten Leniie Umerova, som kalte seg sjøl som en «politisk fange» hos russerne i nesten to år, og Khuan Leyva Garsiya, en ukrainsk soldat som var blant de flere hundre som holdt stand i flere måneder ved stålverket Azovstal, i den beleira byen Mariupol, før de overga seg til russerne i mai 2022.
Garsiya ble født i Mariupol av en ukrainsk mor og en kubansk far. Han satt 1 183 dager som krigsfange. Da han ble løslatt, veide han 55 kilo. Han viste sikkerhetsrådet et bilde av sin svært avmagrede kropp.
Han fortalte at han, i enda sterkere grad enn andre fanger, ble torturert, fikk hard juling og ble grovt ydmyket fordi russerne mistenkte at han var en utenlandsk leiesoldat, på grunn av hans kubanske bakgrunn, eller en amerikansk spion fordi han hadde studert ved et universitet i USA.
«Russerne var rasende over at en person med tilknytning til Cuba, som de regner som en alliert, ville kjempe mot okkupasjonshæren deres», sa Garsiya, som fortsatt tjenestegjør i det ukrainske forsvaret.