Publisert på nettstedet The Insider 28. november 2025 Av Elizaveta Mironova
Kyiv står overfor en av sine største innenrikspolitiske utfordringer siden starten av Russlands fullskala- invasjon.
Etter den enestående «Midas»-operasjonen har Ukrainas antikorrupsjonsbyråer anklaga høytstående tjenestemenn i energisektoren for å drive en storstilt ulovlig berikelses- og hvitvaskingsordning. Etterforskninga kan også implisere Tymur Mindich, en nær medarbeider av president Volodymyr Zelenskyj og medeier av komediestudioet Kvartal 95.
Saken markerer nok et forsøk fra Ukrainas nasjonale antikorrupsjonsbyrå (NABU) på å forsvare sin uavhengighet og gjenopprette internasjonal støtte. Siden Donald Trump tiltrådte, har USA mista interessen for Ukrainas antikorrupsjonsinnsats, og overlatt EU til å ta ledelsen.
NABU sikter mot Zelenskyjs medarbeidere
I november kunngjorde NABU og det spesialiserte antikorrupsjonsadvokatembetet (SAPO) at de hadde avdekka et omfattende underslag på høyt nivå i landets energisektor. Ifølge etterforskerne ble det orkestrert av forretningsleder Timur Mindich, en mangeårig venn av Zelenskyj og medeier av Kvartal 95, produksjonsselskapet Zelenskyj grunnla sammen med to andre medarbeidere i 2003.
Antikorrupsjonstjenestemenn hevder at Mindichs betrodde medarbeidere mottok ulovlige betalinger fra motparter involvert i transaksjoner med Energoatom, Ukrainas største produsent av elektrisitet og operatøren av alle fungerende kjernekraftverk i landet. SAPO mener at de [Mindich & Co.] sugde til seg 10–15 % av kontraktsverdiene og kanaliserte pengene gjennom et «undergrunns-finanssenter» som angivelig ble oppretta av finansmannen Oleksandr Tsukerman, en medarbeider av Mindich. Etterforskere sier at omtrent 100 millioner dollar gikk gjennom denne kanalen. Ordninga kan spores tilbake til 2000-tallet og er knytta til den tidligere lovgiveren Andriy Derkach, som flykta til Russland i 2022.
Mindichs betrodde medarbeidere tok av 10–15 % av kontraktsverdiene og sluste pengene gjennom et undergrunns-finanssenter.
NABU-operasjonen, kjent som «Midas», er sannsynligvis den mest profilerte etterforskninga den har gjennomført siden den ble grunnlagt i kjølvannet av Ukrainas verdighetsrevolusjon i 2014. Etterforskninga varte i 15 måneder og involverte overvåking og hemmelige møter med medlemmer av nettverket. Skandalen som fulgte etter at NABUs funn ble offentlige, utløste bred kritikk av Zelenskyj-regjeringa og førte til at justisminister Herman Halushchenko og energiminister Svitlana Hrynchuk gikk av. Midt i det politiske etterspillet krevde flere lovgivere – inkludert medlemmer av det regjerende partiet – avskjedigelsen av presidentens stabssjef Andriy Yermak. Troverdige påstander tyder på at Yermak deltok i korrupsjonsopplegget under kodenavnet «Ali Baba». 28. november kunngjorde Zelenskyj at han hadde akseptert Yermaks avskjed .
NABU-direktør Semen Kryvonos anklaga andre politimyndigheter for å vite om korrupsjon i energisektoren, men for å unnlate å handle. «Jeg kan med full autoritet si at alle politimyndigheter som for tida opererer i Ukraina hadde informasjon om dette rotet som foregikk, og ingen av dem gjorde noe med det», sa han.
Dessuten kan det hende at politimyndigheter kontrollert av presidentens kontor har overvåket NABU-ansatte for å samle informasjon om potensielle risikoer i saker som involverer personer nær presidenten. Denne mistanken stammer fra det faktum at en av de tiltalte i Energoatom-saken ble funnet i et trygt hus med informasjon om Kryvonos og andre NABU-ansatte, inkludert lederen for sjefsdetektivdirektoratet, Oleksandr Abakumov, som hadde tilsyn med «Midas»-operasjonen. I tillegg ble aktor som jobba med saken degradert etter at Ukrainas antikorrupsjonsorganer avslørte den Zelenskyj-allierte lederen av landets høyesterett i å ta imot en bestikkelse på flere millioner dollar i 2023. Den etterforskninga så ut til å ha kommet som en overraskelse på ledelsen i NABU og SAP, som tok skritt i etterkant for å beskytte presidenten mot de potensielle konsekvensene.
