Trump-Putin-aksen

Publisert på nettstedet Against the current,15.oktober 2026.

Vladimir Putin og Donald Trump har et langt vennskap, som vist i møtet deres 28. juni 2019. Foto: Kremlin.ru CC 4.0

Det som var tydelig for mange observatører fra starten av Donald Trumps andre presidentskap er nå åpenbart for alle: Trump og Vladimir Putin er allierte i Russlands krig for å dele opp og underlegge seg Ukraina. Hva får hver av dem ut av dette gangster-partnerskapet?

For Putin er målet å få slutt på Ukraina som uavhengig nasjonalstat og erobring av minst en fjerdedel av Ukrainas territorie. I tillegg oppnår Putin bekreftelse som en «sterk mann» i Europa og konsolidering av hans bånd til Europas ytre høyre-partier.

For Trump inkluderer premien tilgang til Ukrainas strategiske mineraler i den typen semikolonialt forhold han har påtvunget Venezuela; utsiktene til forretningsavtaler i Russland som kunne berike ham sjøl, hans familie og kumpaner; og ikke minst ydmykelsen av Ukrainas president Zelenskyj.

Hvis de lykkes, vil både Trump og Putin fryde seg over europeiske staters manglende evne til å forsvare Ukraina og, potensielt, sin egen framtid.

Ukrainas allerede utilstrekkelige tilgang til USA-leverte forsvar mot russiske drone- og missilangrep [Star-link]er praktisk talt stengt ned. I tillegg finnes det indikasjoner (sjøl om det er vanskelig å få bekrefta) på at amerikansk etterretningsbistand til Ukraina blir redusert, noe som etterlater befolkninga uten forhåndsvarsel om Russlands terrormissilangrep.

Enten ute av sitt eget hode eller etter en annen «vakker» telefonsamtale med Putin, kunngjorde Trump «med umiddelbar virkning» en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina. Noe som Russland sjølsagt ignorerer fullstendig. Dette fulgte etter Ukrainas vellykka angrep på russisk oljeraffineringskapasitet, som Trump absurd nok gir skylda for eksplosjonen i dielselprisen, som ble skapt av hans egen Iran-krig.

Trump kjemper også desperat mot sin egen og partiets fallende popularitet, mens Putin trenger en måte å forhindre fiaskoen med sitt katastrofale «spesielle militær operasjon». Ved å slå seg sammen gir de verden en lærepenge i hvordan imperialisme og fascisme ser ut.

Sosialister og konsekvente anti-imperialister må være tydelige i forsvaret av Ukrainas krig for nasjonalt forsvar og overlevelse, inkludert retten til å motta de våpnene de trenger. Det finnes ingen unnskyldninger for noen på venstresida, eller noen som hevder de er tilhengere av demokrati, for å motsette seg Ukrainas krav om støtte og solidaritet. Med Trumps kursendring i retning Putin kan det ikke lenger være noen tvil.

[Vi oppfordrer leserne til å besøke nettsidene til Ukraina Solidaritetsnettverk og Den internasjonale solidaritetskonvoien til Ukraina.]