Publisert på nettstedet Byline Times, 10. november, 2026. Av Zarina Zabrisky
Står Kherson overfor et nytt stort russisk angrep? Og er de klar til å stå imotstå?

Dronebeleiringa og våpenhvilen
Etter at ukrainske styrker frigjorde Kherson 11. november 2022, trakk russiske tropper seg tilbake over Dnipro-elva til den okkuperte venstre bredden, hvorfra de fortsatte angrepene på Kherson. Russiske styrker brukte ukrainske sivile i Olesjky og omkringliggende landsbyer som menneskelige skjold for å beskytte sine militære stillinger mot angrep fra ukrainske styrker. De holdt dem som gisler. Fra desember 2025 begynte de å bruke en ny taktikk: dronebeleiring. Ved å minere og kontrollere alle adkomstveier med droner, forhindra de evakuering og kutta tilgangen til mat, vann og medisiner. Innen mars 2026 hadde situasjonen forverra seg dramatisk.
Flere forhandlingsrunder mislyktes da Kreml ikke tillot evakueringer. I september 2026 ble det offentlige sinnet for sterk til at den russiske regjeringa kunne fortsette å ignorere situasjonen. Pave Leo XIVs inngripen og kontakt med Putin var et avgjørende punkt.
Fra 27. oktober til 1. november fant det sted en humanitær våpenhvile etter mekling med Melania Trump. Noe mat og medisinske forsyninger ble levert, og rundt 800–900 ukrainske sivile ble evakuert til Ukraina og Russland. Omtrent 1 000 sivile var igjen i Oleshky-samfunnet, hvor den humanitære krisa fortsatt var uløst.
Potemkin-landsbyens operasjon
Moskva utnytta våpenhvilen til sin fordel, ettersom den russiske evakueringsplanen hadde to hovedkomponenter, som danna det russerne kaller en «mnogokhodovochka», en flertrinnsoperasjon.
Kreml hadde til hensikt å bruke en propagandaturné for å reparere sitt image ved å hvitvaske russiske krigsforbrytelser og skyve ansvaret for den humanitære katastrofen over på Ukraina.
I tillegg var våpenhvilen planlagt for å gi Kreml poeng hos Trump-administrasjonen. Melania Trump som forhandler ga Det hvite hus en diplomatisk suksesshistorie like før det amerikanske mellomvalget.
Våpenhvilen i Oleshky viste seg å være den lengstvarende siden starten på den russiske fullskala-invasjonen i 2022; i USA tok publikum lett den lokale våpenhvilen i Kherson-regionen som en stor stans i kamphandlingene. I realiteten fortsatte de russiske styrkene masseangrep på resten av Ukraina.
Russland tok med seg fire amerikanske journalister fra det sterkt pro-Trump Newsmax-byrået, sammen med russiske statlige og militærtilknytta medier, inn i det okkuperte området, hvor okkupasjonsmyndighetene kontrollerte tilgangen til byen.
Likevel, på grunn av tidlig avsløring, uavhengig rapportering og koordinert offentlig gransking, mislyktes Kremls informasjon og psykologiske operasjon. Innbyggerne klarte å rapportere at russerne rengjorde gater, fjerna søppel og lik, malte offentlige rom og forberedte byen for kameraer, og avslørte dermed forberedelsene til den iscenesatte omvisninga.
Da de russiske propagandistenes rapporter ble offentliggjort, var verden allerede forberedt, og de falske narrativene spredte seg ikke internasjonalt.
Den siste akten i propaganda-spektaklet fant sted i Det hvite hus 5. november, etter at det amerikanske mellomvalget viste seg å bli en triumf for demokratene.
Ved den første amerikanske kontakten med Russland etter valget ga Putins USA-godkjente utsending Kirill Dmitriev en hvitkledd Melania Trump en barnetegning med inskripsjonen «Jeg elsker Melania». Barnet ble angivelig evakuert til Russland.
Den ukrainske siden tildelte fru Trump den høyeste statlige utmerkelsen for kvinner for hennes «betydelige personlige bidrag til humanitær støtte til Ukraina». Melania Trump sendte til gjengjeld brev til Putin og Zelenskyj.
«Den trojanske hesten»
Til tross for hvite dresser, brukte Russland, som man junne forvente, den humanitære våpenhvilen i Oleshky til å utplassere over 1 000 soldater, ifølge 34th Separate Marine Brigade «Borysfen». Som dokumentert av Sky News-opptak og rapportert av Ukrainas generalstab, forsterka Moskva sine militære posisjoner.
Flere hundre russiske infanterister har ankommet lokale bosetninger og venter på ordre om å angripe. Russiske styrker brakte også inn artilleri, våpen, UAV-er, fartøy, elektroniske krigføringssystemer (EW) og eksperter, droneoperatører, kommunikasjonspersonell og rekognoseringsenheter, drivstoff, mat og andre forsyninger som var tilstrekkelige for flere måneder.
Ifølge ukrainske militærkilder har russiske styrker flytta militært utstyr og ammunisjon inn på sykehuset i Olesjky. De utnytter at sykehuset fortsatt brukes til å behandle sivile, og at de regner med at ukrainske styrker derfor ikke vil angripe det.
