Publisert på nettstedet Meduza, 21. november 2025
Trumps plan
20. november publiserte Axios utkastet til Trump-administrasjonens siste plan for å avslutte den russisk-ukrainske krigen. En av de mest detaljerte delene av dokumentet er punkt 14, som skisserer hvordan Det hvite hus har til hensikt å bruke Russlands frosne eiendeler. Her er hva utkastet til avtale sier:
14) Frosne midler vil bli brukt som følger: 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler vil bli investert i USA-ledede tiltak for å gjenoppbygge og investere i Ukraina;
USA vil motta 50 prosent av fortjenesten fra dette prosjektet. Europa vil legge til 100 milliarder dollar for å øke mengden investeringer som er tilgjengelige for Ukrainas gjenoppbygging.
Frosne europeiske midler vil bli tinet opp. Resten av de frosne russiske midlene vil bli investert i et separat amerikansk-russisk investeringsselskap som vil implementere felles prosjekter på spesifikke områder. Dette fondet vil ha som mål å styrke relasjonene og øke felles interesser for å skape et sterkt insentiv til ikke å vende tilbake til konflikt.
Det er vanskelig å overse at mye av denne delen av planen dreier seg om de potensielle gevinstene avtalen kan gi USA. Dette stemmer overens med Trumps tilnærming til krigen i Ukraina siden han kom tilbake til Det hvite hus.
Han har gjentatte ganger understreket at Washington må slutte å bruke penger på å støtte Kyiv og begynne å få resulateter av investeringene som allerede er gjort, gjennom våpenleveranser og annen bistand. Den samme logikken lå til grunn for både den nå i stor grad glemte «sjeldne jordarts»-avtalen med Ukraina og omstruktureringa av våpenforsyningssystemet, der NATO begynte å betale for overføringer fra amerikanske lagre til Ukraina. Omfanget av disse kjøpene er uklart, men president Trump insisterer på at USA nå tjener penger på disse leveransene.
Ut fra Det hvite hus’ forslag skal frosne russiske eiendeler bli nok en kilde til kompensasjon – og til sjuende og sist profitt – for Washington. For å forstå risikoene som ligger i denne ideen, la oss se på hva disse frosne eiendelene er.
De frosne russiske eiendelene
For å beskytte seg mot inflasjon og valutarisiko investerer Russlands sentralbank, som andre nasjonale tilsynsmyndigheter, pengene sine i pålitelige aktiva. Oftest er dette utenlandske verdipapirer, som topprangerte statsobligasjoner.
Ifølge diverse anslag har vestlige jurisdiksjoner frosset mellom 280 og 330 milliarder dollar i russiske eiendeler. Minst to tredjedeler av denne summen – mer enn 200 milliarder dollar – oppbevares i EU. Den største forvalteren av disse frosne reservene er det belgiske depotet Euroclear, som holder nesten 160 milliarder dollar i russiske statseide eiendeler.
Tidlig i 2022 hadde Russland ikke mer enn 6 prosent av sine reserver i USA. Mengden som er frosset der er anslått til bare rundt 5 milliarder dollar. Det reiser et sentralt spørsmål for Trumps forslag: hvordan skulle Washington kunne forvalte hundrevis av milliarder i russiske eiendeler uten europeisk støtte? Og finnes det et realistisk scenario der Kreml gir avkall på sine reserver for å stoppe krigen?
Amerikansk kontroll og Russlands vilje til å gi avkall på sine reserver.
Det ville være ekstremt vanskelig for Washington å sikre Kremls godkjenning til å overføre rundt 200 milliarder dollar til Ukrainas gjenoppbygging. På russisk side ligger ansvaret for utkastet til fredsplan hos Kirill Dmitriev, Putins utsending for økonomisk samarbeid, som mangler diplomatisk myndighet til å fastsette Kremls offisielle posisjon.
Verken utenriksdepartementet eller regjeringa har kommet med noen uttalelse som antyder at Russland kan komme til å gi fra seg reservene sine. «Før Trumps tilbud ble offentliggjort, hadde jeg ikke hørt at russiske myndigheter var villige til å ta et slikt skritt og dermed indirekte anerkjenne behovet for å kompensere Ukraina for skader», sa antikorrupsjonsekspert Ilja Sjumanov til Meduza.