Kryvonos sa også at de mistenkte brukte Safe City-systemet – et kommunalt videoovervåkingsprogram designa for å oppdage regelbrudd og utløse automatiske responser – for ulovlig å spore bevegelsene til tjenestekjøretøy fra NABU. «Jeg tror vi vil fastslå nøyaktig hvem som overvåket og sporet kjøretøyene våre. I følge vår informasjon brukte denne gruppa – og dette vil fortsatt bli bekrefta av etterforskere – støtten eller tjenestene til visse representanter for politimyndigheter», sa han . I tillegg, ifølge rapporter fra Ukrainska Pravda , begynte NABU og SAPO å motta trusler om «gjengjeldelse» umiddelbart etter ransakinger på Mindichs eiendommer 10. november.
NABU og SAPO begynte å motta trusler om «gjengjeldelse» umiddelbart etter ransakinger i Mindichs eiendommer.
Zelenskyj svarte med generelle uttalelser og sa at han støtta NABU- og SAPO-etterforskninga, uten å navngi noen enkeltpersoner. «I energisektoren, i alle sektorer, må alle som bygde disse ordningene få en klar prosessuell respons. Det må avsies dommer, og tjenestemenn må samarbeide med NABU og politimyndigheter etter behov for å oppnå resultater», sa han. Zelenskyj erkjente at innsatsen for å utrydde korrupsjon fra Ukraina har vært utilstrekkelig, og han kunngjorde en « tilbakestilling » av store statseide energiselskaper.
Ukraina har lansert en omfattende revisjon av sine største statseide selskaper, inkludert innen energi- og forsvarssektoren. Gjennomgangen omfatter Naftogaz, Ukroboronprom, Ukrzaliznytsia og Ukrhydroenergo. Zelenskyj sa at resultatene vil bli delt med viktige internasjonale partnere.
Foreløpig har NABU venta med å offentliggjøre ny informasjon om «Midas»-operasjonen, med henvisning til problemer «relatert til krigsrett». Samtidig sier kilder at anklagene mot Mindich kan være en del av en større straffesak. Ifølge The Economist planlegger antikorrupsjonsbyråer nå å flytte fokuset til forsvarssektoren – en av landets største og mest ugjennomsiktige. Aktoratet har allerede antyda at Zelenskyjs tidligere forretningspartner kan ha påvirket sekretæren for det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet, Rustem Umerov, som tidligere var forsvarsminister.
«Midas» og Den europeiske union
Ukrainas motstandere har brukt korrupsjonsskandalen som en begrunnelse for å redusere bistanden. Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó, kjent for sin pro-Kreml-holdning, sa at Brussel «må slutte å sende penger fra det europeiske folket til Ukraina!» Italias visestatsminister Matteo Salvini, som har bånd til den russiske FSBs femte tjeneste, argumenterte på samme måte for at ytterligere bistand til Kyiv ikke ville bidra til å få slutt på krigen. «Jeg vil ikke at pengene til italienske arbeidere og pensjonister skal brukes til å fyre opp under ytterligere korrupsjon», sa Salvini .
Alt i alt genererte imidlertid den ukrainske antikorrupsjonsoperasjonen en bølge av støtte over hele Europa. Europakommisjonen sa at den omfattende NABU- og SAPO-etterforskningen viser at Ukrainas systemer fungerer. EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas kalte skandalen «ekstremt uheldig», men støttet likevel Ukraina. «De opptrer veldig kraftfullt. Det er ikke rom for korrupsjon, spesielt nå. Jeg mener, det er bokstavelig talt folkets penger som bør gå til frontlinjene. Jeg tror det som er veldig viktig er at de virkelig går videre med dette veldig raskt og tar det veldig alvorlig», sa hun.
Ambassadører fra G7-landene ønsket Zelenskyjs støtte til en uavhengig NABU-etterforskning av mulig korrupsjon i energisektoren velkommen, og kalte det avgjørende for Ukrainas euro-atlantiske integrasjon. Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa at Berlin ville insistere på en grundig etterforskning i Kyiv, men ikke ville redusere støtten.
