Bak kontaktlinja Hvordan ville 20-punkts fredsplanen påvirke millionene av ukrainere som lever under russisk okkupasjon?

Publisert på nettstedet Meduza 9. januar 2026 .

President Volodymyr Zelenskyj har gjentatte ganger kalt spørsmålet om territoriell kontroll for det «vanskeligste» av de 20 punktene i den nye fredsplanen som er utarbeida av Ukraina og USA. For at avtalen skal tre i kraft, må Russland trekke tilbake sine tropper fra fire av Ukrainas regioner, og frontlinja som snor seg gjennom regionene Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson, vil bli fryst på plass under en overvåkingsforordning. Denne ordninga vil etterlate de millioner av ukrainske borgerne bak kontaktlinja, på ubestemt tid, under russisk okkupasjon. Men fredsplanen som for tida diskuteres, nevner dem knapt. For å få innsikt i hvordan en våpenhvileavtale vil påvirke disse sivile, hadde assisterende redaktør i Meduza, Eilish Hart, en samtale med Karolina Hird , en nasjonal sikkerhetsforsker ved Institute for the Study of War (ISW), som fokuserer på de humanitære konsekvensene av Russlands krig mot Ukraina.

20-punktsplanen

Da 2025 nærma seg slutten, fortsatte russiske styrker sin offensive framgang i Ukrainas regioner Donetsk og Zaporizjzjzja, hvor de har gjort snikende framskritt, i løpet av flere måneder. I mellomtida, i Kharkiv-regionen, frigjorde ukrainske styrker delvis Kupyansk – en by som president Vladimir Putin hevda var under russisk kontroll. 

Samtidig jobbet ukrainske og amerikanske tjenestemenn med detaljene i et nytt fredsforslag, og finpusset en  28-punktsplan utvikla av Trump-administrasjonen med innspill fra russiske tjenestemenn. Det oppdaterte utkastet, som president Volodymyr Zelenskyj avduket julaften, inneholder 20 punkter. Når det gjelder det vanskeligste spørsmålet i forhandlingene, territorium, oppfordres Russland til å trekke tilbake sine tropper fra de okkuperte områdene i Dnipropetrovsk, Mykolajiv, Sumy og Kharkiv-regionene. Militære stillinger i Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson-regionene ville bli fryst på datoen for signering, noe som ville skape en de facto kontaktlinje.

Ifølge Russland-analytiker Karolina Hird, som følger utviklinga i de okkuperte områdene, er mange av Ukrainas frontlinjebosetninger tynt befolka etter fire år med fullstendig krig. Russlands langsomme, knallharde framrykning gir ofte sivile noen uker, om ikke måneder, til å evakuere . Som et resultat er det vanligvis de mest sårbare menneskene som blir igjen – de som er eldre , funksjonshemmede eller som tror de ikke har noe annet sted å dra.

Men de 20 prosentene av Ukrainas territorium som Russland for tida okkuperer er langt fra øde. Ifølge Ukrainas anslag bor så mange som seks millioner av innbyggerne, inkludert rundt 1,5 millioner barn, i russisk-okkuperte områder. «Enhver form for våpenhvileavtale vil overgi seks millioner mennesker til å leve under russisk okkupasjon», advarer Hird. «Dette er det overordna problemet jeg har hatt med alle disse forskjellige versjonene av fredsplanen. Det tas ingen konkrete hensyn til disse menneskene.»

«Den humanitære dimensjonen i det nåværende forslaget er svært begrenset. Det inneholder kun ett punkt om å opprette en komité som skal sikre en gjensidig utveksling av alle fanger, tilbakeføring av alle internerte sivile – inkludert barn og politiske fanger – samt støtte til konfliktens ofre.» «Så vidt jeg forstår, finnes det ingen ordninger for å støtte menneskene som lever under russisk okkupasjon», sier Hird. 

Om de anslagsvis 20 000 til 35 000 ukrainske barna som er tvangsdeportert til Russland regnes som «fengsla sivile» er også uklart.

‘Kompromiss’

Etter hvert som Trump-administrasjonens forsøk på en fredsavtale drar inn i sitt andre år, ser det ut til at Moskva er uvillig til å seriøst vurdere en våpenhvile. Midt i samtalene i november og desember kom Putin gjentatte ganger med offentlige kommentarer om Russlands vilje til å fortsette å erobre mer land med mindre Kyiv etterkommer kravene. Og jo mer territorium Russland erobrer, desto større er antallet ukrainere som vil befinne seg på den andre siden av kontaktlinja i tilfelle våpenhvile. 

Kreml-tjenestemenn har insistert på at Ukraina trekker tilbake styrkene sine fra de delene av Donetsk-regionen de fortsatt holder stand. Så langt har Kyiv nekta– og som et «kompromiss» har USA foreslått å gjøre området til en «fri økonomisk sone». Tidligere antyda Kremls utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov at Russland skal kontrollere et «demilitarisert» Donbas med hjelp av nasjonalgarden (Rosgvardia) og politiet.  «Hvis ikke gjennom forhandlinger, vil dette territoriet komme under Den russiske føderasjonens fulle kontroll ved militære midler», la Usjakov til, i tråd med Putins uttalelser.

Zelenskyj er på sin side åpen for Washingtons idé om en «fri økonomisk sone», forutsatt at den demilitariserte sonen er under ukrainsk administrasjon og politi. Hird ser dette som et signal til Det hvite hus snarere enn til Kreml. «Trump-administrasjonen har vært mer villig til å samarbeide med Ukraina , og også med Russland , når det har forretningsmessige insentiver», sier hun. 

