Publisert på BBCs nettsted, 12. januar 2026. Nawal Al-Maghafi , seniorkorrespondent for internasjonale etterforskninger og Sheida Kiran , BBC Eye Investigations

Flammer slikker rundt kantene på Omars pass. «Det brenner godt», sier en usynlig kvinne på russisk i videoen. Omar, en 26 år gammel syrisk bygningsarbeider, hadde vært utplassert i frontlinja i Russlands krig i Ukraina i omtrent ni måneder da klippet ble sendt telefonen hans.
Han kjente igjen kvinnens stemme. Det var Polina Alexandrovna Azarnykh, som han sier hadde hjulpet ham med å melde seg på for å kjempe for Russland, og lovet et lukrativt arbeid og russisk statsborgerskap. Men nå var hun sint.
I en serie lydmeldinger fra Ukraina beskriver Omar, som snakker under pseudonym for sin egen sikkerhet, hvordan han endte opp fanga og livredd i krigssonen.
Han sier at Azarnykh hadde lovet at hvis han betalte henne 3000 dollar (2227 pund), ville hun sørge for at han forble i en ikke-stridende rolle. Men, sier han, han ble sendt i kamp med bare 10 dagers trening, så han nekta å betale, og hun svarte til slutt med å brenne passet hans.
Han sier at han prøvde å nekte å delta i et oppdrag, men kommandørene hans trua med å drepe eller fengsle ham.
«Vi ble lurt … denne kvinnen er en svindler og en løgner», sier Omar.

En BBC Eye-undersøkelse har fulgt hvordan Azarnykh, en 40 år gammel tidligere lærer, bruker en Telegram-kanal for å lokke unge menn, ofte fra fattige land, til å bli med i Russlands militære.
Den tidligere lærerens smilende videomeldinger og oppmuntrende innlegg tilbyr «ettårskontrakter» for «militærtjeneste».
BBC World Service har identifisert nesten 500 tilfeller der hun har framlagt dokumenter, omtalt som invitasjoner, som gir mottakeren rett til å reise inn i Russland for å bli med i militæret. Disse har vært for menn – hovedsakelig fra Syria, Egypt og Jemen – som ser ut til å ha sendt henne passopplysningene sine for å kunne verve seg.
Men rekrutter og deres slektninger har fortalt BBC at hun villeda menn til å tro at de ville unngå kamp, unnlot å gjøre det klart at de ikke kunne dra etter et år, og trua de som utfordra henne. Da BBC kontaktet henne, avviste hun påstandene.
Tolv familier har fortalt oss om unge menn de sier ble rekruttert av henne, men som nå er døde eller savna.

Innenlands har Russland utvida verneplikten, rekruttert fanger og tilbudt stadig mer generøse registreringsbonuser for å opprettholde sin krig mot Ukraina, til tross for betydelige tap.
Mer enn én million av Russlands soldater har blitt drept eller såra siden fullskala invasjonen i 2022, med 25 000 drept bare i desember 2025, ifølge NATO.
Forskning fra BBC News Russian, basert på nekrologer og andre offentlig tilgjengelige dødsregistre, tyder på at russiske troppetap i Ukraina ifjor økte raskere enn noen gang .
Det er vanskelig å fastslå hvor mange utlendinger som har slutta seg til Russlands militære. BBC Russians analyse – som også så på antallet drepte og skada utlendinger – antyder at minst 20 000 kan ha meldt seg til tjeneste, inkludert fra land som Cuba, Nepal og Nord-Korea.
Ukraina har også lidd betydelige troppetap, og har også tatt imot utenlandske krigere.
«Lik overalt»
Omars første kontakt med Azarnykh var da han satt stranda på en flyplass i Moskva med knapt noen penger, i mars 2024, sammen med 14 andre syrere.
I Syria var det bare få og dårlig betalte jobber. Omar sier at en rekrutterer der hadde tilbudt mennene det de oppfatta som sivilt arbeid med å vokte oljeanlegg i Russland. De fløy til Moskva, bare for å få vite at de hadde blitt svindla.
Omar sier at en av gruppene fant Azarnykhs kanal og sendte henne melding mens de søkte etter alternativer på nettet.
Hun møtte dem på flyplassen i løpet av timer, og tok dem med tog til et rekrutteringssenter i Brjansk, vest i Russland, sier han.
Der, sier han, tilbød hun dem ettårskontrakter med den russiske hæren, med en månedslønn tilsvarende omtrent 2500 dollar (1856 pund), og en registreringsbonus på 5000 dollar (3711 pund) – beløp de bare kunne drømme om i Syria.
Omar sier at kontraktene var på russisk, noe ingen av mennene forsto, og hun tok passene deres og lovet å ordne russisk statsborgerskap. Hun lovet også at de kunne unngå kampoppdrag hvis de betalte henne 3000 dollar (2227 pund) hver fra registreringsavgiftene sine, sier han.

