Publisert på nettstedet The Insider, 5. november 2025. Av Konstantin Skorkin
30. oktober rapporterte IAEA at Europas største atomkraftverk er på vei mot katastrofe som følge av krigen i Ukraina. Kraftledninger som forsyner Zaporizhzhia kjernekraftverk er ødelagt, og ukrainske tjenestemenn mistenker at Russland planlegger å koble Zaporizhzhia kjernekraftverk til sitt eget energinett.
Eksperter mener at sjøl om anlegget står ubrukt, er det relativt trygt, men at det kan utgjøre en alvorlig risiko for atomsikkerheten ettersom det er aktive krigshandlinger i nærheten. Anlegget er allerede i dårlig forfatning, og med mangel på bemanning vil det være svært vanskelig å opprettholde sikkerheten under krigsforhold.
Russlands fullskala-invasjon av Ukraina har skapt en ny type trussel: kjernekraftverk fanga midt i en aktiv krigssone. I slutten av februar 2022 okkuperte russiske tropper kortvarig Tsjernobyl-eksklusjonssonen, og ignorerte ekspertadvarsler. Moskvas militære satte ikke bare anleggene ved det nedlagte anlegget i fare, men spredte også radioaktive partikler utenfor eksklusjonssonen da tunge militærkjøretøy hvirvla opp støv forurensa med radionuklider.
Så, i løpet av natta 3.–4. mars 2022, beslagla russiske styrker det operative Zaporizjzja kjernekraftverket (ZNPP), det største i Europa. Med seks reaktorer er ZNPP i stand til å generere totalt rundt 6000 megawatt, nok til å dekke det daglige energibehovet til et lite land som Danmark.
Anlegget spilte ei nøkkelrolle i å sikre Ukrainas energiuavhengighet ved å redusere avhengigheten av russisk gass, og dermed tillate landet å eksportere elektrisitet til Europa. I oktober 2022 sa den ukrainske energiministeren Herman Halushchenko at det å koble Zaporizhzhia-anlegget til EUs enhetlige energisystem ville gjøre det mulig for Ukraina å eksportere to til tre gigawatt elektrisitet til EU.
En praktisk mørklegging
Det okkuperte kraftverket begynte gradvis å forfalle. Etter at kraftledninger ble ødelagt i kampene, ble ZNPP utsatt for gjentatte strømbrudd. Tidlig i 2024 hadde anlegget opplevd åtte fullstendige strømbrudd og ett delvis strømbrudd, med strøm levert gjennom ei enkelt overføringsledning.
Situasjonen forverra seg etter ødelegginga av Kakhovka-demninga sommeren 2023, noe som førte til rask uttørking av Kakhovka-reservoaret, som tidligere var en kjølekilde for reaktorene i Zaporizhzhia. Under disse forholda hadde okkupasjonsmakten stengt ned alle seks reaktorenhetene innen april 2024.
I juli 2025 rapporterte det ukrainske statsselskapet Energoatom at et russisk luftangrep hadde ødelagt den siste overføringslinja som forsynte kraftverket i Zaporizhzhia med strøm. Strømbruddet tvang anlegget til å bytte over til sine egne dieselgeneratorer, noe som økte risikoen for ulykker. Linja ble seinere gjenoppretta, men problemer med et annet strømbrudd som oppsto 23. september er fortsatt ikke løst.
Konstante nødsituasjoner og mangel på åpenhet i det okkuperte området, hvor ukrainske spesialister ikke har tilgang og Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) oppdrag står overfor store hindringer, har skapt dyp bekymring blant eksperter og politikere. 30. september sa Volodymyr Zelenskyj at situasjonen ved anlegget hadde blitt kritisk. Ifølge den ukrainske presidenten hadde anlegget blitt drevet av dieselgeneratorer i ei hel uke, men «generatorene og anlegget er ikke designa for det og har aldri operert i en sånn modus så lenge.» I denne spente atmosfæren publiserte The Guardian til og med en artikkel som sammenligna situasjonen ved Zaporizjzja-anlegget med omstendighetene rundt Fukushima-katastrofen i Japan.