Hvem er ansvarlig for å bekjempe korrupsjon i Ukraina
Ukraina har for tida fire antikorrupsjonsorganer: Det nasjonale antikorrupsjonsbyrået i Ukraina (NABU), det spesialiserte antikorrupsjonsadvokatembetet (SAPO), den høyeste antikorrupsjonsdomstolen (HACC) og det nasjonale byrået for korrupsjonsforebygging (NACP). Alle ble oppretta mellom 2014 og 2019 etter verdighetsrevolusjonen. Etter at tidligere president Viktor Janukovitsj flykta fra landet, insisterte Ukrainas internasjonale partnere på at administrasjonen til den nye presidenten Petro Porosjenko skulle ta tak i korrupsjon, noe som gjorde kravet til en sentral betingelse for Ukrainas avtale med EU om visumliberalisering.
NABU og SAPO ble oppretta med sterk støtte fra USA og EU, som ga Ukraina økonomisk og teknisk bistand til å lansere dem. Vestlige eksperter trente detektiver, og internasjonale partnere fortsetter å gi titalls millioner hryvnia i teknisk bistand hvert år. Innen oktober 2025 hadde NABU mottatt mer enn 39 millioner hryvnia (litt under 1 million dollar) fra USA og EU-land.
NABU skulle fungere som et uavhengig etterforskningsorgan for korrupsjonssaker på høyt nivå. SAPO skulle fungere som påtalemyndighet. NACP ble ansvarlig for forebygging og tilsyn. Og HACC ble opprettet for å dømme slike saker. For å sikre åpenhet og sivilt tilsyn ble det opprettet et offentlig kontrollråd ved NABU. Alle NABU-ansatte med unntak av visedirektørene utnevnes offisielt gjennom åpne konkurranser, selv om det har blitt reist spørsmål om åpenheten i disse prosessene.
NABU utfører kun etterforskning før rettssaken. De sender saksmappene sine til SAPO, som nå opererer som ei egen avdeling av riksadvokatembetet. Fram til mars 2024 rapporterte imidlertid lederen av SAPO direkte til ukrainsk riksadvokat, noe som betyr at SAPOs ledelse i sitt arbeid var ansvarlig overfor ham.
Først etter at EU-kommisjonen og IMF krevde større uavhengighet for SAPO – og trua med å redusere den økonomiske bistanden – vedtok Verkhovna Rada en lov som ga SAPOs sjef status som assisterende riksadvokat, samtidig som kontoret fikk fungere med mer autonomi.
Saker går deretter til HACC. Retten opererer separat fra det bredere rettssystemet, og dommerne velges gjennom en åpen prosess, som involverer internasjonale eksperter. Når det gjelder å forhindre korrupsjon, ligger ansvaret likevel primært hos NACP. Dette byrået overvåker formuesforklaringer fra offentlige tjenestemenn, sammenligner dem med deres livsstil og gjennomfører antikorrupsjonsgjennomganger av beslutninger fra myndighetene. Fram til 2019 fungerte byrået som et kollegialt organ med flere medlemmer som tok beslutninger i fellesskap. Denne modellen ble seinere avskaffa på grunn av ineffektivitet og en vedvarende fastlåst situasjon.
Bekjemper de som bekjemper korrupsjon
Fra det øyeblikket NABU og SAPO ble oppretta, har myndighetene i Kyiv gjentatte ganger forsøkt å begrense sin innflytelse og svekke sin uavhengighet. I 2016 fremma daværende president Petro Porosjenko og medlemmer av hans parti et lovforslag som ville ha gitt riksadvokaten full kontroll over den sittende lederen av SAPO og over den framtidige utnevningsprosessen.
Etter negative reaksjoner fra USA og EU ble lovforslaget trukket tilbake fra parlamentet og aldri returnert. Det er verdt å merke seg at flere medarbeidere av Porosjenko, samt enheter personlig knytta til ham, var involvert i tidligere etterforskninger fra de nyopprettede antikorrupsjonsorganene.
Fra det øyeblikket NABU og SAPO ble oppretta, har myndighetene i Kyiv gjentatte ganger forsøkt å begrense deres innflytelse og svekke deres uavhengighet.
Med Donald Trumps tilbakekomst til makta i USA, letta presset som hadde pressa ukrainske myndigheter til å opprettholde NABUs og SAPOs uavhengighet. Sommeren 2025 gikk Verkhovna Rada til verks for å begrense antikorrupsjonsorganenes fullmakter og overføre større kontroll til riksadvokaten. Zelenskyj signerte til slutt lovforslaget, noe som utløste store protester under slagordet «Hendene vekk fra NABU». Demonstrasjoner fant sted i Kyiv, Lviv, Odessa, Dnipro og til og med Sumy, til tross for pågående beskytning.