Men, sier han, i løpet av omtrent en måned var han alikevel i frontlinja, sier han, med bare 10 dagers trening og ingen militær erfaring.
«Vi kommer 100 % sikkert til å dø her», sier han i et av lydmeldingene sine, sendt til BBCs etterforskningsteam.
«Mange skader, mange eksplosjoner, mye beskytning. Hvis du ikke dør av eksplosjonen, vil du dø av vrakrestene som lander på deg», sier han i mai 2024.
«Døde kropper overalt … Jeg har tråkka på døde kropper, Gud tilgi meg», rapporterer han måneden etter.
«Med egne øyne har jeg sett at hvis noen dør legger de ham bare i en søppelsekk og kaster ham ved siden av et tre», legger han til.
Etter nesten et år hadde han oppdaga det han sier Azarnykh ikke hadde forklart – at et russisk dekret fra 2022 tillater militæret, i stor grad, å forlenge soldatenes kontrakter automatisk inntil krigen er over.
«Hvis de fornyer kontrakten, er jeg i trøbbel – herregud», sier han.
Kontrakten hans ble videreført.
«Rekruttert fra universitetet»
Azarnykhs Telegram-kanal har 21 000 abonnenter. I innleggene hennes har hun ofte bedt lesere som ønsker å søke om å bli med i det russiske militæret, om å sende henne en skanning av passet sitt. Hun har deretter lagt ut invitasjonsdokumenter, noen ganger med ei liste over navna på mennene dokumentene er for.
BBC har identifisert mer enn 490 slike invitasjoner som hun har sendt det siste året til menn fra land som Jemen, Syria, Egypt, Marokko, Irak, Elfenbenskysten og Nigeria.
Innleggene hennes har nevnt rekruttering til en «internasjonal elitebataljon» og gjort det klart at personer som oppholder seg ulovlig i Russland – inkludert de med utløpt visum – er kvalifisert.
Utenfor Storbritannia kan du se filmen på YouTube , eller høre på podkasten her .
Vi har snakka med åtte utenlandske krigere, inkludert Omar, som ble rekruttert av henne, samt familiene til de 12 mennene som er savna eller døde.
Mange mente at Azarnykh hadde villeda eller utnytta rekrutter. De fortalte oss at mennene visste at de skulle inn i militæret, men de forventa ikke å måtte tjenestegjøre ved frontlinja. Flere, som Omar, mente at de hadde fått utilstrekkelig opplæring eller at trodde de ville kunne avslutte tjensten etter et år.

I Egypt fortalte Yousef – vi også har endra hans navn– til BBC at hans eldre bror Mohammed begynte på et universitetsstudium i Jekaterinburg i Russland i 2022.
Men han sleit med å betale studieavgiftene, sier Yousef, og fortalte familien sin at en russisk kvinne ved navn Polina hadde tilbudt seg å hjelpe ham på nettet, inkludert å finne arbeid i det russiske militæret som han trodde ville gjøre det mulig for ham å fortsette studiene.
«Hun lovet ham bolig og statsborgerskap … månedlige inntekter», sier han. «Plutselig ble han sendt til Ukraina. Han befant seg i kamp», sier Yousef.
Hans siste samtale med broren Mohammed var 24. januar 2024, forteller Yousef. Omtrent et år senerei, sier Yousef, kom det en melding på Telegram fra et russisk nummer, som inneholdt bilder av Mohammeds kropp. Familien fikk til slutt vite at han hadde blitt drept nesten et år tidligere.
«Noen mista forstanden»
Azarnykh ble «en av de viktigste rekrutterene» for Russlands hær, sier Habib, en annen syrer som har tjenestegjort i Russlands militære. Han var villig til å bli filma, men snakka under pseudonym av frykt for konsekvenser.
Habib sier at han og Azarnykh «jobba sammen i rundt tre år med visuminvitasjoner til Russland». Han ga ingen ytterligere detaljer, og vi har ikke vært i stand til å bekrefte hans rolle i prosessen. Et bilde fra sosiale medier i 2024 viser ham ved siden av henne.
Azarnykh, som er fra den sørvestlige Voronezj-regionen i Russland, drev ei Facebook-gruppe som hjalp arabiske studenter med å komme til Moskva for å studere, før hun starta Telegram-kanalen sin i 2024.

