Publisert på nettstedet Byline Times, 13. januar 2026. Av Zarina Zabrisky
Zarina Zabrisky rapporterer fra et bomberom i Kherson om den banebrytende teknologien som brukes for å beskytte Ukraina mot Russlands angrep.
Russiske styrker begynte å bruke FPV-droner (First Person View) for å jakte på sivile i Kherson sommeren 2024, en praksis som først ble rapportert av Byline Times 29. juli samme år. Taktikken, kjent som menneskesafari, retter seg bevisst mot sivile, nødetater og infrastrukturpersonell, og har siden blitt kjent som både en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten, med mål om tvangsfordrivelse .
Som svar har den regionale militæradministrasjonen i Kherson etablert flere nivåer av forsvar for å motvirke angrepene.
8. januar ble disse tiltakene, sammen med dataene fra 2025, presentert av sjefen for Kherson militæradministrasjon, Oleksandr Prokudin, på en pressekonferanse som ble holdt i et bomberom i Kherson under beskytning.
Angrep og tap
I 2025 angrep det russiske militæret Kherson-regionen 146 000 ganger, og avfyrte mer enn 235 000 granater mot byen og landsbyene i Kherson. Som følge av russisk beskytning ble 307 sivile i regionen drept, inkludert seks barn. Ytterligere 2564 mennesker ble skada, inkludert 62 barn.
Halvparten av de russiske angrepene på lokalsamfunnet ble utført av droner. Nesten annethvert offer i regionen ble skada eller drept av et droneangrep.
Rundt 100 000 russiske droner var retta mot sivile, barn, eldre, medisinske nødetater, offentlige anlegg, kritisk infrastruktur og vedlikeholdspersonell i Kherson-regionen i 2025.
130 sivile døde i Kherson-regionen som følge av den russiske «menneskesafarien», inkludert tre barn. Ytterligere 1195 sivile ble skada, inkludert 17 barn.
«Alle som beveger seg blir et mål, inkludert pensjonister som skal på markedet, barn som er ute på tur og ambulanser som rykker ut til nødanrop», sa Prokudin.
Å oppfinne anti-droneforsvar i et stadig skiftende miljø
Å bekjempe droneangrep er en prioritet for byens og de regionale militæradministrasjonene. Ifølge Oleksandr Prokudin finnes det ingen magisk løsning, og innovasjon og kreativitet er fortsatt nøkkelen til effektivt forsvar. Ingen midler eller system kan for øyeblikket garantere 100 % beskyttelse mot droner. Det finnes foreløpig ingen såkalt «paraply» eller «heldekkende beskyttelse» som kan beskytte en hel by mot droneangrep, verken i Ukraina eller i verdens mest teknologisk avanserte land.
Effektive mottiltak krever en kombinasjon av tilgjengelige ressurser, evne til å forutse teknologiske utviklinger og metoder for å møte dem.
Bymyndighetene styrket, i samarbeid med det ukrainske militæret, beskyttelsen mot FPV-droner og store Shahed-droner og bygde et forsvarssystem i tre nivåer. Dette inkluderte:
- En radioelektronisk vegg som opererer samtidig på femten frekvenser og bidrar til å deaktivere og ødelegge forskjellige typer droner, fra Mavic til FPV
- Fysiske barrierer, inkludert anti-dronetunneler, hindrer droner i å komme inn i viktige områder
- Mobile enheter blir utplassert for å skyte ned droner som omgår disse forsvarsverkene
I løpet av de siste månedene har ukrainske enheter skutt ned 230 russiske Shahed-droner, og antallet fortsetter å stige månedlig, ifølge Prokudin. I 2025 ødela ukrainske styrker 93 000 russiske smådroner, som utgjorde 97 % av det totale antallet.
Droneteknologikampen er aldri statisk: Det russiske militæret utvikler stadig droneteknologien, og som svar på dette tilpasser det ukrainske militæret kontinuerlig forsvaret sitt. Både Ukraina og Russland bruker fiberoptiske droner, i tillegg til droner med AI-styring og svermfunksjon. Systemene gjør det mulig å behandle data i sanntid, gjenkjenne mål automatisk og utføre koordinerte operasjoner, og kompensere for mangel på personell og forstyrrelser i kommunikasjonen. Teknologikappløpet gir en ny dimensjon til den menneskelige safarien, noe som gjør droneangrep raskere og vanskeligere å motvirke.
Anti-dronetunneler
Hver dag installerer hundrevis av kommunale arbeidere anti-dronetunneler ved hjelp av beskyttelsesnett strukket over stolpene langs byens gater og veier for å beskytte sjåfører mot russiske droneangrep. Byen bruker kun fiskegarn som er prøvd og godkjent. Kriteriene er styrke, kvalitet, kostnadseffektivitet og muligheten for å integrere garnene i det eksisterende forsvarssystemet.
For finne fram til de nettene med høyest kvalitet ble det brukt ti forskjellige typer nettmaterialer, og hvert av disse forskjellige type nettmateriale ble testa under reelle forhold. Ukrainske militære enheter angrep nettene med droner for å vurdere deres motstand mot angrep. Tester på treningsfeltet gjorde det mulig å velge tre typer nett med best effektivitet mot droner.
