Publisert på nettstedet Meduza, 30. september 2026. Kilde: Meduza
Den 29. september la Russia Todays [RT] sjefredaktør Margarita Simonyan ut ei kort replikkutveksling mellom BBC-korrespondent Steve Rosenberg og Russlands utenriksminister Sergey Lavrov. Rosenberg spurte om Russland førte en hemmelig «hybridkrig» mot europeiske land.
Lavrov svarte tilbake: «Sikter du til når vi ødelegger dronene og missilene som Storbritannia og kontinental-Europa leverer til Ukraina, som deretter blir avfyrt mot oss? Er det det du mener med ‘hybridkrig’?» Dette berører et spørsmål som John Lough, seniorforsker ved New Eurasian Strategies Center og tidligere NATO-representant i Russland, tok opp i et nylig intervju med Meduza: Hva forsøker Russland å oppnå ved å trappe opp presset mot Europa?
Sårbare punkter
Ifølge Lough er Moskvas hovedmål å få europeiske samfunn til å føle seg mindre trygge, slik at de på sin side presser sine regjeringer til å redusere støtta til Ukraina. Det mer omfattende målet, sa han, er å svekke samholdet både i EU og NATO.
Moskva bruker sabotasje, cyberangrep, angrep på infrastruktur og andre metoder for å teste enkeltland og vurdere hvordan deres allierte reagerer. Kreml, sier Lough, leter etter svake punkter i NATOs samhold; – tegn på at et medlemsland kan nøle med å støtte en annen alliert eller bestemme at fortsatt bistand til Ukraina ikke lenger er verdt risikoen.
Lough ser også Russlands stadig mer omfattende angrep på Ukraina som et pressmiddel mot Europa. Han mener Putin i utgangspunktet ønska å unngå å ødelegge Ukrainas økonomi, og at han kanskje til og med så for seg framtidige muligheter for russiske selskaper i landet. Etter å ha mislyktes i å vinne avgjørende på slagmarken, har Putin imidlertid begynt å se det å ødelegge Ukrainas økonomiske kapasitet som en vei til seier, sier Lough. Ved å svekke Ukraina kan russiske angrep på kritisk infrastruktur også tvinge Europa til å gi mer penger og ta imot en ny bølge av flyktninger, noe som øker presset på regjeringer som allerede sliter med krigstrøtthet og spenninger rundt migrasjon.
Terskelen for åpen konflikt
Lough sier at han ikke tror Putin ønsker en direkte konfrontasjon med NATO, spesielt mens amerikanske tropper fortsatt er stasjonert i Europa. Det, sier han, bidrar til å forklare Moskvas preferanse for sabotasje og andre indirekte metoder, framfor åpne angrep på europeiske logistikk-knutepunkter og våpenfabrikker. Slike metoder lar Moskva øke kostnadene ved å støtte Ukraina, samtidig som de prøver å unngå et så tydelig angrep som ville tvinge NATO-medlemmene til å svare kollektivt.
Lough sier strategien kan slå tilbake: Angrep ment å skremme europeiske samfunn kan i stedet styrke støtten til forsvarsutgifter og styrke samholdet i NATO. Europas respons siden 2022 har allerede vært sterkere enn mange forventa. En annen risiko, etter hans syn, er at Moskva kan feilberegne hvor langt de kan gå før de provoserer fram en mye hardere respons.
Det lengre perspektivet
Lough ser strategien som nært knytta til Putin. Han sier han mener store delav den russiske eliten ikke deler presidentens verdenssyn og ikke ser konfrontasjon med Vesten, eller økende avhengighet av Kina, som noe som tjener Russlands langsiktige interesser. Han forventer også at en ledelse etter Putin vil søke en form for forsoning med Europa. Foreløpig, sier han, prøver Kreml å presse opp prisen for å støtte Ukraina uten å provosere frem åpen krig med NATO. Dette er en strategi som kan ende opp med å presse europeiske regjeringer til tettere koordinering og ei hardere linje overfor Moskva.