Publisert på nettstedet Meduza, 1. desember 2025.
28. november ransaket ukrainske myndigheter hjemmet til Andrij Yermak, lederen av den ukrainske presidentens kontor og landets sjefsforhandler i fredsprosessen, som en del av en korrupsjonsetterforskning av et påstått underslag hos Energoatom. Samme kveld leverte Yermak sin avskjedssøknad. Meduza snakka med den ukrainske politiske analytikeren Volodymyr Fesenko, leder av Penta Center for Political Studies, om hvordan Yermaks avgang vil omforme ukrainsk politikk – og hva det betyr for framtida til fredssamtalene.
– Zelenskyj møtte Folkets tjener-fraksjonen [i parlamentet] 20. november og sa at han ikke ville avskjedige Andriy Jermak. Hvorfor ombestemte presidenten seg? Hadde det noe med ransakinga av Jermaks leilighet å gjøre?
– Sjølsagt skjedde det på grunn av ransakinga. Yermak ble, indirekte om ikke direkte, en figur i en NABU-etterforskning [Det nasjonale antikorrupsjonsbyrået]. Det gjorde ham til et skadelig element, og det var egentlig ikke noe alternativ [til at han trakk seg]. Før eller siden måtte saken ha blitt løst uansett. Hvis han hadde blitt værende i stillinga si, kunne det ha utløst ei politisk krise i Ukraina. Og gitt at han også leda Ukrainas forhandlingsteam med USA om vilkåra for å avslutte krigen, skapte hans posisjon problemer og risikerte å svekke Ukrainas posisjon også i den prosessen.
Det at Yermak trakk seg på egenhånd var det riktige trekket – det var den beste måten å avverge potensielle problemer på. Samtidig hadde opposisjonen krevd avskjedigelsen hans, og hvis han hadde blitt fjerna for tidlig, ville det ha sett ut som et tegn på svakhet.
Yermaks avgang endrer Ukrainas politiske maktstruktur betydelig. Siden 2019 har vi i hovedsak hatt et superpresidentsystem der presidenten kontrollerte regjeringa gjennom et parlamentarisk flertall, bestående av ett parti. Og fordi Yermak ble Zelenskyjs betrodde venn – i praksis hans viktigste styringsverktøy – hadde han enorm innflytelse. Mange interne relasjoner i statsapparatet ble bygget gjennom Yermak, som tok på seg nøkkelfunksjonene innen praktisk, daglig ledelse.
Nå kommer den prosessen til å endre seg dramatisk, spesielt for Zelenskyj. Fram til nå hadde han én hovedknapp på kontrollpanelet sitt – «Yermak». Ja, han snakka direkte med statsministeren, forsvarsministeren og militærledelsen, men de fleste presidentinstruksjonene gikk gjennom Jermak. Den knappen er borte nå. Han må bygge opp disse relasjonene på en annen måte, spesielt med sentrale politiske skikkelser i parlamentet. Han må møte dem oftere.
Den som blir den nye lederen av presidentkontoret vil ikke ha den innflytelsen eller den graden av nærhet til presidenten. De må gjøre seg fortjent til det.
— Kunne Yermak forbli et sted i utkanten av maktstrukturen?
– Jeg tror ikke Zelenskyj vil gi ham ei ny stilling. I noen situasjoner kan noen bli sendt ut som ambassadør, men dette er annerledes. Yermak er under etterforskning. Jeg vet ikke om han har reiseforbud, men han er fortsatt under etterforskning, så jeg tror ikke en slik utnevning er mulig.
Noen, spesielt i opposisjonen, bekymrer seg for at også uten en formell stilling, kan Yermak forbli nær Zelenskyj og hjelpe ham og den nye lederen av kontoret hans. Det er mulig i teorien, men hvis det skjer, vil det utløse mye kritikk. Jermak hadde tidligere en offisiell rolle: han påvirka konkrete politiske beslutninger på Zelenskyj’s vegne og på grunnlag av sin formelle autoritet. Det fungerte. Men hvis han begynner å utføre uformelle funksjoner, vil folk se det annerledes.
Og holdningene til ham hadde allerede begynt å endre seg, sjøl mens han fortsatt var i embetet. Ukrainske medier som rapporterte om spenninger mellom Yermak og NABU skrev at Yermak angivelig ønska å åpne straffesaker mot lederne av NABU og SAP [det spesialiserte antikorrupsjonsadvokatembetet], samt mot lederen av presidentens partifraksjon, Davyd Arakhamia. Han støttet for øvrig også avsettelsen av Yermak. Men både sikkerhetstjenestens sjef Vasyl Malyuk og riksadvokat Ruslan Kravchenko nekta å gjøre det.
— Et av de mest presserende spørsmålene rundt Yermaks avgang har med forhandlingene å gjøre. Hvordan vil avskjedigelsen hans påvirke fredssamtalene?
– Fredssamtalene vil fortsette, først og fremst med USA. Delegasjonens sammensetning er i hovedsak uendra – den er allerede fastsatt. Det er erfarne folk der som har deltatt i forhandlingene tidligere. Det viktige spørsmålet nå er hvem som blir delegasjonens formelle leder.
Yermak bestemte sjølsagt ikke forhandlingsagendaen aleine; presidenten bestemte den som en del av en kollektiv beslutning. Noen militære tjenestemenn er også involvert i prosessen. Likevel overvåket Yermak det amerikanske sporet. For eksempel var det et vanskelig øyeblikk i Genève i starten av samtalene, da den amerikanske siden anklaga Ukraina for å lekke informasjon om den amerikanske fredsplanen. Yermak samarbeida med [USAs utenriksminister Marco] Rubio for å roe ned situasjonen.
Ukrainas delegasjon kan ledes av utenriksminister Andriy Sybiha, basert på rang. Delegasjonen inkluderer også en svært erfaren diplomat: viseutenriksminister Sergiy Kyslytsya. En annen mulig midlertidig leder er den erfarne forhandleren Rustem Umerov, sekretæren for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd. Men han har én ulempe: også han er involvert i en NABU-sak som vitne, noe som medfører visse risikoer.
Uansett vil ikke Yermaks avgang skade forhandlingsprosessen nevneverdig. Hovedhindringa i samtalene er fortsatt Russlands posisjon – landet ønsker ikke å forhandle om en slutt på krigen.
– Hvis ukrainske myndigheter i praksis har erkjent at Yermak ble et «skadelig element» fordi han nå er involvert i en korrupsjonsetterforskning, hvordan vil dette påvirke Ukrainas forhold til Europa og EU-integrasjonen?
– Det er et av de sentrale spørsmåla, og vi har allerede et svar. Det kom i midten av november, da de første resultatene av Operasjon Midas ble kunngjort. Og nå har EU-representanter kommet med en uttalelse der de ønsker Ukrainas økte antikorrupsjonsinnsats på høyeste nivå velkommen. Støtta til Ukraina vil fortsette, og dessuten er styrking av kampen mot korrupsjon en av betingelsene for Ukrainas europeiske integrasjon.