Publisert på nettstedet Human rights in Ukraine, 28. august 2026. Av Halya Coynash
Skolebarn i okkuperte områder vil bli tvunget til å gjenta dårlig begrunnede påstander om støtte til «frigjøring» [fra Ukraina] og til å sammenligne de russiske okkupantene i Ukraina med heltene fra andre verdenskrig.
Fra 1. september 2026 vil barn i det okkuperte Ukraina bli lært at ‘ukrainske nasjonalister’ sto bak Sovjetunionens sammenbrudd, og at ‘Donbas’ og det lærebøkene kaller ‘Novorossiya’ aldri støtta ukrainsk uavhengighet. De vil også få vite hvordan de russiske soldatene,følger opp tradisjonen fra helter fra andre verdenskrig «i forsvaret av fedrelandet».Dette inkluderer dømte mordere og andre voldelige kriminelle som er rekruttert fra fengsel for å kjempe Russlands angrepskrig mot Ukraina . . Og dette er bare fra «lærebøkene» for 5.–7. trinn. Også førskolebarn skal bli fora med propaganda, og elever i videregående skole skal ikke kunne fortsette utdanninga si med mindre de kan gjengi lignende historisk fiksjon ord for ord.
Som tidligere rapportert, er den nye ‘læreboka’ for 5. til 7. klasse spesielt laget for okkuperte deler av Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja oblaster. Sjøl om Russlands utdanningsminister Sergej Kravtsov hevda å presentere «objektiv informasjon, og ikke løgnene som sto i ukrainske lærebøker», er sjøl bokas tittel «Historien om vår region: Donbas og Novorossiya» basert på en løgn.
Da den russiske lederen Vladimir Putin først gang offentlig brukte begrepet ‘Novorossiya’ 17. april 2014, refererte han til et stort område som inkluderte Kharkiv, Mykolaiv og Odesa oblast, som Russland ikke har klart å okkupere. Moskva later ikke engang som om de begrenser sine territorielle ambisjoner til Kherson, Zaporizjzja, Donetsk og Luhansk oblast. I grunnloven har Russland også erklært territorier som det ikke kontrollerer, blant annet sjølve Kherson og Zaporizjzja, som en del av Den russiske føderasjonen.
Den uavhengige russiske publikasjonen Verstka har gitt noen flere detaljer om den nye læreboka. Dette inkluderer påstanden om at «ukrainske nasjonalister», som angivelig mottok finansiering fra utlandet for å fremme «anti-sovjetiske og antirussiske holdninger», bærer ansvaret for «ødelegginga av Sovjetunionen». Putin er kjent for å betrakte Sovjetunionens sammenbrudd som «det største katastrofen i det tjuende århundre», og Ukrainas bekreftelse av sin uavhengighet lød utvilsomt som dødsstøtet for Sovjetunionen. Henvisninga til ukrainske nasjonalister og påstanden om at Donbas og ‘Novorossiya ikke støtta uavhengighet’, er imidlertid reine løgner.
Ukrainas parlament erklærte uavhengighet for 35 år siden, 24. august 1991, men kunngjorde også ei folkeavstemning om uavhengighet, som fant sted 1. desember samme år. Valgdeltakelsen var over 84 %, med litt over 92 % som stemte for uavhengighet. Sjøl om det var regionale variasjoner, var de bare betydelige i Krim, hvor 57 % i Sevastopol støttet uavhengighet, med tallet kun 54 % for hele Krim.
Hvis læreboka med ‘Novorossiya’ refererer til Kherson og Zaporizjzja oblast, stemte disse overveldende for uavhengighet (litt over 90 % i hver oblast). Donbas, altså Donetsk og Luhansk oblast, lå ikke langt bak med nesten 84 % i begge. I motsetning til de pseudo-folkeavstemningene Russland gjennomførte i 2014 og 2022, er disse resultatene bredt tilgjengelige og ikke omstridt.
Russland har også konsekvent ignorert det faktum at det ikke var noe ønske om å ‘slutte seg til’ Russland rett før invasjonen av Krim og den militære aggresjonen i Donbas.
Den siste undersøkelsen av ukrainske holdninger til Russland, og omvendt, ble gjennomført fra 8. til 18. februar 2014. I Ukraina ble den gjennomført av Democratic Initiatives Foundation og Kyiv International Institute of Sociology, og resultatene ble sammenligna med dem som ble innhenta av Levada-senteret i Russland. Bare dager før Russlands invasjon av Krim var det bare 12 % av respondentene, fra alle deler av Ukraina, å danne ett land med Russland.
Tallene var definitivt høyere på Krim (41 %); Donetsk oblast (33 %) og Luhansk oblast (24 %), men fortsatt langt fra absolutt flertall. Støtten i Zaporizjzja oblast var enda lavere, på 16,7 % (Kherson oblast ble ikke nevnt separat).
Ei meningsmåling om ukrainernes holdning til Krims status og om Ukraina burde forbli et enhetlig land ble gjennomført av Rating [«Рейтинг»] sosiologiske gruppe fra 1. til 7. mars 2014, altså mellom Russlands invasjon og den ulovlige folkeavstemninga. Denne «folkeavstemninga» ble gjennomført i all hast, i nærvær av væpna russiske soldater uten kjennetegn for å forsøke å rettferdiggjøre annektering. 61 % av alle ukrainere ønska en enhetlig stat, og dette har økt fra 50 % i 2011. Andelen tilhengere av et føderalt system (med større regional autonomi, men fortsatt ett land) hadde forblitt nesten uendra (25 % i 2011 og 24 % i 2014), med majoritetsstøtte (59 %) kun i Donbas.