For litt over en uke siden beskrev utenriksminister Sergej Lavrov derimot konfiskeringsscenarioet som « bandittoppførsel » og trua Vesten med en gjengjeldende reaksjon.
I februar 2025 sa imidlertid Reuters- kilder med kjennskap til forhandlingene at russiske tjenestemenn, bak lukka dører, ikke utelukket å tine deler av reservene sine for Ukraina – forutsatt at minst en tredjedel av pengene gikk til å gjenoppbygge områder okkupert av russiske tropper etter 24. februar 2022.
Det har ikke vært tegn til framgang i ressursspørsmålet siden, og russiske framskritt ved fronten bringer ikke Ukraina nærmere et seiers-scenario som ville tillate Kyiv å søke erstatning fra Moskva.
Samtidig har Europa ikke tatt noen avgjørende skritt for å beslaglegge Russlands eiendeler på Ukrainas vegne. EU-regjeringer sitter fortsatt fast i de juridiske og økonomiske risikoene ved enhver ekspropriasjon.
I 2024 ble europeiske tjenestemenn enige om å overføre renteinntektene fra Russlands frosne reserver, som ga Kyiv flere milliarder dollar i fjor og mer enn 10 milliarder dollar i år. Denne støtta er imidlertid ikke tilstrekkelig for Ukrainas behov i krigstid, noe som har fått EU til å foreslå sitt såkalte «reparasjonslån».
I henhold til denne planen ville Ukraina motta et rentefritt lån fra Brussel, støtta av russiske eiendeler, og bare tilbakebetale det hvis Moskva betaler erstatning etter krigen. Sjøl om dette ikke formelt ville konfiskere russiske penger, har Belgia motarbeida ordninga.
Som Euroclears hjemstat ville landet stå overfor det største økonomiske og juridiske ansvaret under enhver kvasi-ekspropriasjonsmekanisme.
Tilhengere – inkludert Tysklands forbundskansler Friedrich Merz – har så langt ikke klart å finne et kompromiss med belgiske myndigheter.
Moskvas frivillige avtale om å bruke reservene sine på gjenoppbygginga av Ukraina – tilsynelatende forutsett i Trumps plan – ville sannsynligvis tjene som ei livline for Europa. Men det ville også være et enestående skritt.
Ja, økonomien har blitt tappet av krigen, tapstallene har oversteget 200 000 soldater , og de fleste russere sier at de foretrekker å avslutte den «spesielle militæroperasjonen». Likevel er historien ikke akkurat full av kriger der den vinnende siden plutselig ba om fred og gikk med på å finansiere motstanderens gjenoppretting.
USA, for eksempel, pøste ut titalls – kanskje hundrevis – milliarder dollar i Irak og Afghanistan , men disse midlene ble fordelt av regjeringer som var alliert med Washington, ikke av regimene USA kjempet mot.
Denne delen av Trumps fredsplan ser ut til å være avhengig av Kremls velvilje. Den strategien er bare mulig hvis Russlands krigstidskostnader er høyere enn Kreml hevder, og betydelige nok til at det uholdbart med fortsatt kamp.
Det finnes også en mer pragmatisk forklaring på hvorfor russiske myndigheter kan samtykke til Trumps avtale.
I 2023 bestemte G7-landa at Russlands reserver skulle forbli frosne under alle omstendigheter inntil Ukraina mottar kompensasjon for skadene som er påført landet. Heller ikke Russlands seier på slagmarken ville ikke endre statusen til de frosne eiendelene.
Med dette i tankene kan Washingtons plan være det beste kompromisset som er tilgjengelig for Moskva, sa Alexander Kolyandr, en forsker ved Center for European Policy Analysis, til Meduza. «Det er bedre enn det de har nå», sa han, og forklarte at Kreml ikke har noen vei til å få tilbakebetalt alle eiendelene sine, og Trumps forslag ville i det minste gjøre det mulig å få tilbake noe av pengene.