Publisert på FB-sida til International Network in Solidarity with Ukraine, 26.oktober 2026. Kilde: «Red Mole» på Substack
Sammenligninga mellom Ukraina og Serbia i 1914 gir deler av venstresida en begrunnelse for å avvise den ukrainske motstanden. Men Irland er et historisk eksempel som passer bedre.
Sammenligninga med Serbia
Siden 2022 har en av de mest populære måtene å forklare Russlands invasjon av Ukraina på i venstreorienterte miljøer vært å sammenligne krigen med første verdenskrig.
I denne framstillinga blir Ukraina sammenligna med Serbia i 1914. Østerrike-Ungarn angrep Serbia, og stormaktene trakk verden inn i en storkrig.
Som kjent tok revolusjonære venstreorienterte den gangen avstand fra begge sider og gikk inn for at deres egne imperialistiske stormakter skulle lide nederlag.
Ei dogmatisk forvrengning
Den mekaniske sammenligninga mellom Ukraina og Serbia er ei enkel, dogmatisk forvrengning, hevder Red Mole.
Krigen blir, på samme måte som første verdenskrig, framstilt som en konfrontasjon mellom to imperialistiske blokker – Russland og NATO. Dermed kan man overse at Russlands invasjon åpent har som mål å annektere ukrainsk territorium, og i stedet rette oppmerksomheten mot kritikk av vestmaktene, som angivelig «står bak Ukraina».
Noen vestlige venstreorienterte omtaler ukrainernes frigjøringskamp direkte som «imperialistisk» og går til og med inn for at den skal bli slått ned.
Alex Callinicos’ argument
I mars 2022 brukte den profilerte venstreorienterte teoretikeren Alex Callinicos nettopp dette argumentet:
«Den tyske marxisten Karl Kautsky hevda at den serbiske kampen for nasjonal sjølbestemmelse innebar at konflikten ikke bare var en imperialistisk krig. Lenin svarte:
‘For Serbia, det vil si kanskje for rundt én prosent av deltakerne i den pågående krigen, er krigen en «videreføring av politikken» til den borgerlige frigjøringsbevegelsen. For de øvrige 99 prosentene er krigen en videreføring av imperialismens politikk.’»
Motsetninger i Callinicos’ argumentasjon
For det første anerkjenner både Kautsky og Lenin i sitatet at den serbiske kampen var legitim. Hvorfor skal man da ikke anerkjenne at den ukrainske kampen også er legitim?
For det andre skriver Callinicos sjøl:
«Situasjonen er sjølsagt en annen her, siden det bare er Ukraina og Russland som deltar direkte i kampene.»
Hvis stormaktene ikke kjemper direkte mot hverandre, hva hindrer oss da i å støtte en liten nasjons motstand mot en angriper?
Hva Lenin faktisk argumenterte for
De som trekker fram sammenligninga med Serbia, framstiller seg som «konsekvente revolusjonære som holder fast ved leninistiske prinsipper».
Men dette skrev Lenin i 1916:
«Vi må støtte ethvert opprør mot vår hovedfiende, borgerskapet i stormaktene […]. Ved å nekte å støtte opprør i annekterte områder blir vi i praksis tilhengere av annektering.»
Lenin støtta uttrykkelig undertrykte nasjoners frigjøringskamper, også i en imperialistisk krig.
Irland og første verdenskrig
Å spille rivaliserende imperialistmakter opp mot hverandre – og til og med motta militær hjelp fra dem i en frigjøringskamp – ble ansett som legitimt også under første verdenskrig.
Den irske revolusjonære James Connolly uttrykte seg klart i 1914:
«Hvis en tysk hær skulle gå i land i Irland i morgen, ville vi være fullt berettiget til å slutte oss til den, dersom vi på den måten kunne befri landet vårt én gang for alle fra forbindelsen med det røver-imperiet som mot vår vilje trekker oss inn i denne krigen.»
Tyske våpen til irske frihetskjempere
Det irske påskeopprøret i 1916 ble planlagt med forventning om å motta en våpenforsendelse fra Tyskland. Britene stansa leveransen av riflene.
Men prinsippet står fast: De irske republikanerne var villige til å ta imot våpen fra keiserdømmet Tyskland, som sjøl deltok i en imperialistisk krig. Grunnen var at Irlands kamp mot Storbritannia hadde sin egen politiske logikk. Tysk støtte gjorde ikke Irland til en «stedfortreder» for Tyskland.
Hvis vi anerkjenner det irske folkets rett til å motta tyske våpen, hvorfor kan ikke ukrainere motta amerikanske våpen?
Irland – en bedre parallell til Ukraina
Sammenligningen mellom Ukraina og Serbia er en grov forenkling, mens sammenligningen med Irland tar høyde for flere nyanser.
Den «irske modellen» innebærer å godta at undertrykte folk kan motta hjelp fra kilder man sjøl er imot, uten dermed å bli redskaper for dem. Den innebærer å stille seg på den invaderte partens side mot angriperen, sjøl når NATO også motarbeider angriperen.
Det er hvem som kjemper, og hva de kjemper for, som avgjør karakteren av en kamp – ikke hvem andre som tilfeldigvis står på samme side.