Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine. 29. oktober 2025. Av Halya Coynash
Russland hevder at donasjoner til Ukrainas forsvarere utgjør «forbrytelser» retta mot «sikkerheten» til den Russiske Føderasjonen
I en parodisk rettsak i den okkuperte Kherson-oblasten har Julia Stanika blitt dømt til tolv og et halvt års fengsel for donasjoner til de ukrainske væpna styrkene, som forsvarer landet hennes.
Som den gjør i et stadig økende antall saker, har den aggressive okkupantstaten brukt det russiske statsborgerskapet, som den tvang på den 30 år gamle ukraineren, som grunnlaf for seinere å anklage henne for «statsforræderi», fordi hun forblir en patriot av sitt eget land, Ukraina.
Russland har innført nærmest fullstendig informasjonskontroll over de okkuperte områdene, og det er ingen som med sikkerhet vet når Yulia Stanika ble tatt til fange. Det ble i september 2025 først rapportert at hun skulle stilles for «retten», og okkupasjonsmyndighetene rapporterte at bevis for donasjoner til Ukrainas væpna styrker hadde blitt «avdekket» på Stanikas mobiltelefon. Hun skal ha gitt disse donasjonene fra september 2023 til januar 2024.
Det er fortsatt uklart hvordan slike donasjoner faktisk oppdages, men alle disse «rettssakene» har utvilsomt som mål å skremme andre ukrainere med maksimal overvåking og maksimal undertrykking for sjøl små patriotistiske handlinger.
Den neste informasjonen som ble offentliggjort var, typisk nok, at Stankina var blitt funnet «skyldig» i forræderi, i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov, av okkupasjonsmyndighetenes «Kherson regionale domstol».
Slike pseudo-«rettssaker» er fullstendig ulovlige siden Russland bryter folkeretten ved å innføre russisk lovgivning på okkupert ukrainsk territorium. Det er imidlertid flere andre alvorlige bekymringer. Ingen vet hvem ‘dommerne’ var, om Stanika hadde advokat, eller om det i det hele tatt var en rettssak – snarere enn ei enkelt høring. Under høringa, der Stanika ble holdt i bur for maksimal propaganda-effekt ble hun dømt til tolv og et halvt år i en fengselskoloni med middels sikkerhet, etterfulgt av to år med begrensa frihet.
Rapporten fra okkupantmaktas aktor, datert 24. oktober 2024, hevder at Stanika ble « funnet skyldig i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov, dette ved å yte økonomisk bistand til en fremmed stat [sic!] for aktiviteter retta mot den Russiske Føderasjonens sikkerhet».
Den angivelige «forbrytelsen», som besto av flere bankoverføringer til en «utenlandsk bankkonto» mellom september 2023 og januar 2024, hadde blitt oppdaga og etterforska av okkupasjonsstyrken FSB.
Alle slike «rettssaker», sjøl de som holdes i russiske domstoler, foregår for lukkede dører. Rapporten fra 24. oktober bekrefta imidlertid faktisk hemmeligholdet og hevda at det skyldtes informasjon som angivelig bestod av en «statshemmelighet».
Siden det ikke hevdes at hun «innrømmet anklagene», har hun mulighet til å anke.
Slike straffer for donasjoner blir stadig mer vanlige. Ofrene blir vanligvis anklaga for «forræderi», bortsett fra der pengene var til støtte for det ukrainske væpna styrkens Azov-regiment, eller andre militære enheter, som den aggressive staten utrolig nok hevder å være «terrororganisasjoner». Ved slike anledninger blir personen anklaga for å «finansiere terrorisme» ved å donere til Ukrainas forsvarere.
Det er urovekkende ofte tilfellet at vi ikke engang vet offerets navn. I okkuperte Melitopol ble for eksempel en navnløs pensjonist (f. 1960) dømt til 14 års fengsel, seinest 21. oktober 2025, for å ha donert bare 4 500 rubler (omtrent 48 euro) til de ukrainske væpna styrkene. I mars 2025 ble det rapportert at en 63 år gammel kvinne fra Melitopol var anklaga for «forræderi» for bankoverføringer tilsvarende rundt 50 euro.
Selv om størrelsen på donasjonene gjør de enorme straffene enda mer groteske, er det verdt å huske at dette under de rådende forholda ikke nødvendigvis var små beløp for dem som sendte pengene.
Det er også et talende motargument mot alle de russiske propagandapåstandene om svekket støtte til motstandskampen, at donasjonene til Ukrainas væpna styrker fortsetter, til tross for den betydelige faren hver enkelt ukrainere som blir tatt, står overfor.