Publisert på nettstedet Human Rights in Ukraine, 9.januar 2026. Av Halya Coynash
Valery Zaitsev var bare 19 år gammel da han ble arrestert i den okkuperte Donetsk-oblasten, sammen med moren sin som den samme «domstolen» dømte til 10 år.
Sju år etter at Vladyslav Zaitsev, da bare 19 år, og moren hans Olena Zaitseva ble tatt til fange i den russiske stedfortrederen «Folkerepublikken Donetsk» (DPR), har en russisk domstol dømt Vladyslav til 22 års fengsel med maksimal sikkerhet og moren til 10 år. Dommen mot Olena ble i det minste avsagt in absentia, mens lidelsene til sønnen hennes fortsetter. Det er liten tvil om at han ble torturert allerede i 2019. Han har sittet fengsla etter det, under forferdelige forhold i russisk-okkuperte områder eller i russiske fengsler. Dersom Russland får som de vil, vil Vladyslav være 41 år ved løslatelse. Dette forutsetter at Russland godtar når han faktisk ble tatt til fange.(Altså sju år tidligere. Oversetters merknad) Det er det ikke sikkert de gjør. Ofte holdes folk skjult, og tida brukes gjerne til tortur.
Den 26. februar 2019 ble Vladyslav (f. 2000) arrestert av væpna menn fra DPRs «ministerium for statssikkerhet». Han ble anklaga for å ha planlagt å sprenge en jernbanebru. Moren jobba på et lager ved jernbanestasjonen i det okkuperte Yasynuvata. En tidligere cellekamerat fra det berykta fengselet Izolyatsia fortalte i 2021 at Olena ble tatt fordi hun prøvde å stoppe bortføringa, ved sjøl å sette seg inn i bilen til kidnapperne.
Hun fikk beskjed om at hun ville bli løslatt etter 30 dager. Men i stedet ble hun sendt til Izolyatsia, hvor både menn og kvinner ble utsatt for grov tortur. Til tross for alvorlige helseproblemer, blant annet kraftige blødninger, ble hun først frigitt i oktober 2022 gjennom ei fangeutveksling. Siden da har hun kjempet for frigiving av Vladyslav og andre sivile gisler.
Russiske medier hevder nå at ‘sikkerhetstjenesten i DPR meldte om arrestasjonen av den 19 år gamle Zaitsev etter en eksplosjon på jernbanelinja. Virkeligheten var sannsynligvis annerledes. Han og moren forsvant flere måneder før Vladyslav dukket opp på et russisk statskontrollert nyhetsprogram. Der «tilsto» han, trolig under tortur, å ha jobba for Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU). Han hevda at han hadde blitt arrestert for en liten forbrytelse og gikk med på å samarbeide med SBU, mot å slippe fengsel. Slike tilståelser er vanlige. Ofte blir de tvunget fram. Russiske myndigheter vil sjelden innrømme at ukrainere handler av patriotisme. De fleste gisler holdt av Russland eller DPR blir anklaga for spionasje. Tidligere frigjorte fanger bekrefter at «tilståelsene» var pressa fram.
Vladyslav ble, i strid med folkeretten, stilt for retten under russisk lov på okkupert territorium. Han ble sikta for «deltaking i en terrororganisasjon», «trening i terroraktiviteter», flere tilfeller av «sabotasje» og ulovlig håndtering av eksplosiver og våpen. Moren ble anklaga for medvirkning.
Dette er mange alvorlige anklager for en ung mann som bare var 19 år da han ble bortført. Retten ble holdt for lukka dører. Det er umulig å vite om det fantes bevis. 22-årsdommen ble avsagt av Denis Aleksandrovich Galkin. Denne personen har bare i 2025 avsagt grufulle, politisk motiverte dommer mot den bortførte Telegram-kanaladministratoren fra Melitopol, Maksym Rupchev, mot 52 år gamle Serhij Lykhomanov fra Krim, og går i retning av å gjøre det samme i saken mot 75 år gamle Volodymyr Ananiev.