Publisert på nettstedet CEPA, 1. okober 2026. Av Elina Beketova
Russlands overgrep mot sivile i det okkuperte Ukraina er i nyhetene, men det er langt mer utbredt enn man tror.
Russlands angrep på sivile og aktiv blokade av humanitær hjelp til beleirede ukrainere nær frontlinja i de okkuperte områdene har blitt et sterkt symbol på Kremls barbari. I de siste ukene har resultatene av denne antihumanitære kampanjen blitt framhevet i den lille, okkuperte byen Oleshky.
Forholda er kritiske i byen, som ligger ved ei sideelv sørøst for Kherson, byen som ble frigjort av Ukraina i 2023. Okkupert siden 2022, da den hadde ei befolkning på 24 000 personer, er de gjenværende innbyggerne fanga uten mat, strøm eller tilstrekkelig medisinsk hjelp. De er fanga i hjemmene sine av den konstante trusselen fra russiske droner, miner og artilleri. Vann er det lite av; Det har ikke vært forsyninger på fire måneder, og det sies at noen spiser hunder for å overleve.
Oleshky har skapt overskrifter og inspirert kampanjer over hele verden, men den er langt fra unik i den krigsherja Kherson-regionen. Folk i andre bosetninger står også overfor valget mellom å sulte i hjel eller ta sjanser under beskytning.
«Da bestefaren min og bestemoren min forlot Oleshky, sa jeg: ‘Når du får litt hvile, må du ha en full helsesjekk, for det er bare fire leger igjen i Oleshky, og det har ikke vært noen tilgjengelige medisiner i det hele tatt de siste seks månedene,» husker 19 år gamle Vlad fra Oleshky, som nå bor i Lyon, Frankrike. «De svarte: «Den beste medisinen for oss nå er å spise, spise, bare spise. Alt annet kan vente.»
De to 70-åringene hadde klart å komme seg vekk fra brutaliteten og matmangelen i Oleshky ved å gå 25 km langs en minelagt vei til Radensk, en annen okkupert bosetning og det nærmeste stedet som fortsatt kunne nås med bil.
«Min bestefar sa at de var heldige som kom seg ut i tide, for bare tre dager seinere kunngjorde russerne at alle forsøk på å forlate byen ville bli blokkert,» sa Vlad. «Noen ignorerte advarselen og prøvde likevel å komme seg bort for å overleve. En russisk drone traff noen de kjente, og de mista et bein.»
«Er det teoretisk mulig å dra nå? spurte han på Threads. «Ja. Har det blitt mye farligere sammenligna med for to uker siden? Ja.»
I slutten av september leverte ukrainske styrker rundt fire tonn mat og medisiner til det okkuperte Oleshky ved hjelp av droner. Rapporter antyder at russiske soldater stjal mye av forsyningene, og noen sivile som henta maten ble pågrepet, banka opp og kasta ned i en kjeller.
Situasjonen begynte å forverres betydelig vinteren 2025, ifølge medieoppslag og samtaler med folk fra regionen. Før det kunne mat, medisin og drivstoff til generatorer fortsatt leveres til byen minst en gang hver tredje uke, og noen innbyggere ble evakuert under slike turer. Den siste matleveringa var 26. mai. Så, den 2. juni, ble to personer drept og to andre alvorlig skada under forsøk på en ny levering. Den 1. september oppdaga en annen gruppe kjøretøy som prøvde å nå Oleshky miner og måtte snu.
Om sommeren kunne folk fortsatt overleve, organisere uformelle markeder og bytte mat de hadde dyrka i hagene sine, men nå er vekstsesongen over og vinteren nærmer seg.
«Noen kunne komme med litt korn, noen med pærer, noen med rødbeter. De bytta ting seg imellom,» sa Olena Hnitetska, en ukrainsk journalist fra Kherson-regionen som holder kontakten med moren til en venn som klarte å rømme. «Hun sa hun var glad for å få en slags korn. Og det var ikke vanlig bokhvete; Det var typen man bare bløtlegger i varmt vann og så spiser i en hel uke.»
Etter at russerne saboterte Kakhovka-demninga i juni 2023, fikk Oleshky og de omkringliggende bosetningene aldri fullt ut gjenoppretta grunnleggende tjenester. Det var vedvarende problemer med elektrisitet, gass og kommunikasjon, samt alvorlige mangel på drikkevann. Kirkegårder, sykehus og likhus ble oversvømt, og de døde ble liggende ubegravet.
«Vennen min, som overlevde flommen der, sa at det var så mange lik i hagene til folk,» sa Olena. «Han gikk hjem gjennom vann til livet etter flommen, og likene fløt i vannet.»
Rundt 2 000 sivile er fortsatt i det okkuperte Oleshky, inkludert minst 45 barn, ifølge ukrainske tjenestemenn. Fem av de 13 bosetningene i samfunnet er fullstendig ødelagt, og ytterligere tre er omtrent 80 % ødelagt.
I noen landsbyer er det bare noen få innbyggere igjen: seks eller sju personer kan bo i én landsby, og tolv i en annen.
«Sjøl fra bosetninger uten direkte kamper og som ligger lenger fra frontlinja, er det ekstremt vanskelig å forlate,» sa Oleksandr Tolokonnikov, nestleder for Kherson regionale militæradministrasjon. «Folk stoppes ved [russiske] kontrollpunkter, utsettes for filtrering, telefonene og andre enheter sjekkes, og de kan holdes tilbake ved minste mistanke.»
Russerne ser på sivile som legitime mål og slipper små eksplosive miner fra droner som blander seg med blader på bakken. Når folk deretter prøver å gjemme seg for en angrepsdrone, tråkker de på dem, mens de fokuserer på himmelen i stedet for bakken.
«På fem minutter kan de spre disse små «kronbladene» overalt,» sa Olena, som sjøl ble offer for et droneangrep. «Du kan vite at et område er minert og likevel ikke se minene.»
Hola Prystan, Stara Zburivka, Hornostaivka, Zavodivka, Kakhovka og Nova Kakhovka er andre bosetninger som er i samme dødsgrep som Oleshky, men uten internasjonale overskrifter.
«Der det er boligblokker, der russerne kan plassere dronestillinger fordi det er praktisk for dem å sende opp droner derfra, og der det er nok kjellere til at de kan gjemme seg, kan alle disse stedene bli til Olesjky», sa Olena. «Det er praktisk for dem å bruke sivile som menneskelige skjold.» Til tross for flere mislykka evakueringsforsøk og oppfordringer fra Ukrainas utenriksminister om at internasjonale organisasjoner skal sikre tilgang, har det ikke blitt noen humanitære korridorer for sivile. FN sier at russerne ikke vil tillate sitt personell å komme inn i området.
I mange tilfeller ble folk værende fordi de trodde krigen ikke ville vare lenge. Andre kunne ikke dra, og nå er den eneste sjansen at Moskva går med på en humanitær korridor som ikke går gjennom minelagte områder, droner eller filtrering.
Elina Beketova er stipendiat ved Democratic Resilience-programmet ved Center for European Policy Analysis (CEPA). Hun er forfatter av Behind the Lines, en database og artikkelserie med fokus på Ukrainas midlertidig okkuperte områder.
Europe’s Edge er CEPAs nettbaserte tidsskrift som dekker viktige temaer innen utenrikspolitikk i Europa og Nord-Amerika. Alle meninger som uttrykkes på Europe’s Edge er forfatterens egne alene, og representerer kanskje ikke de institusjonene de representerer eller Center for European Policy Analysis.CEPA opprettholder en streng politikk for intellektuell uavhengighet i alle sine prosjekter og publikasjoner.