Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 14. september 2026. Av Halya Coynash
Bortsett fra anklagene mot ukrainske politiske fanger, finnes det nesten ingen forbrytelser som er så alvorlige at en russisk fange ikke kan kjøpe seg fri ved å gå med på å drepe ukrainere. Disse fangene får ordre om å skyte krigsfanger.
Ukraina har igangsatt en etterforskning av krigsforbrytelser etter det antatte kaldblodige drapet på to ukrainske soldater som hadde overgitt seg og i praksis var krigsfanger. Dette er den siste i en lang rekke slike henrettinger. Også russiske krigsfanger har fortalt at henrettingene ser ut til å bli utført med oppmuntring fra, og/eller på direkte ordre fra, de russiske invasjonsstyrkenes befal.
Den regionale påtalemyndigheten i Donetsk rapporterte om henrettinga 11. september 2026, og la ut det som ser ut som droneopptak fra 2. september. Den dagen ble to soldater fra Ukrainas nasjonalgarde tatt til fange av russerne under et kampoppdrag i et skogsområde nær Dobropillia i Donetsk oblast. Mennene var allerede tatt til fange, og var, ifølge internasjonal lov, krigsfanger med beskytta status. Russerne brukte automatgeværene sine og skjøt og drepte begge. Den strafferettslige etterforskninga, som skal gjennomføres av Ukrainas sikkerhetstjeneste for Donetsk og Luhansk oblast, er underlagt artikkel 438 § 2 i Ukrainas straffelov – krigsforbrytelser knytta til drap.
Den 6. august rapporterte den samme regionale aktor i Donetsk drapet på en annen ukrainsk krigsfange av russerne i Volnovakha rajon. Den ukrainske forsvareren ble tatt til fange og henretta med kaldt blod 22. juli.
Den henrettinga kom bare dager etter en annen, nær landsbyen Jalta. Som rapportert var drapet på den ukrainske krigsfangen 13. juli nær Jalta i Komar Hromada spesielt sjokkerende. Soldaten ble i dette tilfelle først ble avhørt, før en av russerne beordra ham henretta, og denne kriminelle ordren ble utført av en annen av okkupantsoldatene.
I alle disse sakene er strafferettslig etterforskning omfatta av artikkel 438 § 2. Etterforskerne har som mål å i det minste fastslå hvilke russiske enheter som var i deres område og ville ha vært ansvarlige. Det er mindre sjanse for å stille enkelte russiske soldater til ansvar, med mindre de blir tatt til fange.
I tre saker det siste året har russiske soldater blitt stilt for retten mens de var til stede, tiltalt for å ha drept ukrainske krigsfanger. I alle tre sakene ble de dømt til livsvarig fengsel. Det er grunn til å tro at ordren om å drepe kom fra deres befal i alle sakene.
Den 20. februar 2026 ble Vladimir Ivanov dømt til livstid for å ha skutt og drept Ivan Kondratiuk og Victor Liapota. De to kom fra den 241. separate brigaden i Ukrainas territoriale forsvarsstyrker, som hadde blitt beleira, lagt ned våpnene og overgitt seg. Fire russere var involvert i drapet, som tilsynelatende fulgte en ordre fra deres kommandant. Ivanov hørte egentlig ikke ordren, men handla antakelig sammen med de andre mennene. Han benekta først anklagene, men endra seinere tilståelsen til skyldig.
Den 13. januar 2026 dømte en domstol i Kharkiv 36 år gamle Sergei Tuzhilov til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser, for kaldblodig drap på en fanga ukrainsk soldat, og Tuzhilovs rolle i drapet på andre krigsfanger. Retten tok ikke hensyn til Tuzhilovs påstand om at han bare hadde utført ordre fra sin overordna..
Den 5. november 2025 ble Dmitrij Kurashov dømt til livsvarig fengsel for å ha skutt og drept Vitaly Hodniuk, en 41 år gammel ukrainsk soldat, 6. januar 2024. Hovedvitneforklaringa i saken kom fra de andre medlemmene av Kurashovs egen angrepsenhet, hvor enhetens kommandør i tillegg uttalte at de under treninga hadde fått beskjed om ikke å ta ukrainske soldater til fange.
Sjøl om ingen ‘ordre ovenfra’ ville frita en russisk kriger for hans ansvar for å ha drept en krigsfange, er rapportene om slike ordre enda en indikasjon på russiske krigsforbrytelser på et høyere nivå. Det er også vesentlig at i det minste Kurashov og Tuzhilov var dømte kriminelle som Russlands forsvarsdepartement rekrutterte fra fengselskolonier. Bortsett fra de «politiske anklagene» mot ukrainske politiske fanger, finnes det nesten ingen forbrytelser så alvorlige at en fange ikke kan kjøpe sin frihet ved å gå med på å drepe ukrainere. Og dette er de mennene som deretter får strafferettslige ordre om å skyte krigsfanger.
I sin rapport Attacks against Ukraine’s energy infrastructure and update on the human rights situation in Ukraine, 1 December 2025 – 31 May 2026, uttalte OHCHR (FNs høykommissær for menneskerettigheter) at de siden februar 2022 hadde verifisert at russiske væpna styrker henretta 129 ukrainske krigsfanger og personer ute av kampsituasjon. De registrerte «troverdige påstander om henrettinga av 37 ukrainske soldater i 18 hendinger mellom midten av november 2025 og januar 2026, og kalte dette en betydelig økning.
EU-kommisjonen har i sin nye sanksjonsliste 14. juli 2026 åpent omtalte eksplosjonen i Olenivka i det okkuperte Donetsk-området 28.–29. juli 2022 som «massedrap på ukrainske krigsfanger». På tross av det har det fortsatt ikke blitt gjennomført noen internasjonal gransking av dødsfallene til 50 ukrainske krigsfanger. De døde enten direkte som følge av en forferdelig eksplosjon som fant sted etter at russerne hadde plassert fanger i de nye kasernene, eller fordi fengselspersonalet sto og så på og nekta å gi behandling for alvorlige skader. (se: Bare Russland vinner hvis det ikke er noen internasjonal etterforskning av massedrapet på ukrainske krigsfanger i Olenivka).