Bare 5 % av ukrainerne (inkludert respondenter på Krim) mente at Krim burde skilles ut, eller overleveres til Russland, mens et stort flertall (77 %) mente at den burde beholde autonom status innafor Ukraina. Den prosentandelen hadde økt fra 60 % tre år tidligere.
De fleste som støtta Krims løsrivelse og ‘slutte’ seg til Russland var i sør, men det var fortsatt bare 19 % støtte. 87 % av respondentene var imot at Donbas skulle løsrive seg fra Ukraina (med 9 % for).
Den ukrainske sosiologiske tjenesten for stiftelsen for demokratiske initiativer og Civic Watch gjennomførte en undersøkelse fra 16. til 30. mars 2014 for å finne ut om ukrainere hadde separatistiske tilbøyeligheter. Den fant at det overveldende flertallet av ukrainere ikke hadde sånne holdninger. 89 % av ukrainere generelt, og i Donbas, så på Ukraina som sitt fedreland. Bare en liten prosentandel støtta separatistiske ideer – 8 % for landet som helhet, og 18 % i Donbas. Bare 6 % av alle respondentene ønska at deres oblast skulle danne sin egen uavhengige stat, med den største andelen, igjen i Donbas, som er 17 %.
Moskva ville ha kjent til disse undersøkelsene og, enda viktigere, visst fra mislykka forsøk på å gjennomføre effektive kupp at de ikke ville lykkes i å ta kontroll uten å gripe inn militært. Dette har ikke hindra dem i å hevde i alle slike ‘historiebøker‘ at krimtatalerne ‘stemte for å slutte seg til Russland’, mens invasjonen rett og slett ikke nevnes.
Alle de tre ulovlige «folkeavstemningene» i 2014 og 2022 ble i praksis gjennomført med våpenmakt, med «resultatene» bestemt i Moskva, ikke basert på «stemmesedler». ‘Observatører’ ble også nøye utvalgt, med brokete representanter for europeiske nynazistiske og fascistiske eller noen ganger ekstreme venstrepartier henta inn via Moskva. Og med en forventning om å kun å gi full godkjenning, i bytte mot overdådig ‘gjestfrihet’, om ikke betaling.
Det er verdt å merke seg at sjøl Putins eget «menneskerettighetsråd» erkjente at oppmøtet i den såkalte «folkeavstemninga» som ble gjennomført med våpenmakt, hadde vært mye lavere enn rapportert, i likhet med den påståtte støtta til å «slutte seg til Russland».
Etter å ha ignorert de ovennevnte reelle undersøkelsene krever Russland at skolebarn lærer de falske resultatene fra den såkalte «folkeavstemningen» om å slutte seg til Russland.Denne «folkeavstemningen» ble holdt av okkupantene i september 2022 i alle de okkuperte områdene. De såkalte ‘valgkommisjonene’, ledsaget av russiske militære med maskingevær, gikk rundt i folks hjem og sto over dem mens de ‘stemte’. Det er ikke helt sikkert hvorfor de gad å gjøre dette, med mindre det bare var for å skremme befolkninga. Dette ettersom de påståtte resultatene, som hevda overveldende støtte, åpenbart var fiktive.
Dette ble dramatisk demonstrert bare uker seinere da Kherson ble frigjort og folkemengder, som ble hevda å ha «i overveldende omfang ha stemt for å slutte seg til Russland», kom ut på plassen for å hilse på og omfavne sine ukrainske frigjørere.
Nå skal skolebarn fylle ut en tabell med de angivelige resultatene fra denne «folkeavstemninga» i 2022. De skal blant annet oppgi hvor mange som angivelig deltok i de okkuperte oblastene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja.
De skal også oppgi hvor stor prosentandel av disse som angivelig stemte for å «slutte seg til» Russland, som hadde soldater stående over dem med et maskingevær. Barna blir deretter spurt: «Hvilke konklusjoner kan trekkes basert på disse dataene?»
Et av hovedmåla med slik indoktrinering både i russiske skoler og på okkupert territorium er å militarisere barn og glorifisere den russiske hæren. Den angripende staten forsøker aktivt å overbevise ukrainske barn om at de er ‘russiske» og at de bør ønske å ‘forsvare’ Russland, ved å føre krig mot sine egne ukrainske landsmenn. Ukrainske barn, med egne besteforeldre eller oldeforeldre som godt kan ha vært med å forsvare Sovjet-Ukraina mot de nazistiske inntrengerne, blir fortalt at russerne som har kjempet i Russlands såkalte «spesielle militæroperasjon», følger arven etter heltene fra andre verdenskrig. Barna får se et propagandabilde som skal vise ‘heroiske soldater’ i 2022, og blir bedt om å gjøre følgende:
«Vis at gjerningene til krigerne i den spesielle militæroperasjonen er verdige heltene fra den store fedrelandskrigen. Hvordan reflekterer dette bildet kontinuiteten mellom generasjoner i forsvaret av fedrelandet?»
Det er verdt å understreke at ethvert barn som svarte sannferdig på dette eller andre spørsmål, raskt ville blitt utsatt for disiplinære tiltak eller represjon. Det samme ville trolig gjelde foreldrene og læreren.