Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 2. oktober 2026. Av Halya Coynash
Sjøl om det skulle ha eksistert planer – noe som ikke er sikkert – ville handlingene Vitalij Chorny ble beskyldt for å ha utført, ha vært til støtte for landet hans og kan neppe kunne kalles «terrorisme».

Vitalij Chorny fra Jalta på det okkuperte Krim er den siste av svært mange ukrainere som er blitt dømt til lange fengselsstraffer i Russland for påståtte «terrorplaner» på Krim. FSB [Russlands sikkerhetstjeneste] hevda å ha «avverga» den første angivelige «planen» bare måneder etter Russlands invasjon av Krim i 2014, og mange av elementene er fortsatt de samme i dag. Antallet slike «rettssaker» har imidlertid økt voldsomt siden 24. februar 2022, samtidig som fengselsstraffene er blitt lengre. En viktig grunn til de strengere straffene er at «forræderi» som regel blir lagt til de andre tiltalepunktene. Det betyr igjen at alle rettsmøtene holdes bak lukkede dører, slik at det ikke er mulig å kontrollere tiltalen eller «bevisene» som legges fram.
Ifølge prosjektet If there were no war er Vitalij Vladyslavovitsj Chorny (født 11. juli 1989) musiker – låtskriver og artist – og opprinnelig fra Kharkiv oblast. Ut fra tiltalen, slik den er gjengitt i forbindelse med dommen, har han vært i russisk fangenskap siden 15. april 2024.
Det er imidlertid uklart hvor lenge han ble holdt uten kontakt med omverdenen og uten formelle anklager. FSB i det okkuperte Krim bruker ofte slike perioder, der en person ikke har noen formell status, til å forsøke å presse fram «tilståelser» eller forklaringer gjennom fysisk tortur eller trusler.
Tiltalen var klar 11. januar 2025, da saken ble oversendt til Den sørlige militærdomstolen i Rostov i Russland. Chorny ble tiltalt for «forræderi» etter paragraf 275 i den russiske straffeloven, for «opplæring i terrorvirksomhet» (paragraf 205.3) og for brudd på eksplosivlovgivninga, etter paragraf 222.1 punkt 1 og 223.1 punkt 1. Han var allerede ført opp i Russlands såkalte «register over terrorister og ekstremister» den 17. juli 2025, altså mer enn ett år før han ble dømt for disse anklagene.
Da Den sørlige militærdomstolen kunngjorde dommen på 22 års fengsel 21. september 2026, hevda den at det var bevist at Chorny i februar og begynnelsen av mars 2024 hadde oppretta kontakt med en offiser i Ukrainas sikkerhetstjeneste [SBU] gjennom korrespondanse og samtaler i en meldingstjeneste.
Aggressor-staten, som invaderte Chornys hjemland, hevda at Chorny hadde «bekrefta at han var villig til å gjennomføre aktive tiltak på russisk territorium [sic] retta mot Den russiske føderasjonens sikkerhet». Han skal også ha gått med på å «yte annen hjelp til en fremmed stat og dens representanter», altså SBU-offiserer.
11. og 12. mars 2024 skal han ha fått instrukser fra SBU-offiserer om å skaffe eksplosiver og andre komponenter, og brukt dem til å lage ei hjemmelaga sprengladning. Denne skulle legges på et skjult sted på Krim for seinere bruk av Ukrainas militære etterretning. Han skal også ha mottatt tekstmeldinger og ei lenke til en video med instruksjoner om hvordan man lager ei fjernstyrt sprengladning og bruker den til å gjennomføre en eksplosjon. Fra 12. mars til 15. april 2024 skal han ha skaffa sprengladninga og komponentene til den og tatt dem med til leiligheten sin, der han oppbevarte dem mens han venta på instrukser fra SBU. Dette varte fram til russiske okkupasjonsmyndigheter dukka opp 15. april.
Den svært nøyaktige tidsangivelsen kan tyde på at dette var en form for FSB-felle. Det kan også forklare hvorfor tiltalen unngår så åpenbare spørsmål som hvordan Chorny «skaffa» seg ei sprengladning – og hvordan han klarte å gjøre det så raskt.
Ut fra antallet rettsmøter virker det sannsynlig at Chorny avviste alle eller noen av anklagene. Det gjør imidlertid ingen forskjell, ettersom det ikke er rapportert om én eneste frifinnelse i noen av disse sakene som gjelder anklager om «forræderi».
Saken ble «behandla» av «dommer» Sergej Mikhailovitsj Gorielov, som har vært involvert i en rekke politiske rettssaker mot ukrainere, blant annet de nylige dommene mot fire menn som ble bortført fra det okkuperte Melitopol og torturert. Dommen mot Chorny 21. september 2026, og dommene mot mennene fra Melitopol, var svært strenge. Det skyldes utvilsomt effektive instrukser «ovenifra».
Vitalij Chorny ble dømt til 22 års fengsel med høyt sikkerhetsnivå. De første fem åra skal han sone i et fengsel, den strengeste formen for russisk straffegjennomføring. Han ble også dømt til en bot på 250 000 rubler.
Sjøl om det finnes begrensa med informasjon, fant Memorials prosjekt til støtte for politiske fanger grunnlag for å mistenke at straffeforfølgninga var politisk motivert. Prosjektet har derfor ført Chorny opp på lista over «andre ofre for politisk undertrykking».
Anklagene bør uansett vekke bekymring. Det gjelder ikke bare fordi Russland som okkupasjonsmakt, etter internasjonal humanitærrett, har forbud mot å anvende sin egen lovgivning på okkupert territorium og å tvangsflytte ukrainske borgere til Russland.
Hvert fall siden 2022 har Russland aggressivt forsøkt å framstille ukrainere som forsvarer landet sitt, som «terrorister», og som «medlemmer av en terrororganisasjon» oppretta av Ukrainas SBU. Dette er åpenbart absurd. Det samme gjelder påstanden om at ukrainere som tvinges til å ta russisk statsborgerskap, begår «forræderi» mot okkupanten. De begår definitivt ikke forræderi ved å støtte aksjoner mot de russiske okkupantene, eller mot kollaboratører som samarbeider med landets fiender.