FSB iscenesetter en falsk «pågripelse» av 63 år gammel krimtatar-kvinne, etter å ha bortført henne for nesten to år siden

Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 26. okotber 2026. Av Halya Coynash.

Tamara Chernukha ble bortført. At man nesten 20 måneder seinere forsøker å framstille det som om hun nettopp er blitt «pågrepet», er et uttrykk for en helt utrolig kynisme.

Kvinnen som Russlands FSB hevda 19.10.2026 å ha arrestert, men som trolig er Tamara Chernukha, som ble bortført 5.02.2025

Den russiske sikkerhetstjenesten FSB i det okkuperte Krim har laget videoopptak av en åpenbart iscenesatt ‘arrestasjon’. Dette ville vært komisk om virkeligheten ikke var så brutalt annerledes, og om de ikke hadde holdt den antatte offeret siden februar 2025. Sjøl om personen kun er identifisert som en kvinne fra Chornomorske og født i 1963, har Crimean Tribune helt rett i å tro at hun nesten helt sikkert er Tamara Chernukha.

Tamara Chernukha-bilde publisert av Krimtatarsk ressurssenter

Tamara Chernukha, som ble født 14. juli 1963 og faktisk er fra Chornomorske, hadde jobba i mange år som ambulansearbeider eller paramedisinsk personell. Hun forsvant 5. februar 2025, tilsynelatende etter at FSB dukket opp hjemme hos henne og gjennomførte ei ransaking. Forsvinninga hennes, som man antar var den siste bortføringen, ble meldt av Foreningen for reintegrering av Krim i mai 2025. Tamara Chernukhas slektninger fortalte at de hadde kontakta okkupasjonsmyndighetenes «politi» og bedt dem undersøke leiligheten. Under den sjekken ser det ut til at ‘offiserene’ mottok en ‘beskjed ovenfra’ om å stoppe, sjøl om alle okkupasjonsmyndigheter, inkludert FSB, offisielt benekta å vite hvor hun befant seg.

Uoffisielt ble imidlertid Tamaras slektninger informert i løpet av de første månedene etter bortføringa om at hun var fengsla i SIZO, eller varetektsfengsel, og at hun ble anklaga for ‘landsforræderi’.

Likevel, omtrent 20 måneder seinere, 19. oktober 2026, spredte Krim-FSB en video og rapport om deres ‘arrestasjon’ av en krim-mann for landsforræderi. Videoen begynner med rein fantasi, der to menn i dress vises mens de går langs en sti i en park. Begge trekker fram ID-en sin og viser til en kvinne som sitter på en benk, som deretter blir tatt bort.

Videoen hopper deretter til den klassiske FSB-’tilståelsen’, hvor kvinnens ansikt er uklart, men ingenting indikerer hvordan tilståelsen er kommet fram, eller om hun har advokat. Hun leser tydeligvis en innlært tekst, uten den naturlige nølinga man ville forvente, om dette var et ekte avhør.

Hun opplyser at hun begynte å kommunisere med en som heter ‘Yuriy’ på WhatsApp, med den medfølgende teksten som hevder at personen var fra Ukrainas militære etterretning. The Voice sier at han opprinnelig ønska å vite hvor mange på Krim som er pro-ukrainske, hvor mange pro-russiske, og stilte spørsmål om et tidligere bensinanlegg. Det er et knapt merkbart brudd på dette punktet, med to separate setninger effektivt limt sammen.

Kvinnen sier nå at hun kjørte forbi og tok bilder av et militært område og av det russiske militæret der. I den tilhørende teksten, som følges av kommentarer fra en FSB-tjenestemann, hevdes det at hun på instruks fra sin «kontaktperson» fotograferte og filmet steder med militært personell og steder med luftvernsystemer. Materialet skal hun ha videreformidlet til «representanter for en utenlandsk etterretningstjeneste». FSB gjentar ei linje som ofte kopieres fra tiltale til tiltale, påstanden om at «informasjonen seinere kunne ha blitt brukt av fienden til å planlegge missil- eller artilleriangrep fra de ukrainske væpna styrkene.»

Med tanke på at dette angivelig er en «tilståelse», sier det hvor mye som ikke kommer fra kvinnen sjøl, men åpenbart fra FSB. Grunnen til at FSB i økende grad bortfører krimbeboere, i stedet for å arrestere dem, er på grunn av bekvemmeligheten for dem, med å tvinge fram ’tilståelser’ og lage ‘bevis’. Mens en person holdes isolert, kan de isoleres, uten noen offisiell status eller anklager, og uten anerkjenning av at de i det hele tatt er i varetekt. Der fysisk tortur brukes for å få slike ’tilståelser’, kan FSB bruke isolasjonen til å fortelle ofrene at de kan drepes, og at kroppene deres bare kan dumpes i en skog.

Andre metoder er også vanlige. Det dreier seg blant annet om trusler om å «pågripe» eller skade personens familie, samt tortur gjennom bruk av medisinske midler. Tamara Chernukha er 63 år gammel og har alvorlige helseproblemer. Forholda i enhvert SIZO er forferdelige, og sjøl om FSB nekta for å vite hvor Tamara befant seg, klarte ikke familien og vennene hennes engang å prøve å skaffe henne medisiner, mat, varme klær osv. Å blokkere medisiner, eller ikke gi grunnleggende helsetjenester, kan også brukes som et kynisk og svært farlig tvangsmiddel.

Russland har bortført et enormt antall krimborgere, både menn og kvinner, og FSB kan bruke slike lovløse metoder med skremmende straffrihet. ‘Rettssaker’ holdes uansett bak lukkede dører, med domfellelser og straffer på 12–20 år, som i praksis er garantert.

Det er likevel helt avgjørende å gjøre disse sakene kjent offentlig. Det er viktig både for å sikre at alle politiske fanger blir identifisert og løslatt i eventuelle framtidige fredsforhandlinger, og fordi sakene på en rystende måte viser de enorme menneskelige kostnadene ved enhver fredsavtale som lar ukrainske områder forbli under russisk okkupasjon.