Publisert på nettstedet Euromaidan Press, 5. desember 2025. Av Maksim Volovitsj
Rett før besøket i New Delhi gjentar den russiske presidenten tilbakeviste territoriale påstander.
Russlands president Vladimir Putin utnyttet intervjuet sitt med India Today 4. desember til å gjenta sine diskrediterte historiske begrunnelser for å erobre ukrainsk territorium, og krevde at Ukraina må trekke seg tilbake fra sitt eget land, -hvis ikke vil de møte fortsatt militære angrep, Dette mens utsendinger fra Trump-administrasjonen pendler mellom Moskva og Kyiv for å søke fred.
Putins opptreden på indisk fjernsyn i beste sendetid før statsbesøket er viktig fordi det viser Moskva bruke vennligsinna internasjonale plattformer for å legitimere territoriell erobring basert på fabrikkerte historier, samtidig som de deltar i fredsforhandlinger. Den russiske lederens vilje til å stille maksimalistiske krav under aktiv diplomati, avslører Kremls strategi med å bruke samtaler som dekke for aggresjon, snarere enn ekte konfliktløsning.
Antikkens russiske mytologi tilpasset et indisk publikum
Putin brukte betydelig tid i intervjuer på å hevde at Ukrainas hovedstad tilhører Russland, basert på middelalderhistorie. Da han ble spurt om uttalelsen hans fra 2014 om at «Kiev er moren til alle russiske byer», hevdet han at dette rettferdiggjorde nåværende territoriale krav.
«Opprinnelig ble den russiske staten danna fra flere sentra. Den første hovedstaden, ifølge historien, var i Novgorod i nordvest. Seinere flytta den føderale statusen til byen Velikij Novgorod, og deretter flytta den til Kiev. Dette var det gamle Russland», sa Putin til de indiske programlederne, i et forsøk på å etablere historisk eierskap over ukrainsk land.
En forvrengt historietime, med utgangspunkt i at Novgorod (Velikij Novgorod er det moderne navnet) kommer etter Kyiv, i hvert fall kronologisk. Dette høres ikke mindre merkelig ut, vel vitende om at Tsardømmet Moskva ble det russiske imperiet først i 1721 ved dekret fra Peter den store, som gjorde krav på navnet «Russland» for å hevde kontinuitet med det gamle Russland.
Han hevda deretter at territoriene «havna borte i Polen» før de angivelig forsøkte å «vende tilbake til Russland» på 1600-tallet – ei fortelling som visker ut århundrer med distinkt ukrainsk statsdannelse og identitet. Historikere avviser konsekvent Putins versjon som grovt forenkla propaganda som ignorerer Ukrainas separate politiske, kulturelle og språklige utvikling.
Språkforbud-påstander og ultimatume trusler
Putin gjentok sin falske påstand om at Ukraina forbød russisk språk i Donbas, og uttalte: «De nevner det ikke engang – vi har forsøkt å løse disse problemene fredelig i åtte år, og signerte Minsk-avtalene i håp om at de kunne løses med fredelige midler.»
I virkeligheten opererte russiskspråklige medier, skoler og kulturinstitusjoner over hele Ukraina før invasjonen i 2022, inkludert i østlige regioner.
Den russiske presidenten stilte deretter sitt standardultimatum: Ukraina må trekke tilbake tropper fra territorier Russland gjør krav på innafor «de administrative grensene som ble etablert i sovjettida».
«Enten tar vi tilbake disse territoriene med makt, eller så trekker ukrainske tropper seg tilbake og slutter å drepe folk der», erklærte Putin, og omtalte Ukrainas forsvar av sitt eget territorium som aggresjon.
Forhandlingsteater under aktiv diplomati
Putins hardline offentlige holdning kom bare dager etter hans fem timer lange møte med Trumps utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner, som han beskrev som et møte som dekket «27 punkter» delt inn i «fire pakker» for diskusjon.
Likevel, i stedet for å signalisere fleksibilitet, brukte Putin den indiske plattformen til å forsterke territoriale krav og fortsatt true med militæraksjon – og undergravde dermed sjølve fredsprosessen han hevder å støtte.
Da han ble spurt om Trumps meklingsforsøk, anerkjente Putin den amerikanske presidentens «ekte intensjoner», men insisterte på at Russland bare ville avslutte militæroperasjonene etter å ha oppnådd sine territoriale mål. «Vi vil fullføre dem når vi oppnår de måla som ble satt i begynnelsen av den spesielle militæroperasjonen – når vi frigjør disse territoriene», uttalte han.
Fabrikerte folkeavstemninger og «folkevilje»
Putin forsøkte å legitimere Russlands territoriale krav ved å vise til iscenesatte folkeavstemninger i okkuperte områder. «Vi ga folk en mulighet til å uttrykke sin vilje i ei åpen folkeavstemning. De som mente det var i deres interesse å bli med i Russland stemte deretter», hevda han.
Internasjonale observatører, menneskerettighetsorganisasjoner og vestlige regjeringer har universelt fordømt disse avstemningene som uredelige øvelser utført under militær okkupasjon, uten en legitim demokratisk prosess.
Strategisk timing med fredssamtaler i gang
Intervjuet fant sted under Trump-administrasjonens aktive skytteldiplomati mellom Moskva, Kyiv og europeiske hovedsteder.
Likevel brukte den russiske presidenten den indiske plattformen til å gjenta sitt ultimatum: Ukraina må trekke seg tilbake fra territorier Russland gjør krav på «innenfor administrative grenser etablert under sovjettiden», ellers vil de møte fortsatt militært angrep.
Intervjuet nådde både publikum i det globale sør, gjennom Indias posisjonering som strategisk autonomt land, og russiske seere hjemme, der territorielle krav ble framstilt som en «historisk korreksjon» mens forhandlingene fortsatt pågår.