Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 14. november 2025. av Halya Coynash
20 år gammel student ble arrestert bare timer etter at han hadde surfet på internett. (Vi har omtalte denne nye loven tidligere. Oversetters merknad)
Russlands FSB [den føderale sikkerhetstjenesten] har for første gang tatt i bruk ny lovgivning som muliggjør straffe-forfølging bare for å ha søkt opp noe på internett. Den 20 år gamle studenten ble arrestert bare timer etter at han hadde søkt opp relevant informasjon, og ble kobla sammen til Ukrainas forsvarere. Med utgangspunkt i den korte tida det tok og det faktum at FSB arresterte ham før han så på telefonen sin, virker det skremmende sannsynlig at det var mobilleverandøren hans (T2) som rapporterte ham til FSB. Selskapet har viss nok benekta dette, men den unge mannens advokat er tydeligvis ikke overbevist, sjøl om han understreker at han ikke har håndfaste bevis.
Sjøl om nyheten om arrestasjonen først kom fram etter et rettsmøte 6. november 2025, ble Sergei Glukhikh fra Kamensk-Uralsk (Sverdlov oblast) arrestert etter at han hadde gått inn på det «forbudte innholdet» 24. september. Ifølge advokaten hans, Sergei Barsukov, så den 20 år gamle medisinerstudenten på internett mens han var på en buss og så på noen bilder med symbolene til Azov-regimentet (en del av Ukrainas væpna styrker) og det russiske frivilligkorpset, som kjemper på Ukrainas side. Han leste materialet og forlot nettstedet, sier Barsukov.
Glukhikh ble arrestert av FSB seinere samme kveld. Han ble løslatt etter å ha bekrefta FSBs anklager. «Saksmaterialet» ble imidlertid overlevert til politiet, som utarbeida administrative tiltaler i henhold til artikkel 13.53 i Russlands lov om administrative lovbrudd. Dette medfører straffeansvar for såkalte «søk etter bevisst ekstremistisk materiale», inkludert gjennom bruk av VPN-er[som krypterer dataene til bruker, og maskerer IP-adressen] eller andre måter å få tilgang til ressurser der tilgangen har vært begrensa.
Under den første høringa 14. oktober for en magistrat, ba forsvaret om at de to FSB-offiserene som tok imot «forklaring» fra Glukhikh, skulle innkalles som vitner. Disse to møtte ikke under den andre høringa 6. november. Under den samme høringa insisterte Barsukov på at klienten hans ikke hadde hatt til hensikt å få tilgang til «ekstremistisk litteratur», ettersom dette var påkrevd av den nye «lovbruddet». Magistraten samtykket og sendte saksmaterialet tilbake til politiet.
Advokat Barsukov er generelt sett kritisk til saksmaterialet. Hensikten med søket ikke bevist, slik det kreves, men hele «saken» avhenger av to skjermbilder og notatene fra FSB, som han hevder la psykisk press på Glukhikh.
Dette utelukker overhodet ikke at saken ikke vil bli sendt tilbake til magistraten og resultere i ei domfelling av Glukhich. Det er for eksempel bemerkelsesverdig at Baza, en Telegram-kanal med bånd til FSB, la ut en «rapport» om saken. Den inneholdt flere klare fordreininger, alle ment å overdrive den unge mannens «skyld».
Ifølge Barsukov var bildet som ble lagt fram ikke av Glukhikh. Det stemmer heller ikke at han hadde over 30 lenker til Azov-regimentet, Den russiske frivilligkorpset eller UNA-UNSO (Den ukrainske nasjonalforsamlingens selvforsvar).
UNA-UNSO var her et avledningsmanøver. Hensikten var å skjule at Glukhikh i realiteten ble anklaget for korte nettsøk om to grupper som kun Russland hevder er «terroristiske»: Azov-regimentet og Det russiske frivilligkorpset.
Den russiske høyesteretts kjennelse av 2. august 2022, som forbød Azov-regimentet som «terrorist», ble bredt fordømt som et knep for å rettferdiggjøre forfølginga av ukrainske forsvarere av Mariupol, hvorav mange tjenestegjorde i Azov-regimentet.
Til tross for at Azov er en del av Ukrainas væpna styrker, og at de fleste forsvarerne av Mariupol ble tatt til fange lenge før denne kjennelsen, har Russland likevel brukt høyesterettsavgjørelsen som påskudd for å arrangere skueprosesser og gi ukrainske krigsfanger svært lange straffer.
Barsukov understreker at saksmaterialet ikke oppgir hvordan FSB fikk tak i informasjonen sin.
Det kan godt være at dette er bevisst, og en av grunnene til slike rettsforfølginger er det skremmende budskapet de sender til andre og som gir inntrykk av at FSB har alle under nøye overvåking.
Russlands Statsduma hasta gjennom de relevante lovendringene 17. juli 2025, og den russiske lederen Vladimir Putin var like rask til å signere dem. X!X! Endringene, som trådte i kraft 1. september, pålegger alvorlige bøter for bruk av VPN-er for å få tilgang til «forbudte nettsteder» og beskjedne bøter for det som kalles «søk etter bevisst ekstremistisk materiale».
Disse nye lovene skal angivelig bare anvendes hvis dette var «et bevisst søk», sjøl om hvordan det defineres virker minst like lite presist, som hva som menes med «ekstremistisk materiale». Dette gjelder spesielt med hensyn til okkuperte deler av Ukraina, hvor i hovedsak alt knytta til ukrainsk kultur, historie og/eller identitet kan ende opp med å få denne merkelappen «ekstremisme».
At det gjøres bruk av så ullen terminologi er ganske bevisst. Den flytende tolkninga og den stadig voksende lista over forbudt materiale sprer terror og gjør det mye mer sannsynlig at folk vil bedrive sjølsensur og unngå enkelte nettsteder «for sikkerhets skyld».