Publisert på nettstedet Meduza, 31. august 2026. Kilde: Meduza
Det blir i økende grad i Vesten utrykt frykt for at Vladimir Putin ikke ønsker fredsforhandlinger og planlegger en ny opptrapping, ikke bare i Ukraina, men også mot NATO-land. Kilder i The New York Times sier at den russiske presidenten har satt et mål for 2026 om «et sammenbrudd av NATO og EU innenfra.» Bloomberg-kilder nær Kreml sier at Putin vurderer å intensivere ballistiske missilangrep eller til og med, som siste utvei, bruke taktiske atomvåpen i Ukraina. Zelenskyjs kontor mener Moskva kan forberede en ny offensiv mot Kyiv og Tsjernihiv.
Denne uka besøkte CIA-direktør John Ratcliffe uventa Moskva for første gang siden krigen i Ukraina starta. Ifølge en teori var hans oppdrag å advare Kreml mot angrep på NATO-land. Polens statsminister Donald Tusk sa at han ser tegn på at det forberedes ei opptrapping, og at de neste sju til åtte månedene kan bli avgjørende for sikkerheten til både Ukraina og den bredere europeiske regionen. Tysklands Bild og britiske The Telegraph beskrev stort sett lignende potensielle scenarier med åpenbar eller skjult Kreml-aggresjon mot NATO og EU.
Bilds liste
Undervannsangrep
Russland opprettholder spesialiserte enheter og ubåter som er i stand til å angripe kritisk infrastruktur på havbunnen, inkludert elektriske kabler og internettkabler, rørledninger og andre maritime installasjoner. Et koordinert angrep på flere av disse målene samtidig ville forstyrre kommunikasjon, energiforsyning og handel — og det ville være svært vanskelig å raskt lokalisere sabotasjekilden.
Narva-scenariet
I årevis har eksperter ikke utelukka at Narva, den estiske byen ved grensa til Russland, kan oppleve en gjentakelse av den hemmelige operasjonen Kreml gjennomførte på Krim i 2014. Bevæpna menn uten militære kjennetegn — de såkalte «små grønne mennene» — ville plutselig dukke opp i byen, skape uro og støtte separatistisk aktivitet, mens Kreml nekta enhver involvering til siste slutt.
Aggresjon i Østersjøen
Gotland, som tilhører Sverige, og Finlands Åland har gjentatte ganger vært med i mulige militære scenarier. Å erobre Gotland ville true kontrollen over et av Østersjøens viktigste transportknutepunkter. Eksperter sier at et plutselig russisk angrep for å utplassere luftforsvarssystemer og anti-skip-missilkomplekser der er fullt plausibelt — et trekk som kan komplisere NATOs evne til å i betydelig grad flytte tropper inn i de baltiske statene.
Arktisk alarm
Et annet potensielt konfliktpunkt er Svalbard-arkipelet i Polhavet. Det hører under Norges suverenitet, et NATO-medlem, men en internasjonal traktat gir det spesiell status — som tillater Russland å drive økonomisk aktivitet der, blant annet i sin egen bosetning, Barentsburg. Eksperter frykter at Kreml kan skape ei krise på øygruppa ved å anklage Norge for å bryte traktaten og for å ta kontroll over strategisk viktige steder. Svalbard ligger flere hundre kilometer fra Kolahalvøya, der Russland har viktige deler av Nordflåten, blant annet landets sjøbaserte atomvåpen.
Baltisk mareritt
Suwałki-korridoren, en smal, 100 kilometer lang grensestripe mellom Polen og Litauen, regnes som det mest sårbare punktet og det mest sannsynlige stedet for en direkte konflikt mellom Russland og NATO. Belarus ligger på den ene siden av korridoren og den russiske eksklavet Kaliningrad på den andre. Et raskt russisk framstøt fra Belarus mot Kaliningrad vil kutte de baltiske statene av fra resten av EUs territorium.
Telegraphens liste
«Krim-scenariet»
The Telegraph skriver at et Kreml-angrep på nabolanda, modellert etter annekteringa av Krim, er det alternativet som diskuteres mest blant dem Vladimir Putin vurderer. Scenarioet forestiller seg «aktivister» — russiske agenter i undercover — som organiserer protester mot fabrikkert forfølging av den etniske russiske minoriteten i byer som Estlands Narva og Latvias Daugavpils. Under dekke av disse «protestene» ville russiske soldater uten militære kjennetegn krysse grensa og ta kontroll over viktige byer.
