Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 21. november 2025. Av Halya Coynash
Innbyggere i det regjeringskontrollerte Donbas ønsker ikke å bli «frivillig overlevert» til Russland og frykter de russiske soldatene som «skyter ned sivile».
Over elleve år etter at Sloviansk og Kramatorsk ble frigjort, står byene i Donetsk oblast igjen overfor trusselen om russisk okkupasjon. Denne gangen ikke fordi Russland har lyktes med å innta dem, men fordi USAs president Donald Trump er fast bestemt på å få gjennom sin «fredsavtale», antagelig for å kunne begynne å gjøre forretninger åpent med Russland. Det denne planen innebærer, ser det ut til, er at Ukraina «overgir hele Donbas», inkludert Sloviansk, Kramatorsk og annet territorium som ikke er under russisk okkupasjon. Russland ville ikke trekke seg tilbake fra annet territorium det nå okkuperer, men ville angivelig slutte å forsøke å rykke fram, og beholde betydelige deler av Kherson og Zaporizjzja oblaster, samt Krim, under sin kontroll.
«Innrømmelsene» som Russland vil måtte gi forblir et mysterium, i likhet med de angivelige «sikkerhetsgarantiene» som USA vil gi, etter å ha tvunget Ukraina til (nok en gang) å gi fra seg våpen og halvere sine væpna styrker. Siden Russland hevder at alle Kherson- og Zaporizjzja-oblastene har «slutta seg til Den russiske føderasjonen», og til og med endra sin «grunnlov» for å inkludere denne fiksjonen, ville enhver angivelig «garanti» være åpenbart meningsløs.
Det er uklart om Trump-administrasjonen har spesifisert hvordan deler av Donbas som ikke er okkupert for øyeblikket, skal «overleveres». Det er dessverre mulig at Trumps forhandler Steve Witkoff foretrekker å svelge Russlands fortelling om «russisk Donbas», heller enn å ta opp dette spørsmålet.
Ukrainere som bor i de ikke-okkuperte delene av Donbas vil ikke ha en slik luksus. Mange vil sannsynligvis heller flykte enn å måtte leve livet under russisk okkupasjon og, i mange tilfeller, russisk undertrykking. For første gang i 2025 vurderte Freedom House alle russisk-okkuperte deler av Ukraina samla og ga en absolutt knallhard vurdering .
Det ukrainske territoriet under russisk okkupasjon ble vurdert som langt verre enn bare «ikke fritt» – det fikk faktisk negative poeng (-1/100). Dette var mye dårligere enn Russland sjøl (12/100), og til og med verre enn land som vanligvis er «verst i klassen», som Nord-Korea (3/100) og Turkmenistan (1/100).
Menneskerettsorganisasjonen vurderte mange forhold, ikke bare graden av undertrykking. I praksis ville enhver ukrainer som flykta fra okkuperte områder til frie deler av Donbas være i umiddelbar fare. Ut fra de daglige meldingene om «arrestasjoner» og lange straffer for «spionasje, forræderi eller sabotasje», er egentlig alle utsatt – særlig de som noen gang har uttrykt støtte til Ukraina.
Bare dager før den nye «fredsplanen» først ble varsla, besøkte Current Time- korrespondenten Andriy Kuzakov regjeringskontrollerte deler av Donbas. Krigen er til stede overalt, med konstant beskytning, og mange av veiene fra ett befolka område til et annet er dekka med netting, for å beskytte befolkninga mot fiendens droner.
Han snakka med en innbygger i Pokrovsk-distriktet som er svært motvillig til å dra, men forstår at hun kanskje ikke har noe valg, ettersom det blir så farlig. Hun sier at innbyggerne er redde for å møte russiske soldater, som «skyter ned sivilbefolkninga». De fleste områdene som korrespondenten besøkte er også under konstant angrep, eller, i tilfellet Kostiantynivka, har blitt så godt som ødelagt. De ødelegger alt,» sier hun, men hun håper likevel at hjemmet hennes skal bli spart. «Hvorfor må vi gi fra oss det som er vårt? Vi er ikke på deres territorium. Det er ikke vi som har gått til dem – det er de som har kommet til oss.»
Kuzakov starta sin rapport i Sloviansk, den første byen Igor Girkin og hans tungt bevæpna russiske krigere inntok 12. april 2014. Han snakka med Nadiya, som fortalte at hun var vitne til overtakelsen av Slovjansk den gangen. Hun avviser TV-påstanden om at dette ble gjort av lokalbefolkninga. Folkene hun så kom blant annet fra Burjatia i Russland. Det er også verdt å merke seg at Russlands rolle i hendinga seinere har blitt bekrefta av Gerkin, Aleksandr Borodaj og andre russere som sjøl deltok.
Etter å ha forlatt områdene som var under konstant angrep, returnerte Kuzakov til Sloviansk og Kramatorsk, og rapporterte at disse to store byene fortsatt er livlige, med butikker, kafeer, offentlig transport som fungerer, og en befolkningsøkning på grunn av alle de som har blitt tvunget til å flykte fra områder som russerne ødela og/eller beslagla.
Lokale innbyggere ønsker ikke engang å vurdere muligheten for at byen kan bli erobra igjen, eller at den, i et forslag som Kuzakov kun tilskriver den russiske lederen Vladimir Putin, skal «frivillig overleveres som en betingelse for en fredsavtale».
« Det er vanvittig tull å overlevere Donbas til Russland», sier Nadiya. « Jeg er ikke med på det. Jeg tror ingen her vil at vi skal «overleveres» til Russland. I løpet av alle disse åra har folk dødd for hva, slik at vi bare kunne overlevere området, bare sånn rett og slett? Jeg vet ikke, det er bare dumt. Jeg tror at dette [landet] likevel vil forbli Ukraina, det er jeg helt sikker på. Hvis jeg ikke hadde vært sikker, ville jeg ha dratt.»