Uttalelse fra den franske komiteen i Det internasjonale nettverket for solidaritet med Ukraina (INSU)
På et folkemøte i Le Bourget 7. november 2026 uttalte Jean-Luc Mélenchon [grunnlegger av det franske partiet La France Insoumise (LFI)] blant annet:
«Vi godtar ikke tanken om en fred som innebærer territorielle innrømmelser i Ukraina, uten først å spørre befolkninga det gjelder om de ønsker å leve på den ene eller den andre siden av grensa. Det er folket sjøl som må avgjøre hva de vil. Jeg vil fordømme dobbeltmoralen hos dem som opptrer så storarta, men som hver gang de snakker om Ukraina, glemmer å snakke om rettighetene til befolkninga i Donbas. De har rett til å vite om de ønsker å være ukrainere eller russere, dersom det diskuteres en avtale mellom de to landa […]»
Vet ikke Jean-Luc Mélenchon at det allerede er avholdt folkeavstemninger om dette spørsmålet, og at saken er avgjort på en utvetydig måte?
Har han sett opptak fra årets russiske parlamentsvalg i de midlertidig okkuperte områdene, der valget ble gjennomført under tungt væpna vakthold? Tror han virkelig at Russland vil tillate de millionene som er drevet på flukt fra Krim og Donbas, å vende tilbake og stemme?
En påminnelse: I 1991 stemte 75 prosent av velgerne i Donbas for å slutte seg til et uavhengig Ukraina. Folkeavstemninga ble organisert av de daværende sovjetiske myndighetene, også Russland.
Hva har endra seg siden okkupasjonen begynte i 2014? Deler av befolkninga i Donbas er drevet bort. En annen del sitter i russiske fengsler eller holdes som gisler. En tredje del lever under undertrykking fra den russiske staten eller fra væpna grupper med lokal tilknytning, som støttes av Russland.
Ukrainske pass er blitt ødelagt eller beslaglagt, blant annet under dokumentkontroller. Hensikten er å tvinge folk til å søke om russiske pass. Hele områder i disse territoriene er utsatt for beskytning. I tillegg består deler av befolkninga av russiske tilflyttere eller medlemmer av de russiske væpna styrkene.
Tilgangen til helsetjenester, pensjoner og arbeid er sterkt begrensa for alle som nekter å skaffe seg russisk pass. Det samme gjelder retten til å eie og disponere eiendom.
Kyiv har offisielt identifisert nesten 20 000 ukrainske barn som er blitt fordrevet eller deportert til Russland eller okkuperte områder siden februar 2022. De utsettes for omskoleringsprogrammer, militarisering og tvungen assimilering. Målet er å utslette deres ukrainske identitet.
I 2023 utstedte Den internasjonale straffedomstolen arrestordrer på Putin og hans barneretts-kommissær, Maria Lvova-Belova. De er anklaga for forbrytelsen «ulovlig deportasjon».
Det juridiske spørsmålet er: Kan man foreslå ei folkeavstemning i et territorium under militær okkupasjon, der befolkninga lever under trusselen om væpna makt?
Ville Mélenchon være villig til å kreve at en slik avstemning gjennomføres under internasjonal kontroll, etter at de russiske okkupasjonsstyrkene er trukket ut? At de som har bosatt seg der etter 2014 (kolonistene), utelukkes fra velgermassen, samtidig som alle som er blitt tvunget på flukt fra okkupasjonen, får delta?
Dette er prinsipper som igjen er blitt aktualisert i debatten om Kanakys (Ny-Caledonias) status.
Et grunnleggende prinsipp: Folkenes rett til sjølbestemmelse. Russland krenker denne retten ved å invadere Ukraina.
Skal dette prinsippet, som La France Insoumise omsider anerkjente for det korsikanske folket (i en avstemning i den franske nasjonalforsamlinga i juni 2026), nektes det ukrainske folket.
Den franske komiteen i INSU vil igjen understreke sin motstand mot forslag som den allerede har fordømt da de ble fremmet av Trump eller Putin. Den bekrefter sin støtte til det ukrainske folkets motstandskamp og til Ukrainas territorielle integritet.