Den ukrainske strålingssikkerhetseksperten Oleksandr Kupnyi, som tidligere jobba ved Zaporizhzhia kjernekraftverk, fortalte The Insider at et katastrofalt scenario er usannsynlig under nåværende forhold.
«Mørklegginga ved Zaporizhzja-anlegget utgjør ingen alvorlig ulykkesrisiko fordi russerne siden starten av okkupasjonen har installert 18 til 20 høykapasitets dieselgeneratorer der. De kan levere så mye drivstoff som det er behov for. Rosatom vil gjøre sitt ytterste for å vise IAEA hvilke pålitelige partnere de er og hvor dyktige de er til å sikre atomsikkerhet», forklarte Kupnyi. «Under den siste mørklegginga var seks eller sju generatorer i drift, og resten var i beredskap. Dessuten har ikke anlegget vært i drift på over to år og er i kald nedstengning – reaktorkjerna er ikke lenger varm, så ei nedsmelting under disse forholda er umulig.»
Reaktorkjerna er ikke lenger varm, så ei nedsmelting under disse forholda er umulig.
Den ukrainske kjernekrafteksperten Olha Kosharna mener på sin side også at generatorsystemet gir en ganske pålitelig beskyttelse mot ulykker (noen av generatorene ble kjøpt fra Japan, basert på erfaringene fra Fukushima). Det må være godt nok, sier hun, ettersom okkupasjonsmyndighetene ikke har noen hast med å gjenopprette anleggets eksterne strømforsyning.
«Russland skada med vilje ledningen omtrent halvannen kilometer fra Zaporizjzja-kraftverket og har ikke reparert den, sjøl om arbeidet bare ville tatt noen få timer. De gjør det ikke fordi de vil koble anlegget til det russiske strømnettet», sa Kosharna . Det er faktisk god grunn til å tro at beslutninga om å koble til kjernekraftverket på nytt allerede er tatt på høyeste nivå i Moskva.
Kobler den til Russland
I desember 2024 besøkte Sergej Kiriyenko, første visestabssjef i den russiske presidentadministrasjonen, som fører tilsyn med de okkuperte områdene i Ukraina, Zaporizhzja-anlegget. Han møtte okkupasjonsledelsen for anlegget og oppfordra til forberedelser for å starte alle reaktorenheter på nytt med full kapasitet innen utgangen av 2025.
I lang tid, fra 2005 til 2016, var Kirijenko administrerende direktør i det statlige selskapet Rosatom. Den nåværende lederen av selskapet, Aleksej Likhachev, er hans protegé. De to har kjent hverandre siden Komsomol-dagene[Komsomol= det sovjetiske kommunistiske partiets ungdomsorganisasjon] nog jobba sammen i Nizjnij Novgorod på 1990-tallet. Det er derfor klart at oppgaven som Kirijenko har gitt ham vil bli behandlasom en topprioritet.
Det er også verdt å merke seg at Rosatom ikke bare administrerer Zaporizhzja-kraftverket, men også er ansvarlig for energidistribusjon på tvers av alle okkuperte territorier unntatt Krim. Ifølge en rapport fra miljøprosjektet Bellona har strømforsyninga i de okkuperte områdene (Luhansk-regionen, deler av Donetsk-, Kherson- og Zaporizjzja-regionene) siden august 2023 blitt håndtert av en Rosatom-kontrollert enhet kalt Unified Purchaser LLC, som ble opprettea en måned tidligere. Den eies 99 % av Atomenergosbyt og 1 % av Atomenergosbyt Business LLC, som begge er datterselskaper av Rosatom.
Etter Kiriyenkos besøk til Zaporizhzja-kraftverket rapporterte ukrainske kilder at russiske okkupasjonsmyndigheter fra vinteren 2025 raskt begynte å bygge kraftledninger fra Rostov-regionen i Russland mot den okkuperte delen av Zaporizhzja-regionen, der kjernekraftverket ligger. I mai var mesteparten av arbeidet fullført. Bygginga av kraftledninga overvåkes av Svartehavsregionens direktorat for det enhetlige energisystemet i Russland.
