Publisert på Human Rights in Ukraine, 4. november 2025 Av Halya Coynash
Ksenia Sveetlishyna ble jaga av det berykta Krim-SMERSH for sitt pro-ukrainske budskap. Det er absolutt grunn til å tvile på de andre anklagene som brukes som unnskyldning for denne forferdelige juridiske parodien.
En russisk-kontrollert «domstol» i det okkuperte Sevastopol har vedtatt en krastig skjerping av straffen som ble avsagt i 2024 mot Ksenia Sveetlishyna . Sjøl om det er sannsynlig at den 39 år gamle aktivisten i motstandsbevegelsen «Gul sløyfe» bare ble tiltalt for pro-ukrainsk graffiti, ble hun nå anklaga og, forutsigbart nok, dømt for «statsforræderi» i henhold til artikkel 275 i Russlands straffelov, samt for hærverk (artikkel 214). Hun ble dømt til 13 år og 3 måneders fengsel, etterfulgt av 18 måneders begrensa frihet av «dommer» Danil Sergeevich Zemliukov fra samme sted, «Sevastopol kommunedomstol», som 3. september 2024 dømte henne til 5 år og 3 måneders fengsel.
Zemljukov forsto hva som krevdes av ham etter en skjebnesvanger kjennelse fra en ankedomstol under Russlands høyesterett 8. juli 2025. Dette opphevet den opprinnelige femårige dommen mot Svietlishyna og omklassifiserte ett av tiltalepunktene fra den mindre alvorlige straffelovens artikkel 275.1. Saken ble sendt tilbake til samme saksbehandlingskammer, «Sevastopol kommunedomstol», for «ny behandling», noe som i hovedsak var en «pen omskrivning» for å kreve en høyere straff. Ankeprosessen ble holdt for lukka dører og ble derfor først rapportert 21. juli da «Krimprosessen» mottok uoffisiell informasjon. Ifølge deres to kilder hadde ankesaken blitt behandla av et dommerpanel, inkludert den tidligere lederen for det russiske dommerrådet, Aleksandr Chervotkin .
Ksenia Sveetlishyna (f. 28.04.1986) har sittet i varetekt siden desember 2023. Under den opprinnelige «rettssaken» ble hun tiltalt for pro-ukrainsk graffiti, og dette ble behandla som hærverk motivert av politisk, ideologisk, rasemessig, nasjonalt eller religiøst hat eller fiendskap; eller motivert av hat eller fiendskap mot ei sosial gruppe (artikkel 214 § 2).
Hun skal ha brukt en tusj til å skrive meldinger «som uttrykte fiendtlighet mot Den russiske føderasjon» på gatebenker og andre offentlige gjenstander. Ut fra meldingene som aktivister fra «Gul sløyfe»-bevegelsen vanligvis legger igjen, er det ganske sannsynlig at den aktuelle graffitien ganske enkelt bekrefta at Krim er Ukraina, og korrekt identifiserte Russland som en okkupasjonsstat.
Det ble også hevda at Sveetlishyna fra april til november 2023 hadde samla informasjon om bevegelsene til militærskip og luftfart, samt om utplasseringssteder for russiske væpna styrker i Sevastopol, og hadde gitt denne informasjonen videre til «en representant for Ukraina via Messenger». Det er verdt å merke seg at det er sterk grunn til skepsis til denne anklagen, som i stor grad blir kopiert fra en russisk politisk «rettssak» til den neste. Dette gjør bare ankekjennelsen så sjokkerende. Under den første «rettssaken» ble de påståtte handlingene omtalt som «samarbeid på konfidensiell basis med en fremmed stat, internasjonal eller utenlandsk organisasjon». Den 8. juli 2025 ble dette endra til «landsforræderi» etter artikkel 275.
Den første dommen, 3. september 2024, ble avsagt av «dommer» Igor Vladimirovich Kozhevnikov . Han idømte henne en fengselsstraff på 5 år og 3 måneder, etterfulgt av ett års «begrensa frihet».
Som svært mange andre politiske dommer, falt denne sammen med publiseringa av videoopptak av Sveetlishynas «tilståelse og beklagelse» på den berykta overløperen Aleksandr Talipovs «Krim-SMERSH Telegram-side». Talipov og hans Krim-SMERSH-vigilanter jakter på folk med en pro-ukrainsk holdninger og tvinger dem til å «angre» på video. Sjøl om de hevdes å være en sivil organisasjon, jobber Talipov og Krim-SMERSH i nært samarbeid med okkupasjonsorganene. Dette betyr at sjøl der fysisk makt ikke brukes for å tvinge fram slike «tilståelser», kan ofrene trues med alvorlige straffer og store straffer hvis de nekter å «angre».
Det framgår tydelig av videoen Talipov la ut at Sveetlishyna kun innrømma å ha spredd pro-ukrainsk graffiti. Talipov erkjenner i hovedsak at ukraineren ble forfulgt av dem for å ha støtta Ukraina, men hevder at «håndhevingsorganene» seinere, mens de ransaket telefonen hennes, fant det han hevder å være «korrespondanse med SBU» [Ukrainas sikkerhetstjeneste].
At det var åpenbar kommunikasjon med SBU eller andre organer virker usannsynlig utfra den opprinnelige, og mindre alvorlige anklagen, under artikkel 205.1 («samarbeid på konfidensielt grunnlag med en fremmed stat, internasjonal eller utenlandsk organisasjon»). Det er også talende at rapportene om dommen som ble avsagt 30. oktober hevder at Sveetlishyna jobba for Ukrainas militære etterretning, ikke SBU. Hadde det vært noen reelle bevis for noe annet enn pro-ukrainsk graffiti, er det utenkelig at de russiske «etterforskerne» ikke ville ha reist «forræderianklager» mot Sveetlishyna umiddelbart.
Det er også typisk at den tidligere dommen mot Sveetlishyna var nesten den samme som den som ble avsagt mot Mykola Onuk for «Gult bånd»-aktivisme på det okkuperte Krim.