Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 21. oktober. Av Halya Coynash
Hvis det hadde vært noe grunnlag for anklagene om «spionasje», burde dette ha kommet fram da Olha Sidachova-Shakhova ble pågrepet for en kommentar på sosiale medier som med stor sikkerhet sikkert var pro-ukrainsk.
Russlands sikkerhetstjeneste FSB har reist anklager om «spionasje» mot Olha Sidachova-Shakhova fra det okkuperte Kherson fylke. Det skjedde etter at hun ble pågrepet idet hun skulle løslates fra et SIZO, et varetektsfengsel. «Spionasjesakene» som Russland bruker mot ukrainere fra okkuperte områder, er alltid både ulovlige og hemmeligholdte. I denne saken er det til og med uklart når den påståtte «spionasjen» skal ha funnet sted, ettersom Sidachova-Shakhova allerede satt fengsla, sikta for noe helt annet.
Olha Sidachova-Shakhova (født 16. mars 1986) kommer fra Nova Majatsjka og var tidligere engasjert i menneskerettighetsorganisasjonen «Syndicate». Nova Majatsjka har vært under russisk okkupasjon siden begynnelsen av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Det er uklart hva Olha har gjort i løpet av okkupasjonsåra, men det ser ut til at hun har stått imot presset Russland utsetter alle innbyggere i okkuperte områder for, om å ta russisk statsborgerskap.
Det meste av informasjonen som er tilgjengelig, kommer fra Olha sjøl. Hun skrev et brev som ble publisert 9. oktober av en Telegram-kanal som deler brev fra politiske fanger. Brevet ble skrevet fra SIZO nr. 1, et varetektsfengsel russerne ulovlig har oppretta i det okkuperte Tsjonhar. Det er imidlertid ikke opplyst nøyaktig når fengselet ble oppretta.
Dette er viktig fordi Olha skriver at det har gått sju måneder siden hun ble henta fra hjemmet sitt, og siden hun sist så sønnen sin. Alle forsøk på å komme i kontakt med sønnen eller andre slektninger i Nova Majatsjka har vært forgjeves, skriver hun. Det er verken strøm eller telekommunikasjon i denne bosetningen, og sjøl postkontoret er ute av drift.
Hun fikk kortvarig kontakt med en niese. Gjennom henne fikk hun vite at sønnen skulle tas inn i hæren fra 1. oktober. Men også denne kontakten ble deretter brutt. Olha er svært bekymra for sønnen, som er blitt stående helt uten støtte. Verken mannen hennes eller foreldrene hennes er i live.
Russland tvangsrekrutterer ulovlig unge menn fra okkuperte områder, og det er all grunn til å være bekymra. De vernepliktige er i en svært utsatt situasjon. Det kommer stadig meldinger om at unge menn blir tvunget til å undertegne kontrakter, utvilsomt for å bli sendt til fronten.
Olha Sidachova-Shakhova ble opprinnelig anklaga for «rettferdiggjøring av terrorisme» etter artikkel 205.2, punkt 1, på grunn av en kommentar på sosiale medier. Det var på grunn av denne ene kommentaren at russiske sikkerhetsstyrker pågrep henne, kasta henne i et SIZO[varetektsfengsel]og deretter stilte henne for retten ved den sørlige militærdomstolen i Rostov i Russland.
Det er uklart hvor lenge Olha ble holdt isolert, uten kontakt med omverdenen, før hun formelt ble sikta og varetektsfengsla. Det kan ha vært så lenge som tre måneder, ettersom tiltalen først ble oversendt til retten 17. juni 2026.
Det finnes ingen opplysninger om hva kommentaren gikk ut på. Russland bruker imidlertid rutinemessig denne anklagen mot alle som støtter Ukrainas rett til aktivt å forsvare seg, eller som uttrykker støtte til avdelinger i Ukrainas væpna styrker, som Russland har stempla som «terrororganisasjoner».
Det virker svært lite sannsynlig at kommentaren inneholdt noe som med rimelighet kunne oppfattes som straffbart. Sjøl om «dommer» Sergej Vladimirovitsj Braslavtsev avsa dommen «skyldige»,som han var forventa å avsi 16. juli, ga han henne en straff som ikke innebar fengsel.
Det står ingen opplysninger om den konkrete straffen på domstolens nettsted, men Olha skriver at hun ble bøtelagt med 320 000 rubler [ca. 37 000 NOK].
Hun skulle løslates 1. august 2026, men forteller at hun ikke engang rakk å komme seg ut av varetektsfengselet før hun ble pågrepet på nytt.
Denne gangen er hun anklaga for «spionasje» etter artikkel 276 i Russlands straffelov. Dette kan straffes med 12–20 års fengsel. Alle slike «rettssaker» foregår bak lukkede dører, og en lang fengselsstraff er i praksis garantert.
FSB har blitt stadig mer frekke i måten de forfølger folk på. Det er blitt vanlig at de pågriper en person og sørger for en rekke oppdikta administrative anklager og fengselsstraffer, mens de arbeider med å finne på alvorlige strafferettslige anklager, som oftest knytta til «spionasje».
Et eksempel er saken mot 24 år gamle Leniye Umerova, en ung krimtatarisk kvinne som ble pågrepet ved grensen mellom Georgia og Russland. Dette skjedde da hun forsøkte å komme seg til det okkuperte Krim for å besøke faren sin, som hadde fått påvist kreft.
I slike saker er påskuddene imidlertid vanligvis svært bagatellmessige. FSB bruker gjerne opptil fem administrative fengselsstraffer før de kommer med anklager om «spionasje».
Denne saken skiller seg ut fordi Olha først ble stilt overfor anklager som i teorien er svært alvorlige, etter Russlands «terrorlovgivning», ved den berykta sørlige militærdomstolen.
Hvis det hadde vært grunnlag for anklager om «spionasje», ville dette helt sikkert ha blitt avdekket under den opprinnelige «ransakinga», avhørene og så videre.
Det virker dessverre mulig at FSB rett og slett var irritert over at hun ikke hadde fått en «ordentlig straff», og derfor ønska å sikre seg at hun ble fengsla i lang tid.
Dette ville ikke vært første gang nye anklager ble dikta opp idet en person hadde all grunn til å tro at vedkommende skulle løslates. Se også: Russland bruker det ukrainske flagget som påskudd for nye anklager mot den «løslatte» politiske fangen Serhij Buhaitsjuk.