Før våpenhvilen hadde ukrainske styrker utvida sin kontrollsone i de okkuperte områdene i Kherson-regionen på østsiden av Dnipro-elven, pressa russiske tropper tilbake og forstyrret logistikken deres .
Ifølge Yaroslav Moroz, leder for enheten for ubemanna systemer i 34. marinebrigade, brukte russiske styrker våpenhvilen til å returnere til posisjoner som ukrainske tropper hadde pressa dem ut fra de siste seks månedene, og rykka fram omtrent 20 kilometer nærmere kontaktlinja. Russiske tropper har nå etablert en rekke droneoppskytnings- og landingssteder, noe som øker trusselen mot Kherson.
Per tidlig november hadde ukrainske marinesoldater ikke observert store russiske angrep. Ukrainske tropper slo tilbake alle isolerte forsøk på å rykke fram og nøytraliserte det russiske personellet som var involvert. De fortsatte å holde posisjoner på øyene i Dnipro-elven og på den okkuperte venstre bredden av Kherson-regionen. I tillegg har de rykket dypere inn i russisk-okkupert territorium og etablert en base i ei bosetning på venstre bredd. Ukrainske kommandanter forventer at russiske angrepsoperasjoner starter når værforholda er gunstige for droneoperasjoner.
Ifølge 34. marinebrigade ligger russiske droneoppskytningssteder 5–15 kilometer innafor den okkuperte venstre bredden av Kherson-regionen. Siden ukrainske marinesoldater hindra russiske tropper i å nå noen [spesifikke] posisjoner til fots og forstyrra russisk logistikk, begynte russerne å grave skyttergraver og underjordiske tunneler.
Tunnelbygging forekommer langs omtrent 20–30 % av frontlinja på østbredden, og de er vanligvis korte, bare 50–150 meter lange. Ifølge Alim Kerimov, stabssjef for den 34. separate marinebrigaden, har russiske tropper oppnådd begrensa suksess med tunneler, men ukrainske styrker ødelegger dem vanligvis når de blir oppdaget.
Russiske styrker har gått over til posisjonell og hybridkrigføring, og kombinerer luft- og artilleriangrep, FPV-droneangrep og angrep på sivile.
I 2025 gjennomførte russiske styrker opptil 700 angrepsoppdrag, parallelt med båtbaserte operasjoner med omtrent 200 båter.
I 2026 sank den russiske angrepsaktiviteten til omtrent 150–200 tokt per år, med omtrent 22 båtbaserte tokt.
I august 2026 opplevde Prydniprovskyi-sektoren rekordhøye 26 000 russiske droneangrep, ifølge det 30. marinekorpset i Ukrainas væpna styrker.
Siden våpenhvilen tok slutt 1. november, har russiske droner angrepet medisinske fasiliteter, ei fødeavdeling, flere administrative og boligbygg samt sivile kjøretøy i Kherson.
Oleshky: Et mikrokosmos av Ukraina
Oleshky har opplevd sult, beleiringer og masseslakt før. Den middelalderske bosetninga Oleshshia nevnes i krøniker fra 1084, knytta til handelsruter som knytta Kyivan Rus til Bysants. Kosakker, som flykta fra det russiske imperiet, etablerte Oleshky Sich i 1711.
Bolsjevikene omdøpte det til Tsiurupinsk på 1920-tallet, etter en bolsjeviktjenestemann som var ansvarlig for sult: under Stalins Holodomor konfiskerte sovjetiske myndigheter korn og andre matforsyninger og hindra sultende bønder i å flykte fra Ukraina.
Under andre verdenskrig ble byen okkupert av nazistene, som henretta hundrevis av jøder i oktober 1941.
Siden starten på den russiske fullskala-invasjonen og okkupasjonen, blir naturen og kulturen til Oleshky-samfunnet ødelagt. I kjølvannet av den russiske ødelegginga av Nova Kakhovka-demninga, ødela flomvannet en stor del av byen. Det eksakte antallet ofre er fortsatt ukjent. Det berømte malte huset til Polina Raiko, en stolthet og glede for Oleshky, ble nesten ødelagt av flommen. Oleshkys furuskoger brenner. Den største ørkenen i Europa, Oleshky Sands, er utilgjengelig.
Lite kjent inntil nylig, er Oleshky et mikrokosmos av Russlands krig mot Ukraina, med nesten alle lag i landets historie komprimert til én liten by: før-russisk eksistens, kosakkarv, imperialistisk erobring, historisk utsletting, Holodomor, Holocaust, sovjetisk undertrykking, russisk militær okkupasjon, økocid [omfattende miljø-ødelegginger], dronekrigføring, sult, propaganda og, nylig, internasjonal diplomati som til og med involverer Det hvite hus.
Fire år etter frigjøringa av Kherson er Oleshky fortsatt okkupert, sivile innesperra og territoriet blir brukt til å angripe den frigjorte byen på den andre siden av elva. Sjøl om Kremls «Potemkin-landsby» ikke klarte å lure verden, førte dens «trojanske hest»-planen russiske tropper og våpen nærmere Kherson. Vil det definere neste kapittel i de to byenes historie?