Bygginga av disse overføringenskablene er også bekrefta av satellittovervåkingsdata fra Greenpeace. Bildene viser at linjene går gjennom de okkuperte byene Mariupol, Melitopol og Berdjansk. Å koble kjernekraftverket til Russlands strømnett ville i praksis bety å stjele det fra Ukraina og fjerne det fra det ukrainske energisystemet.
Sikring av vann
Allerede i mai 2025 avfeide IAEAs generaldirektør Rafael Grossi ideen om å starte Zaporizhzhia-anlegget på nytt som urealistisk. Han sa at «det ikke finnes vann til kjøling eller stabil strømforsyning», som begge er nødvendige for drifta. «Sjøl om Russland ønsker å starte anlegget på nytt, er ikke dette mulig i nær framtid», understreket Grossi .
Russiske myndigheter har imidlertid jobba intensivt for å løse disse problemene. Den ukrainske kjernefysiske eksperten Oleksandr Kupnyi mener at sjøl uten vann fra Kakhovka-reservoaret er det teknisk mulig å starte anlegget på nytt: «For å starte opp én eller to enheter er det nok vann i kjøledammen og to kjøletårn. De kan også etterfylle dammen med vann fra brønner.»
Russiske fagpublikasjoner har også rapportert at Rosatom har begynt å bygginga av en flytende modulær pumpestasjon som vil tillate at vann fra Dnipro-elvea pumpes inn i anleggets kjøledam – reservoaret som betjener Zaporizhzhia kjernekraftverk.
Greenpeace Ukraina-ekspert Shaun Burnie mener at Rosatom kan være i stand til å starte opp én reaktor på dette stadiet, og Kupnyi var enig i at det sannsynligvis er teknisk mulig å starte opp én eller to enheter på nytt, sjøl om prosessen ville være ekstremt komplisert. Det er verdt å merke seg at alle seks reaktorene ved anlegget for tida er lasta opp med amerikanskprodusert Westinghouse-brensel, som Rosatom ikke har rett til å bruke.
Det kan være mulig å starte én eller to reaktorenheter på nytt, men det ville være en ekstremt kompleks prosess.
«De vil ikke risikere å komme i klinsj med amerikanerne om dette, så de må losse drivstoffet og deretter bringe inn og laste sitt eget. Det ville bli transportert over de okkuperte områdene, sjøl om de ikke trenger jernbanekonvoier til det – det greier seg med vanlige lastebiler. Ukraina kan prøve å blande seg inn, men ethvert angrep på en slik forsendelse ville bli sett på som atomterrorisme, så jeg tror ikke noen ville ta den risikoen», forklarte Kupnyi før han la til: «Forøvrig, det er uklart hvor de ville lagre det brukte amerikanske drivstoffet.»
Å starte kjernekraftverket på nytt vil ikke bare være et potensielt propagandutspill fra Kreml. Sergei Vakulenko, en ekspert ved Carnegie Berlin Center, fortalte The Insider at det å koble Zaporizhzhia-anlegget til det russiske strømnettet er et realistisk scenario med betydelig praktisk verdi for økonomien i de russiske okkuperte områdene: «Elektrisitet er alltid etterspurt, og Tavria og Krim må forsynes fra et sted.»
Ifølge en rapport fra Bellona ville det å gjenoppstarte sjøl én reaktorenhet ved Zaporizhzja-kraftverket redusere strømkjøpet fra andre kilder med nesten halvparten, og dermed redusere mengde økonomiske subsidier som trengs for å forsyne de okkuperte områdene med energi.
Hva er faren?
Ekspertene er mindre bekymret for kjølesystemene ved anlegget enn for utsiktene til å starte anlegget opp igjen. De advarer om at et slikt trekk ville være et farlig sjansespill fra et atomsikkerhetssynspunkt. En omstart etter ei så lang nedstengning krever grundig teknisk forberedelse – dette på et tidspunkt hvor anlegget mangler bemanning.