Først sørget byen for at fiskegarn dekket militære enheter, kritisk infrastruktur, sykehus og andre viktige fasiliteter. Deretter begynte myndighetene aktivt å beskytte logistikkruter.
I samarbeid med militærledelsen ble 27 steder valgt for anti-dronestrukturer, med en samlet planlagt lengde på 217,7 kilometer.
I 2025 var mer enn 100 kilometer med veier dekket med dronetunneler, og arbeidet pågår fortsatt. Mer enn 370 militære og kommunale tjenestearbeidere er daglig involvert i å styrke veibeskyttelsen mot droner.
Det totale finansieringsbehovet er 261,2 millioner UAH (ca. 62 millioner NOK), hvorav 63,8 millioner UAH (ca. 15 millioner NOK) allerede er bevilga fra regionbudsjettet.
Etter president Volodymyr Zelenskyjs besøk i Kherson høsten 2025, ba byen regjeringa om 96 millioner hryvnia (ca. 23 millioner NOK) for å installere anti-drone-nett, og venter for tida på finansiering.
Fiberoptiske FPV-droner og forsvar
Fiberoptiske FPV-droner representerer et nytt stadium i krigføringa, fordi de ikke er avhengige av radiosignaler for kontroll eller dataoverføring. I stedet styres de gjennom fysiske fiberoptiske kabler, noe som betyr at de ikke sender ut noen radiofrekvenssignatur som konvensjonelle dronedetektorer kan avlytte. Resultatet er at systemer for å oppdage, forstyrre eller villede radiostyrte droner stort sett er ineffektive mot dem.
Eksperter fra byens militæradministrasjon overvåker og søker å implementere de nyeste teknologiske løsningene knytta til bruk av og mottiltak mot FPV-droner som opererer via fiberoptikk.
Noen detaljer om mottiltak er hemmelige, men hovedprosessen kan skisseres. For å oppdage fiberoptiske droner bruker myndighetene en rekke kommersielt tilgjengelige sensorer. Disse sensorene oppdager droner i luftrommet gjennom lyd, bevegelse og andre indikatorer. Droner identifiseres også gjennom visuell overvåking .
Mobile angrepsgrupper ødelegger fiberoptiske droner akkurat som når det gjelder alle andre droner som krenker luftrommet over Kherson-regionen. I tillegg er et system med fysiske barrierer, inkludert nett, utplassert for å avskjære dem. Metoder for å kutte de fiberoptiske kablene er under utvikling. Militæret jobber også med å oppdage og nøytralisere operatører av FPV fiberoptiske droner.
Menneskelige ressurser er fortsatt en kritisk faktor. Et eksempel er Denys, en kriger i den 34. separate kystforsvarsbrigaden. Før starten av fullskala-invasjonen mista Denys beinet i en trafikkulykke. Etter at invasjonen starta, meldte han seg som frivillig og hjalp sivile og militært personell med å krysse med båt fra de okkuperte områdene til områder kontrollert av Ukraina. Til tross for at han bruker protese, deltar Denys i kampoppdrag på venstre bredd av Dnipro. Han tjenestegjør for tiden som droneoperatør for avskjæringsfly og har ødelagt hundrevis av droner.
Internasjonal støtte
I de tidlige stadiene av den fysiske beskyttelsen av byen og kommunikasjonene bidro nordeuropeiske land med å levere fiskegarn. De donerte fiskegarna fra andre land varierer i kvalitet. Noen er av dårlig kvalitet og uegna for operative behov, mens andre er av høy kvalitet og beskytter allerede logistikkruter og sosiale institusjoner. Hvert parti med garn gjennomgår testing. Innbyggerne i Kherson gir disse bidragene æren for å ha redda liv og opprettholdt viktige tjenester.
Litauen, en sterk støttespiller for Ukraina, har utvikla elektronisk krigføringsteknologi av høy kvalitet.
De mest presserende behovene er å utstyre byens kjøretøy med elektroniske krigføringssystemer og passiv beskyttelse. Mange partnerstater tilbyr slik tilleggsbeskyttelse for bygninger og transport som brukes i kritiske infrastruktursektorer, inkludert helsevesen, sivilforsvar, energi, forsyningsselskaper og transportinfrastruktur.
Ingeniører og oppfinnere i partnerland oppfordres til å utvikle nye løsninger i Ukrainas og sitt eget forsvars interesse. De oppfordres til å utvikle mer effektive og pålitelige teknologier for å stoppe russiske droneflyvninger, inkludert systemer for å kutte optiske fibre, forstyrre videosignaler, ødelegge droner i lufta og hindre dem i å nå målene med nettverk av barrierer.
Kherson-regionen fungerer nå som et levende laboratorium for moderne teknologier som skal beskytte sivile og motvirke fiendens droner. Det ukrainske militæret og byadministrasjonen fortsetter å utvide samarbeidet med internasjonale partnere.