Når det gjelder Russlands forestilling om en «demilitarisert sone», peker Hird på Minsk-avtalene fra 2014–2015. Avtalene forsøkte å avslutte den foregående krigen i Donbas, men lyktes bare i å redusere den til en lavnivåkonflikt – en som drepte 14 000 mennesker innen 2022. Bare mellom januar 2017 og september 2020 registrerte OSSE-observatører i Øst-Ukraina mer enn 1,14 millioner brudd på våpenhvileavtalen.

20-punktsplanen legger også opp til en overvåkingsmekanisme langs kontaktlinja. 6. januar signerte Storbritannia og Frankrike ei intensjonserklæring om å utplassere tropper i Ukraina i tilfelle en fredsavtale, noe som baner vei for en «multinasjonal styrke» som kan sette i gang arbeidet. «Denne [overvåkings]styrken må ta lærdom av hva som fungerte og hva som ikke fungerte i løpet av de åtte åra før fullskala-invasjonen, og implementere disse lærdommene», sier Hird. for 2 år siden

Når det er sagt, er utsiktene til vestlige fredsbevarere i Ukraina fortsatt en vederstyggelighet for Kreml. Talsperson for utenriksdepartementet, Maria Zakharova, gjentok denne holdninga tidligere denne uka, etter at Kyivs allierte signerte en erklæring om sikkerhetsgarantier for Ukraina. «Russerne har gjort det veldig klart at de nekter å delta i noen forhandlinger som nevner tilstedeværelsen av europeiske eller vestlige tropper i Ukraina – og at de vil anse dem som ‘legitime militære mål’», minnes Hird. 

Spørsmålet om kontroll over kjernekraftverket i Zaporizjzja[ZNPP], som Russland har okkupert siden mars 2022, er heller ikke løst. Trump-administrasjonen har foreslått å drive anlegget i fellesskap med Ukraina og Russland, mens Kyiv har foreslått en 50/50-deling av ledelsen med USA. Men Kreml er motvillig til å gi fra seg kontrollen over Europas største kjernekraftverk.

«Russerne er veldig nær ved  å koble ZNPP fra det ukrainske strømnettet og koble det til det russiske, noe som vil gjøre reintegreringsarbeidet ikke umulig, men veldig vanskelig», advarer Hird. «Det viser virkelig at de ikke er interessert i å faktisk engasjere seg posisitivt i denne [freds]planen, fordi de ønsker full kontroll over ZNPP, uansett konsekvensene for atomsikkerheten», legger hun til. 

Mer enn 190 000 krigsforbrytelser

Dersom både Ukraina og Russland skulle godta den nåværende fredsplanen, ville en fullstendig våpenhvile tre i kraft umiddelbart. Dokumentet sier også at «Russland og Ukraina vil forplikte seg til ikke å endre territoriale avtaler med makt.» Overvåkingsmekanismen langs kontaktlinja ville antagelig avskrekke potensielle brudd på våpenhvileavtalen, i likhet med de «artikkel 5-lignende» sikkerhetsgarantiene som ble lovet Ukraina. 

Samtidig kan ikke Zelenskyj bare signere på den stipla linja på dokumentet. I samsvar med Ukrainas grunnlov må enhver beslutning om å avstå territorium godkjennes av en landsomfattende folkeavstemning. Zelenskyj sier at en slik avstemning potensielt kan finne sted dersom det blir en reell våpenhvile i minst 60 dager. «Akkurat som spørsmålet om valg i Ukraina (et annet punkt i fredsplanen), reiser også en folkeavstemning en rekke problemer, blant annet hvordan hundretusener av soldater og millioner av ukrainske flyktninger skulle avgi stemme.»Og sjølsagt er det millioner av ukrainske borgere som er fratatt muligeten til å bruke stemmeretten sin i de okkuperte områdene. 

Hvis Russland avviser en avtale, kan 20-punktsplanen bli stadig mer irrelevant – men de humanitære problemene den overser, forsvinner ikke. «Det endelige ansvaret for å hjelpe, støtte og redde mennesker som lever under okkupasjon, faller på grasrotorganisasjoner – organisasjoner som allerede driver med redningsaksjoner og evakueringsarbeid», forklarer Hird. «Så fordi fredsplanen ikke dekker dette på et strategisk statlig nivå, vil byrden fortsette å falle på aktører på samfunnsnivå.» 

«Alle versjonene av fredsplanen vi har sett, behandler Ukraina – og særlig de okkuperte områdene – som om de er ubebodde; som landområder der ingen bor», sier Hird. «Hvis denne fredsplanen skal gå videre, må det tas humanitære hensyn for folk som ønsker å evakuere.»

Ukrainske menneskerettighets-aktivister understreker også behovet for å innføre beskyttelses- og reintegreringsmekanismer for innbyggere i de okkuperte områdene. Men som Hird påpeker, tar det år å implementere juridiske prosesser, som å straffeforfølge krigsforbrytelser. Ukrainske myndigheter har dokumentert mer enn 190 000 krigsforbrytelser begått av Russland siden starten av fullskala invasjonen. Putin sjøl er tiltalt av Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelsen å tvangsdeportere ukrainske barn til Russland. I mellomtida har Trump nylig blankt avvist internasjonal lov. 

I denne sammenhengen ville en fredsplan som tar for seg humanitære bekymringer på en helhetlig måte være et positivt skritt mot rettferdighet for ukrainere, spesielt for de som uunngåelig ville havne under Russlands de facto kontroll som følge av en våpenhvileavtale. «Den eneste løsninga er at Russland blir slått tilbake ut av hele Ukraina», sier Hird. «Men det er åpenbart ikke en samtale vi har for øyeblikket.»