En glemt tradisjon: Dette bør du vite om den galisiske venstresida

Publisert på nettsida til Sotsialnyi Rukh, 23. oktober 2026. Av ei arbeidsgruppe i Sotsialny Rukh

«DEN UKRAINSKE VENSTRETRADISJONEN; En uatskillelig del av Ukrainas historie.
Ivan Franko, Vjatsjeslav Budzynovskyi, Mykhajlo Pavlyk, Jevhen Levytskyj
«

Nylige hendelser har vist at enkelte i Ukraina avviser forsøk på å diskutere hvilken rolle venstrebevegelsene har spilt i landets historie. De hevder at den såkalte «samla» ukrainske tradisjonen og arbeidet med å bygge den ukrainske staten alltid har vært basert på høyreorienterte ideer. Det gjelder også autoritære holdninger, tradisjonalisme, motstand mot sekularisering og elitisme.

Men så snart noen vil gå nærmere inn på vår egen historie, særlig historien om venstreorienterte personer som i ulike perioder har hatt stor politisk innflytelse i Galicia, stopper den historiske diskusjonen brått I stedet møter de knyttnever og krav om å «sjekke» alle som ikke retter seg etter det «enkle» dogmet.

Den ukrainske venstretradisjonen handler ikke bare om sovjettida. Den er også en uløselig del av historien til den ukrainske nasjonale bevegelsen i mange år før Sovjetunionen ble oppretta, særlig i Galicia.

Presidiet på den 31. kongressen til Det ukrainske sosialistiske radikale partiet i Folkets hus i Lviv, 1929.

Ivan Franko Ivan Franko – Wikipedia var ikke bare forfatter, men også sosialist. De østerrikske myndighetene forfulgte ham for hans politiske virksomhet. Sammen med Mykhailo Pavlik og Ostap Terletsky tilhørte han en generasjon galisiske radikalere som kombinerte kampen for ukrainernes rettigheter med kritikk av sosial ulikhet og utnytting av bønder og arbeidere.

Det er også verdt å merke seg at den første feiringa av 1. mai som arbeidernes internasjonal solidaritetsdag på ukrainsk jord fant sted i Lviv i 1890. Det skjedde samme år som det første ukrainske politiske partiet ble grunnlagt i byen. Arrangørene av 1. mai-markeringa var ukrainske, polske og jødiske arbeideraktivister. Blant dem var den ukrainske sosialisten og trykkeren Yosyf Danylyuk, som leda demonstrasjonen.

Partiet som ble grunnlagt samme år, var Det sosialistiske russisk-ukrainske radikale partiet. Blant grunnleggerne var Franko, Pavlik og deres meningsfeller.

Arbeidermarsj forbi universitetet i Lviv, 1910. Kilde: Lviv Interactive.

En av de første som systematisk argumenterte for at Ukraina måtte bli en sjølstendig stat, var dessuten den unge galisiske marxisten Julian Bachynsky. I boka Ukraina irredenta (1895) argumenterte han for politisk uavhengighet for Ukraina, først og fremst med utgangspunkt i en analyse av den økonomiske utviklinga.

I 1899 ble Det ukrainske sosialdemokratiske partiet grunnlagt i dette miljøet. Blant grunnleggerne var Mykola Hankevich, Semen Vityk og Julian Bachynsky. Partiet kjempet for arbeidernes rettigheter, samfunnsendringer og en ukrainsk stat.

Partisymbolet til det russisk-ukrainske radikale partiet, grunnlagt 4. oktober 1890 i Lviv

Den ukrainske venstretradisjonen har sjølsagt aldri vært ensarta. Representantene har diskutert klassekamp, nasjonal uavhengighet, autonomi, jordspørsmålet og hvordan samfunnet bør endres. Disse diskusjonene pågikk i flere tiår før Sovjetunionen ble oppretta. De er en del av Ukrainas intellektuelle og politiske historie og kan ikke viskes ut.

Man kan være uenig med sosialisten Franko, Pavlik eller Bachynsky. Men å stemple sjølve diskusjonen om ideene deres som antiukrainsk propaganda er ikke å forsvare ukrainsk historie. Det er et forsøk på å ta monopol på den.

Fiendtligheten mot forsøk på å fremme ideer som ligger bare litt til venstre for ytre høyre, er derfor mer enn et angrep på enkeltpersoner. Det er et forsøk på med makt å bestemme hvilke deler av Ukrainas historie som kan undersøkes og diskuteres, og hvilke som ikke kan. Dette er i strid med Ukrainas grunnlov, som i artikkel 34 slår fast retten til ytrings- og tankefrihet.

Et samfunn som kjemper for frihet mot en aggressiv stat og forsvarer sin egen uavhengighet, kan ikke godta at mennesker utsettes for vold på grunn av sine politiske meninger. Historien må undersøkes, og politiske uenigheter må løses gjennom diskusjon, ikke vold.

Ukrainas historie er langt bredere enn noen av dagens politiske leirer. Den ukrainske sosialistiske tradisjonen er en uløselig del av denne historien.

Videre lesning:

– Khimka, John-Paul. Fødselen av polsk sosialdemokrati og ukrainsk radikalisme i Galicia (1860–1890). Kyiv: Main Values, 2002.
Les boka

– Khimka, John-Paul. «Ukrainsk sosialisme i Galicia (før splittelsen i det radikale partiet i 1899)». Journal of Ukrainian Graduate Studies, 1979, bind 4, nr. 2, s. 33–51.

– Hrytsak, Yaroslav. En profet i sitt eget hjemland. Franko og hans samfunn (1856–1886). Kyiv: Kritika, 2006.

– Zhernokleyev, Oleh. Ukrainsk sosialdemokrati i Galicia: En historisk oversikt (1899–1918). 2. utgave, utvidet. Kyiv: Main Values, 2000.

– Zhernokleyev, Oleh og Igor Raykivsky. Lederne for det vestukrainske sosialdemokratiet: Politiske biografier. Kyiv: Main Values, 2004.

– Tysa, Roman. «Et kort riss av ukrainsk marxisme». Istorychna Pravda, 1. mai 2012.
Les artikkelen

– Hirik, Serhiy. «Marx–200. Refleksjoner over et jubileum». Istorychna Pravda, 30. mai 2018.
Les artikkelen

– Osadchuk, Maksym. «Marxisten som «fant opp» ukrainsk uavhengighet: Julian Bachynsky og Ukraina irredenta.» Istorychna Pravda, 30. oktober 2019.
Les artikkelen

– Tykholozy, Bohdan og Natalia. «Franko og 1. mai. 130-årsjubileet for den første 1. mai-markeringen på ukrainsk jord». Istorychna Pravda, 1. mai 2020.
Les artikkelen