Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 25. august 2026. Av Halya Coynash (Vi har omtalt Iryna Levchenko situasjon på et tidligere stadium.)
Det er uklart om den hemmelige «rettssaken» i det hele tatt har funnet sted, og også hva anklagene går ut på.
Iryna Levchenko fyller 65 år den 16. september. Dette blir hennes fjerde bursdag i russisk fangenskap. Den pensjonerte Melitopol-journalisten, som ikke hadde lagt skjul på sine pro-ukrainske synspunkter, ble pågrepet 6. mai 2023, og har siden blitt flytta fra ett fengsel i Russland eller i det okkuperte Ukraina til et annet. Ifølge søsteren hennes, Olena, vet familien på dette tidspunktet ikke engang om russerne faktisk har iscenesatt en rettssak, og anklagene er også et mysterium.
Sjøl om Iryna Levchenko og hennes ektemann Oleksandr ble pågrepet i det okkuperte Melitopol 6. mars 2023, vet familien nå at det opprinnelig var Iryna som ble stoppa av russerne. De tok også med seg Oleksandr da han kom for å se hva som foregikk. Oleksandr ble løslatt etter å ha vært holdt i russisk fangenskap i 20 måneder. Han hadde klart å sende ei melding til familien via en annen sivil gissel som ble løslatt etter to eller tre uker, men det var først etter at han sjøl ble løslatt at de fikk noen reell idé om hva som hadde skjedd.
Olena understreker at full klarhet vil de først få når søsteren hennes er løslatt og trygt tilbake i regjeringskontrollerte Ukraina. Iryna og Oleksandr ble adskilt nesten umiddelbart og så hverandre først, på avstand på fengselsområdet, kvelden før Oleksandr ble løslatt. Sjøl om Irynas familie, i det minste fram til siste flytting, har kunnet sende og motta brev, kan de bare ta opp ‘trygge’ temaer – om barna osv., siden alle brevene alle må passere fengselssensuren.
Olena Levchenko sier at søsteren «ble født som journalist» og forble det, sjøl etter at hun formelt gikk av med pensjon. Det var fordi paret var pensjonert og i dårlig helse, at de dessverre vurderte det slik at de ikke ville være i fare under den russiske okkupasjonen.
Iryna fortsatte å fotografere og dokumentere hva som skjedde i byen, under de russiske inntrengerne. Det var faktisk på grunn av fotografiene at russerne stoppa henne og deretter tok henne med seg.
Sjøl om Olena ikke tror russerne visste hvem søsteren hennes var, ville de ha oppdaga dette veldig raskt. Hun var godt kjent i Melitopol, blant andre av kollaboratører som Edward Batlytskyy, som russerne innsatte som ‘guvernør’ for det okkuperte Zaporizjzja oblast, så snart de fikk kontroll.
Det er en skremmende hemmeligholdelse rundt «saken», og det skal være tatt ut en eller annen form for siktelse, men heller ikke advokaten har ikke fått full tilgang. Iryna står heller ikke på noen liste over de som er pågrepet, sier søsteren hennes.
I et intervju seint i fjor uttrykte Olena frustrasjon over at Den internasjonale Røde Kors-komiteen [ICRC], som har mandat under Genève-konvensjonene til å besøke krigsfanger og andre fengsla på okkupert territorium, ikke har gjort noe.
De har ikke bare latt være å besøke Irina. Det var også de som tok kontakt med Irinas familie – ikke familien som tok kontakt med dem – for å få oppdatert informasjon om Irina. Det var altså Irinas familie som ga dem informasjon om hvordan det sto til med henne.
Frustrasjonen vedvarer den dag i dag, med ICRC som ikke har klart å sikre at Iryna har en viss status. Det var, utrolig nok, frivillige «fra utlandet» som tok kontakt med familien, og begynte å sende dem brev fra Iryna. Dette har vist seg å være en livline, som gjør det mulig for dem å sende og motta to eller tre brev i måneden.
For øyeblikket er det imidlertid igjen ingen kontakt, da Iryna har skrevet at hun blir flytta fra et SIZO, eller varetektsfengsel, i Krasnodar til et i Rostov. Det ville vært logisk dersom en ‘rettssak’ hadde vært planlagt, men dette er kanskje ikke tilfelle.
Oleksandr Levchenko mottok nylig et offisielt brev som sa at Iryna hadde blitt overført til det okkuperte Simferopol, eller på vei til et annet fengsel, for å sone en straff. Familien hennes har ingen anelse om dette betyr at det endelige rettsmøtet har funnet sted, eller hva dommen ble.
Ansvarlig for sensuren har nå ferie til 27. august, og familien må vente på å få vite detaljer. Olena sier at det sannsynligvis har vært rundt tre ‘høringer’ bak lukkede dører. Det ble tidligere rapportert at dette muligens var en slags ‘terrorisme’-anklage, men det finnes praktisk talt ingen informasjon.
Familien har ikke direkte kontakt med Irynas advokat, som bare har fortalt, via en mellommann, at «alt går bra.» Det virker sannsynlig, gitt mangelen på kontakt, at dette er en offisielt oppnevnt advokat, og det er utvilsomt grunn til å ha sterk tvil om alt er i orden.
Det er fortsatt ikke er klart hva russerne fant som var ‘inkriminerende’ på Iryna Levchenkos telefon. Hun er en av minst åtte journalister, eller administratorer av pro-ukrainske Telegram-kanaler, som russerne bortførte i 2023 og fortsatt holder fengsla.
Russland holder også rundt 20 krimtatariske og andre ukrainske samfunnsjournalister fengsla. Mange, om ikke alle, av dem er blitt utsatt for dette fordi de har hatt mot til å rapportere om Russlands væpna arrestasjoner, politisk motiverte rettssaker og andre former for undertrykking.
Irynas løslatelse har blitt krevd, ikke bare av ukrainske menneskerettighets- og medieorganisasjoner, men også av de internasjonale og europeiske føderasjonene for journalister og «Journalister uten grenser» [RSF].