«Europeerne må ta ledelsen nå. De er Ukrainas viktigste givere og kan sørge for at antikorrupsjonsforpliktelsene overholdes», sa Klymenko [Ukrainas utenriksminister] den gang.
På det tidspunktet etterforsket etatene anklager mot 31 sittende lovgivere og 40 tidligere parlamentsmedlemmer, inkludert flere fra Zelenskyjs regjerende parti «Folkets tjener». NABU og SAPO hadde også reist korrupsjonsanklager mot to tidligere visestatsministre, en visesjef for presidentens kontor og lederen for Høyesterett.
Den formelle begrunnelsen for å vedta loven som ville ha svekka NABU og SAPOs uavhengighet var behovet for å «rense» antikorrupsjonsbyråer for påstått russisk innflytelse. Dagen før lovgiverne stemte over lovforslaget, ble NABU-ansatte utsatt for 70 ransakelser. Flere detektiver ble arrestert og anklaga for blant annet å jobbe for Russland.
Blant de pågrepne var Ruslan Mahamedrasulov, leder for en av NABUs regionale etterforskningsavdelinger, som seinere ble avslørt å ha overvåket Operasjon Midas. Ifølge Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) og riksadvokatembetet opprettholdt Mahamedrasulov kontakter med Russland og forhandla angivelig med russiske representanter om å selge industrihamp.
Hvordan EU grep inn for å forsvare NABU
21. juli utstedte G7-landenes ambassadører i Kyiv en felles uttalelse der de uttrykte «alvorlig bekymring» over den reduserte uavhengigheten til antikorrupsjonsbyråene. EUs utvidelseskommissær Marta Kos kritiserte den ukrainske regjeringa hardt under lukkede samtaler med visestatsminister Taras Katsjka. Hun kalte nedbygginga av antikorrupsjonsinstitusjoner ei «rød linje» for EU og advarte om at det ville få alvorlige konsekvenser for Ukrainas tiltredelsesforhandlinger.
EU suspenderte også alle betalinger til Ukraina, ifølge avisa Ekonomichna Pravda , som siterte fire kilder i den ukrainske regjeringa, diplomatiske kretser og parlamentet. Frys-avgjørelsen påvirket EUs andel av ERA-låneprogrammet – opptil 20 milliarder dollar som Kyiv forventes å motta innen utgangen av 2025. Lån fra EBRD og EIB ble også satt på vent.
Under dette presset signerte Zelenskyj en ny lov som gjenoppretta flere garantier om sjølstendighet for antikorrupsjonsorganene og fjerna de mest problematiske bestemmelsene. Men flere elementer i lovgivninga bekymrer fortsatt observatører. Loven krever at NABU-ansatte gjennomgår polygraftester hvert annet år for å avgjøre om de har «handla til fordel for den aggressive staten», sjøl om det ofte blir stilt spørsmål ved påliteligheten til slike tester. I tillegg vil detektiver bli kontrollert av SBU, men mekanismen for disse kontrollene er ikke definert, noe som reiser bekymring for uforutsigbar implementering.
Å omgjøre julilovene løste ikke problemet fullt ut, og et «overdrevent press på antikorrupsjonsorganer er fortsatt en kilde til bekymring», ifølge Europakommisjonens årlige rapport om en utviding av EU. Likevel var europeiske tjenestemenn oppmuntra av hvor raskt NABU og SAPO gjenvant sin uavhengighet etter sterke reaksjoner fra internasjonale aktører og det ukrainske sivilsamfunnet.
Opphevinga av julilovene løste ikke problemet og stoppa ikke presset på antikorrupsjonsbyråene.
NABU sier sjøl at Operasjon Midas ikke ville vært mulig uten de offentlige protestene i juli mot å begrense byråenes fullmakter, og operasjonen kan ha bidratt til å endre offentlige holdninger, ettersom mange så at antikorrupsjonsbyråer var i stand til å gjennomføre større etterforskninger. NABU-tjenestemenn mener at regjeringa sannsynligvis ikke vil hindre byråets arbeid i vesentlig grad så lenge det føler press fra vestlige partnere og offentlig støtte til antikorrupsjonsarbeidet.