Umiddelbart etter at okkupasjonsmyndighetene hadde beslaglagt anlegget, brukte de trusler og tvang for å tvinge ukrainske ansatte til å følge ordrene deres, men de fleste av de ansatte forlot det okkuperte området så snart de kunne.
Før okkupasjonen sysselsatte anlegget rundt 11 000 mennesker; nå er det bare rundt 2000 igjen, alle tvunget til å signere kontrakter med Rosatom.
Den ukrainske eksperten Kupnyi peker også på den alvorlige mangelen på kvalifisert personell ved anlegget. Ifølge ham har Rosatom forsøkt å rekruttere spesialister fra hele Russland siden 2023. Imidlertid var det få som var villige til å reise til en krigssone – «maksimalt 100 til 200 mennesker», sa han.
Dmitrij Gorchakov, en forsker i miljøorganisasjonen Bellona, advarer også om at det å starte opp anlegget på nytt utgjør en alvorlig trussel dersom kampene fortsetter i nærheten. «Hver reaktor ved Zaporizhzhia-anlegget er dekket av en spesiell betongkuppel. Men hvor godt den kan tåle et direkte treff fra moderne våpen er ukjent. Hvis taket på reaktorbygningen blir brutt opp og angrepet rammer en reaktor i drift, ville det forårsake en massiv strålingsutslipp som vil spre seg over flere titalls kilometer», sa miljøforkjemperen .
Eksperter advarer derfor om at sjøl om risikoen for ei ulykke for øyeblikket er minimal, vil det å starte opp én enkelt reaktor i en aktiv krigssone mangedoble trusselen om et nytt Tsjernobyl.
Undersanksjonert
Den russiske beregninga kan bli påvirka av strengere internasjonale sanksjoner mot Rosatom, men Europa er fortsatt sterkt avhengig av selskapets forsyninger. Russland står for 20 prosent av EUs naturlige uran og mesteparten av kjernebrenselstengene som brukes i europeiske kraftverk. De landa som er mest avhengige av denne eksporten er Slovakia og Ungarn, med regjeringer som har blokkert sanksjoner på EU-nivå. Faktisk bygger det russiske statsselskapet nye kjernereaktorer ved Ungarns Paks-anlegg til tross for et forbud innført av EU-domstolen.
Strengere internasjonale sanksjoner mot Rosatom kan påvirke situasjonen, men Europa er fortsatt for avhengig av forsyningene deres.
Det finnes alternativer til russisk forsyning. Fram til 2022 bygde Finland reaktor nr. 1 i Hanhikivi kjernekraftverk sammen med Rosatom. Etter Russlands invasjon av Ukraina avslutta den finske siden samarbeidet med selskapet, slutta med russisk kjernefysisk brensel og bytta til amerikanske leverandører.
Likevel, bortsett fra Ukraina, har bare Canada, Storbritannia og USA innført sanksjoner mot det russiske statsselskapet. Samtidig utgjør Russlands atomeksport til USA fortsatt nesten 1 milliard dollar årlig. Og i juni 2025 letta Det hvite hus sanksjonene mot Rosatom på Ungarns oppfordring, slik at selskapet kunne fortsette bygginga av Ungarns atomkraftverk. På bakgrunn av dette er det lite håp om et strengere sanksjonsregime.
Kreml, på den ene siden, søker å undergrave Ukrainas energisystem for å tvinge det til underkastelse.
På den andre siden befester de sin tilstedeværelse i de ulovlig annekterte områdene, tar kontroll over og binder alle verdifulle eiendeler til det russiske fastlandet.
Ukrainsk diplomati fortsetter å kjempe for tilbakelevering av Zaporizjzja-fabrikken. Kyiv har til og med gjort det til et eget punkt i potensielle fredssamtaler. Likevel har Ukraina ingen reell forhanslingsmakt overfor Russland i denne situasjonen.