Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 3. november 2025. Av Halya Coynash
Samfunnsaktivisme har gjort den eldre ukraineren til et åpenbart mål for okkupantene. Nå holdes han under forferdelige forhold og nektes sjøl den mest grunnleggende helsehjelpen.
Volodymyr Ananievs helse har forverra seg kraftig i russisk fangenskap, og den 75 år gamle politiske fangen fra Krim har opplevd problemer med ryggraden, musklene og nyrene. Han har også alvorlige synsproblemer, med glaukom [«grønn stær»] som har utviklet seg på det ene øyet. Forholda i et russisk SIZO [varetektsfengsel] er ei alvorlig belastning sjøl for menn som er halvparten så gamle som Ananiev, og Russland er skyldig i medisinsk tortur ved å ikke gi den eldre ukraineren skikkelig helsehjelp.
Ananiev nekter å innrømme de absurde anklagene som er reist mot ham, og det er godt mulig at det er dette, sammen med hans kjente pro-ukrainske holdning, som får Russland til å trappe opp mishandlinga av han. Hans kone, Hanna Sviatnenko, fortalte Krim-tatariske ressurssenter at hun er blitt forhindra fra å ha noen kontakt med mannen sin i det hele tatt.
Ananiev hadde allerede alvorlige helseproblemer da han ble pågrepet av FSB på det okkuperte Krim 2. februar 2024. Det var tydelig sjøl i den russiske FSBs propagandavideo at ukraineren, da 74 år gammel, trengte en spaserstokk på grunn av problemer med kneleddet. Rygg- og øyeproblemene hans var også en realitet før han havna i russisk fangenskap, i likhet med det høye blodtrykket, som han fortsatt lider av.
Verken det at han klart nekta for å være skyldig i lovbrudd eller helseproblemene hans hindra Russlands FSB i å inkludere Ananiev i en angivelig «komplott for å drepe den russisk-etablerte lederen av det okkuperte Krim, Sergej Aksyonov». Helseproblemene kan imidlertid ha avskrekket FSB fra å bruke de direkte metodene for fysisk tortur som de to andre ukrainerne – Volodymyr Bodnar og Oksana Shevchenko – med stor sikkert ble utsatt for.
Det er ingen grunn til å tiltro FSB for noen menneskelig bekymring for den da 74-åringens liv og helse. Det er likevel mulig at de ikke ønska at han skulle dø før han ble dømt, siden dette roter til «statistikken» deres.
Han har konsekvent nekta for anklagene han har fått retta mot seg, noe som har trukket ut saksbehandlinga ved den sørlige distriktsmilitærdomstolen i Rostov. Som i alle «rettssaker» mot krimtatarer og andre ukrainske politiske fanger ved denne retten, er utfallet i stor grad forhåndsbestemt, sjøl om ting tyder på at dommen kan bli enda verre enn vanlig, som hevn for at Ananiev nekter å avgi en falsk «tilståelse».
I oktober forlenget «dommer» Denis Aleksandrovich Galkin Ananievs varetektsfengsling til februar 2026, to år etter at han ble bortført. Neste høring er planlagt til 25. november 2025.
Sjøl om Ananiev og kona hadde bodd i Kyiv en stund, er Ananiev fra Krim, og bodde hos en venn for å ordne opp i noen saker. Han var kjent på Krim for sin samfunnsaktivisme, spesielt for å hjelpe folk med å beskytte retten til landet sitt.
Refat Chubarov, leder av Mejlis, eller den representative forsamlinga for det krimtatariske folket, omtaler Ananiev som en person setter det å oppnå rettferdighet som helt avgjørende. Han var opptatt av å sikre en rettferdig og ærlig privatisering av land på Krim, også for krimtatarenes del.Han så etter løsninger for krimtatarer som returnerte til hjemlandet etter flere tiår med tvungen eksil (etter deportasjonen i 1944) og som hadde blitt stående uten eget land.
Andriy Shchekun, en samfunnsaktivist som ble tvunget i eksil etter å ha blitt bortført og torturert i de første ukene etter Russlands invasjon, har kjent Ananiev siden 1999. Han legger vekt på den avgjørende rollen Ananiev spilte i å hjelpe folk, inkludert Shchekuns egen svigerfar, med å forsvare sin rett til landet sitt. Han sier at Volodymyr på den tida « var som et pust av frihet for folk som hadde jobba hardt for landet. De var takknemlige for hans støtte og følte at de ikke var aleine. » Ananiev skal også ha gitt støtte til troende i den ortodokse kirka i Ukraina og ha gitt ut publistiske verk. Et slikt klart standpunkt i samfunnsspørsmål har gjort ham til et opplagt mål for forfølgelse på det russisk-okkuperte Krim.