NATO ville havne i en vanskelig situasjon: er dette et russisk angrep, eller et uttrykk for gatedemokrati? Mens alliansen nøler, vil Russland sende inn tropper for å «opprettholde fred». Problemet med dette scenariet er at det samme trikset er vanskelig å gjenta. «Hvis ekvivalenter til 2014s mystiske krimske ‘små grønne menn’ dukker opp i gatene i Narva, vil de bare bli skutt og drept,» skriver The Telegraph.
Direkte angrep på en nabostat
Dette er det verste og minst sannsynlige scenarioet. Det ville utfolde seg som en samtidig invasjon fra Belarus og Kaliningrad-regionen, som stenger av Suwałki-korridoren, kombinert med ei russisk luftbåren landing på Sveriges Gotland. Russiske styrker skulle kunne kutte de tre baltiske statene av fra resten av NATO både til lands og i luften, mens russiske droner knuser isolerte baltiske og allierte styrker, og russiske tropper raser fram mot Riga, Tallinn og Vilnius.
Russland-eksperten Mark Galeotti sier at det er gjort omfattende forberedelser til dette scenariet: «Hvis russiske tropper ruller over grensa til Estland, kjenner alle prosedyren.» NATO-styrker vil slå tilbake mot de russiske invasjonsstyrkene, mens NATOs fly- og missil-styrker ville angripe de russiske avdelingene bak fronten.
Raidet
Dette scenariet utnytter et øyeblikk av usikkerhet. Et russisk helikopter foretar ei «nødlanding» ved grensa til Kaliningrad, med henvisning til motorproblemer, og Russland sender et ubevæpna «redningsteam» inn på polsk eller litauisk territorium for å hente mannskapet. Selv en rask tilbaketrekning ville demonstrere Russlands evne til å trenge inn i NATO-territorium uten konsekvenser.
Det finnes mange varianter av dette «tapt helikopter»-scenarioet, inkludert hendinger som allerede har skjedd, der missiler og droner «ved et uhell» flyr over Ukraina og krasjer i Polen, Romania og Moldova. Gjennom disse episodene signaliserer Russland at de kan påføre mer alvorlig skade, samtidig som de prøver å skape frykt hos vestlige politikere og svekke deres støtte til Ukraina.
False flag
Eksperter forteller at Kreml samler opp ukrainske droner som er skutt ned eller tatt som krigsbytte, for å bruke dem i en framtidig provokasjon. Planen kan være å få det til å se ut som et massivt ukrainsk luftangrep mot Russland som mislyktes, slik at dronene faller ned på russisk territorium.’
Polen, der motstanden mot Ukraina allerede er økende, kan være et fristende mål for et slikt angrep.Scenariet er mer plausibelt enn Narva-scenariet og kan gi ønsket politisk effekt, sjøl om det er uklart hvordan Russland kan bruke det til å undergrave NATO.
Sabotasje i Europa
Kreml har allerede vist at de kan utføre sabotasje over hele Europa, ofte ved å velge mål i land som er mindre forberedt enn Russlands nærmeste naboer. Oppdagelsen av en drone på Leipzig lufthavn er ei slik hending. Hvis Putin leter etter en måte å teste NATO på, skriver avisa, vil neste logiske steg være en operasjon som resulterer i tap, som å spore av et tog eller bombe en fabrikk. Men slike operasjoner innebærer risiko, siden de kan provosere fram en kraftig respons. «Si at en drone som flyr i nærheten av Schiphol eller Charles de Gaulle lufthavn kolliderer med et passasjerfly og forårsaker 200 eller 300 sivile tap på NATO-territorium. Plutselig må det komme en respons, en mye mer kraftfull respons enn noen av de vi har sett. Plutselig har vi en opptrapping ingen av sidene ønsket,» sier Sam Greene, professor i russisk politikk ved King’s College London.
Cyberangrep
I teorien kan systemiske cyberangrep utløse NATOs kollektive forsvarsklausul. Men av sin natur er de vanskelige å spore, og det er uklart hvilken respons som ville vært passende. Et hypotetisk angrep som slo ut National Health Services datasystemer for blodoverføringer ville koste liv. Men sjøl om slike angrep ikke nødvendigvis trenger å være dødelige, som f.eks et børskrakk som utløser panikk, eller nedstenging av en viktig flyplass, kan de forårsake forstyrrelser som er store nok til å påvirke politiske beslutninger. Eksperter mener Kreml regner med at slike angrep ikke vil provosere fram en betydelig respons.