Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 27.august 2026. Av Halya Coynash
Disse ‘rettssakene’ er spesielt kyniske, både fordi ukrainere i 60- og 70-årene har blitt tvunget til å ta russisk statsborgerskap, eller bli fratatt helsetjenester og livsopphold. Og fordi det påståtte ‘forræderiet’ ligger i å ikke være forrædere.
Fra fangens «bur» kunne høres at 70 år gamle Svitlana Loi, den 25.august 2026 stille synger en dypt gripende ukrainsk sang. Sekunder seinere ankom en russisk utnevnt ‘dommer’ fra okkupasjonsdomstolen i ‘Zaporizjzja regionale domstol’. Han opprettholdt den 15-år lange dommen mot Svitlana, fra 10. februar 2026, for donasjoner til Ukrainas væpna styrker. Den samme illegitime ‘domstolen’ dømte 26. august også en 74 år gammel pensjonist fra det okkuperte Berdiansk til 14 år. Hun ble også anklaget for å ha begått ‘landsforræderi’ ved å donere 1500 UAH (mindre enn 30 euro) til forsvarerne av sitt eget land.
Russlands økende forfølgelse av menn og kvinner i seksti- og syttiåra for å være lojale mot Ukraina er både brutal og usedvanlig kynisk. Russland har gjort det nærmest umulig for ukrainere på okkupert territorium å ikke ta russisk statsborgerskap. Denne situasjonen er spesielt vanskelig for pensjonister som ellers er fratatt tilgang til helsetjenester og sannsynligvis til noen form for livsopphold.
Etter å ha tvunget dem til å akseptere russisk pass, bruker okkupasjonsstaten dette som våpen. De kaller ukrainske borgere for ‘russere’ og anklager dem for ‘landsforræderi’, i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov, sjøl for små donasjoner til forsvarerne av deres ukrainske hjemland.
Også der personens navn er kjent, blir likevel enhver «rettssak» holdt bak lukka dører. I de fleste tilfeller er det god grunn til å mistenke at det ikke har vært noen høringer i det hele tatt, men bare et møte der den på forhånd bestemte «skyldig»-dommen og straffen blir avsagt. I et skremmende stort antall tilfeller er den eneste muligheten til å identifisere offeret at familien eller venner klarer å komme i kontakt med menneskerettighetsorganisasjoner.
Om den eldre damen fra Berdiansk i Zaporizjzja oblast, hvor dommen ble forkynt av den såkalte ‘Zaporizjzja regionale domstolen’, vet vi bare at hun ble født i 1952. Dette betyr at agressor-staten er villig til å holde henne fengsla til hun er 88 år, for donasjoner til Ukrainas væpna styrker, verdt knapt 30 euro.
Siden ‘retten’ kun identifiserer henne som ‘Z’, er det umulig å fastslå hvor lenge hun har vært fengsla. Man vet heller ikke hvor lenge hun ble holdt isolert før de ulovlige anklagene etter russisk lov, ble reist. Sjøl om hun kanskje ikke har blitt utsatt for direkte fysisk tortur, er det svært sannsynlig at hun holdes under forferdelige forhold, uten tilgang til helsetjenester, noe som utgjør medisinsk tortur.
Hun skal ha mottatt russisk statsborgerskap i oktober 2023, kort tid før de russiske okkupantene blokkerte all tilgang til helsetjenester for dem uten russisk pass. Hun ble «anklaga for» å ha gitt donasjoner på 1500 UAH. Dette skjedde via mobilappen til en ukrainsk bank, «til kontoer brukt til å finansiere de ukrainske væpna styrkene i aktiviteter retta mot sikkerheten til Den russiske føderasjon.»
Russland skjuler også i praksis identiteten til ‘dommerne’ som er involvert i disse dommene. I denne saken ignorerte vedkommende ikke bare det faktum at ‘rettssaken’ var i strid med Genève-konvensjonen. Denne konvensjonen forbyr anvendelsen av russisk lovgivning mot ukrainere på okkupert territorium. De dømte også en 74-åring til en 14 års dom for monstrøse anklager og la deretter, på kynisk vis, til ytterligere ett års begrensa frihet dersom den eldre kvinnen skulle klare å overleve til straffens slutt.
Berdiansk-kvinnen er en av to kvinnelige ukrainske politiske fanger født i 1952, som nå er i russisk fangenskap. Vira Ivanivna Yevtushenko kommer fra det okkuperte Tokmak i Zaporizjzja oblast og har vært holdt i varetekt siden 4. mars 2026. Også hun står overfor anklager om «forræderi», etter paragraf 275 i Russlands straffelov, og det er ganske sannsynlig at også hun ble tatt til fange og risikerer en monstrøs straff for ikke å ha forrådt landet sitt.
Som rapportert er Svitlana Loi (f. 10.06.1956) fra Tokmak i Zaporizjzja oblast. Hun ‘ble anklaga’ for å ha gitt 24 donasjoner til de ukrainske væpna styrkene, til sammen rundt 700 euro, fra januar til november 2024. Straffen er 15 år. Litt mer informasjon er kjent, og ‘saken’ ble overført til okkupantenes ‘Zaporizjzja regionale domstol’ 26. desember 2025.
En ‘høring’ ble deretter satt opp til 22. januar 2026, men ble utsatt fordi ’tiltalte’ ikke var brakt til ‘retten’. Det var derfor ingen høring før dommen ble avsagt 10. februar 2026 av en russisk «dommer», Nikolaj Sergejevitsj Jurgov, som ikke har rett til å delta i slike aktiviteter på okkupert territorium. Den 10. februar dømte han henne til 15 år, som betyr at hun vil bli løslatt når hun nærmer seg 85 år, og likevel ble det lagt til ett års «begrensa frihet». Den monstrøse dommen har nå trådt i kraft. Man kan høre Svitlana synge «Рідна мати моя» [Ridna maty moya, eller Rushnychok] her
I ingen av de rapporterte tilfellene er det klart hvordan russerne fant ut om donasjonene. Det er mulig at denne usikkerheten og følelsen av å være under konstant overvåking er et helt bevisst grep fra okkupantene.
Følgende liste omfatter ukrainere som er 60 år og eldre, og som har blitt dømt til lange fengselsstraffer for donasjoner til sitt eget lands væpna styrker, er dessverre ikke fullstendig. Sjøl om det er spesielt akutte bekymringer for helsa til Halyna Bekter, utsetter Russland alle for fare med utgangspunkt i forholda i russiske fengsler og den reelle mangelen på et tilfredsstillende helsetilbud.
Halyna Bekhter
Serhiy Chebukin
Ivan Chorny
Pensioners and mothers targeted for Russia’s ‘treason trial’ terror in occupied Ukraine
Vitaliy Ilyin
Iryna Sukhovei
Mykola Tynkov (b.1955)
10-year sentence for love of Ukraine against 71-year-old pensioner under Russian occupation