Sjøl om Russland begynte å fabrikere rettssaker om «terrorisme» og «Krim-sabotører» kort tid etter invasjonen og annekteringa av Krim i 2014, dukka det opp en ny vri på propagandaen etter fullskala-invasjonen av Ukraina. Siden da har det vært et stort antall saker der ukrainske borgere blir pågrepet og anklaget for angivelig lagt planer om å drepe russisk-utnevnte ledere eller andre høytstående tjenestemenn. Som før ser det imidlertid ut til at anklagene utelukkende støttes av såkalte «tilståelser» fra personer som har blitt holdt i fengsel, isolert og uten tilgang til advokater.
F.eks som i det tilfelle vi kan nevne her; Russlands FSB hevda 5. februar 2024 å ha forhindra et «komplott» for å drepe «Krim-okkupasjonslederen» Sergej Aksyonov. De tre ukrainerne som ble arrestert ble identifisert som Volodymyr Bodnar (f. 1974); hans 45 år gamle kone Oksana Shevchenko , og en annen mann, opprinnelig identifisert kun med etternavn og initialer VV Ananiev.
FSB-videoen viste alle tre, med Ananiev beskrevet som funksjonshemmet og gående med en stokk. Sjøl om russiske statsmedier hevda at alle tre hadde innrømmet anklagene, var det bare Bodnar som ble vist som «tilsto». Denne «tilståelsen» bar alle kjennetegnene til en innøvd tekst som Bodnar gjentok, sannsynligvis under trussel om ytterligere tortur. Noen steder [i opplesninga] framsto han som forvirra, som om han ikke kunne huske hva han skulle si, mens andre steder ramset han opp teksten sin, som om han hadde lært den utenat. Historien var full av avslørende små detaljer, som for eksempel at sprengstoffet som Bodnar angivelig hadde klart å frakte gjennom flere kontrollposter, var «av amerikansk eller tysk produksjon» ( detaljer her )
Det er all grunn til å anta at både Bodnar og Sjevtsjenko avga sine «tilståelser» under tortur, og ingen grunn til å tro at paret, som hadde bodd i Melitopol, i det hele tatt kjente Volodymyr Ananjev.
Den gang ble det opplyst at alle tre ukrainerne var sikta i henhold til artikkel 205 § 2 a (og artikkel 30 § 1) i Russlands straffelov – «forsøk på å begå ei terrorhandling», samt artikkel 222.1 § 3a (ulovlig besittelse osv. av våpen, eksplosive innretninger osv.). Dette ble presentert som én «komplott» med tre påståtte konspiratorer, men det ble avholdt tre separate «rettssaker».
Tiltalene i alle tre sakene skiller seg ut på én nokså merkelig måte, nemlig at begge er blitt anklaget etter artikkel 205 § 3b (en terrorhandling «som førte til et menneskes død»).
Tiltalene i alle tre sakene skiller seg ut på én nokså merkelig måte, nemlig at hver av dem er blitt anklaget etter artikkel 205 § 3b (en terrorhandling «som førte til et menneskes død»).
Det er uklart hvorfor denne anklagen brukes i et tilfelle hvor det angivelige angrepet ble avverget. Aksyonov død som kjent ikke, men det finnes heller ingen bevis for at det noen gang har vært et forsøk på et attentat. Ramma for denne anklagen er en straff på 15 til 20 års fengsel.
Tiltalen mot Oksana Shevchenko ble levert til den sørlige distrikts militærdomstolen 6. februar 2025. Ut fra at antallet høringer var unormalt lavt, virker det sannsynlig at Shevchenko gikk med på å erkjenne seg skyldig, kanskje i håp om å få en mildere straff. Tiltalen mot Oksana Shevchenko ble levert til den sørlige distrikts militærdomstolen 6. februar 2025. 14. mai 2025 ble hun dømt av «dommer» Denis Vasilievich Stepanov til 10 års fengsel med middels sikkerhet og en høy bot på 500 000 rubler [ca. 62 300 NOK] Det ble hevda at hun var en del av ei organisert gruppe som planla et angrep på Sergei Aksyonov, den russisk-installerte «Krim-lederen».
Den 23. juni 2025 dømte «dommer» Konstantin Igorevich Prostov fra den sørlige distrikts militærdomstolen Volodymyr Bodnar til 13 års fengsel med maksimal sikkerhet, hvorav de første tre åra i et fengsel, i det strengeste og mest restriktive, av russiske straffanstalter. Bodnar ble funnet «skyldig» i «forsøk på å begå ei terrorhandling» i henhold til artikkel 205 § 3 b (og artikkel 30 § 1) i Russlands straffelov, samt for eksplosiver i henhold til artikkel 222.1 § 4.