Habib sier at de fleste utenlandske rekruttene som ankom forventa få som arbeidsoppgaver med å sikre fasiliteter eller stå ved kontrollposter. «Araberne som kommer dør umiddelbart. Noen mista forstanden – det er vanskelig å se lik», sier han.
Habib sier at han møtte Omar og gruppa med syrere på et militært treningssted. «Hun hadde lovet dem statsborgerskap, gode lønninger og at de ville være trygge», sier Habib. «Men når du først har signert en kontrakt her, er det ingen måte du kan slippe unna.»
«Ingen av dem visste hvordan man bruker et våpen. Sjøl om de ble skutt på, ville de velge å ikke skyte tilbake … hvis du ikke skyter, blir du drept», sier han. «Polina tok imot mennene, vel vitende om at de kom til å dø.»
Han sier at hun «mottok 300 dollar (223 pund) fra hæren for hver person hun rekrutterte». BBC kunne ikke få bekrefta dette, sjøl om andre rekrutter også fortalte oss at de trodde hun mottok betaling.
«Ingenting skjer gratis»
Azarnykhs innlegg fra midten av 2024 begynner med å bemerke at rekrutter vil «delta i fiendtligheter» og nevne utenlandske krigere som har dødd i kamp.
«Dere forsto godt at dere skulle til krig», sier hun i en video fra oktober 2024. «Trodde dere at dere kunne få et russisk pass, ikke gjøre noe og bo på et femstjerners hotell? … Ingenting er gratis her i verden.»
Ved et annet tilfelle, i 2024, hørte BBC en talemelding sendt av Azarnykh til en mor med en sønn som tjenestegjorde i militæret. Azarnykh sier at kvinnen har «publisert noe forferdelig ting om den russiske hæren». Med banneord truer hun sønnen på livet og advarer kvinnen: «Jeg skal finne deg og alle barna dine.»
BBC gjorde flere forsøk på å kontakte Azarnykh. Først sa hun at hun ville gjøre et intervju med oss hvis vi reiste til Russland, men BBC avslo av sikkerhetshensyn. Seinere, da hun ble spurt i en talemeldin om påstander om at rekrutter ble lovet ikke-stridende roller, la hun på. I talemeldinger hun sendt etterpå sa hun at arbeidet vårt [som journalister] «ikke var profesjonelt» og advarte om potensielle anmeldinger om ærekrenkinger. Hun sa også: «Våre respekterte arabere kan stikke anklagene sine opp i rumpa.»
BBC kontakta det russiske utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet for kommentar, men mottok ikke noe svar.
Tidligere, i mars 2022, støtta president Putin rekrutteringa av menn fra Midtøsten, og insisterte på at de var ideologisk drevet, ikke økonomisk: «Det finnes folk som ønsker å komme frivillig, ikke for penger, og som vil hjelpe folk.»

«Kontantinsentiver»
Journalister og forskere som følger saken sier at personer som Azarnykh er en del av et nett av uformelle rekrutterere.
BBC har funnet to andre Telegram-kontoer på arabisk som tilbyr lignende tilbud om å bli med i det russiske militæret. Den ene inneholder innlegg som viser invitasjonsdokumenter og navnelister, mens den andre har annonsert med store registreringsbonuser for å bli med i en «elitebataljon».
I september sa kenyansk politi at de hadde oppløst et mistenkt «menneskehandelssyndikat» som de sa lokket kenyanere med jobbtilbud, men sendte dem for å kjempe i Ukraina.
Kateryna Stepanenko, forskningsstipendiat ved Institute for the Study of War, sa til BBC at enkelte kommunale og regionale myndigheter i Russland tilbyr kontantbelønninger på opptil 4 000 dollar til blant annet HR-ansatte og lokale innbyggere som rekrutterer russere eller utlendinger til militærtjeneste.
Hun sier at Kreml tidligere brukte større enheter som den private militærgruppa Wagner og fengselssystemet til rekruttering, men siden 2024 har de også «benytta lokale og mindre selskaper».
«Dette tyder på at de tidligere versjonene av rekruttering ikke lenger genererer det samme antallet rekrutter», legger hun til.
I mellomtida er Habib nå tilbake i Syria etter, forteller han, å ha bestukket flere kommandører for å få sagt opp kontrakten sin. Omar fikk til slutt russisk statsborgerskap og har også klart å returnere til Syria. To av syrerne han tjenestegjorde med er døde, ifølge familiene deres.
Azarnykh «ser på oss som tall eller penger – hun ser oss ikke som mennesker», sier han. «Vi kommer ikke til å tilgi henne for det hun gjorde mot oss.»
(Rapportering med bistand av Olga Ivshina, Gehad Abbas, Ali Ibrahim, Victoria Arakelyan og Rayan Maarouf