Publisert på nettstedet til Sotsialnyi Rukh, 30. januar 2026.
Hva betyr «Diia.City» for sikkerheten til militære data og rettighetene til IT-spesialister?»
Den nylige utnevnelsen av Mykhailo Fedorov til Ukrainas forsvarsminister er en ganske uventa personalavgjørelse. En teknokrat som gikk inn i storpolitikken som en digital forretningsmann leder nå et sentralt departement i en krigførende stat. Dette krever ikke bare tro på «digitalisering», men også en seriøs samtale om risikoene en slik overgang medfører.
Hvordan begynte det hele?
Fedorov starta sin politiske karriere som kandidat i valget til Verkhovna Rada i Ukraina i 2014 fra det radikale libertarianske partiet «5.10» under nummer 166 på listene. «5.10» er iboende anti-arbeider og antisosial, og ideologien opphever direkte alle forbedringer i hele den århundregamle historien om den sosiale utviklinga av den ukrainske statsdannelsen.
Dette partiet ble grunnlagt av den nå avdøde Gennady Balashov , som ble erklært mistenkt for kriminelle skatteunndragelser høsten 2021, og i juli 2025 ble Balashov underlagt sanksjoner fra NSDC.
Etter at han ble en del av Zelenskyjs team som minister for digital transformasjon, utviklet Fedorov et av de viktigste symbolene på dagens regjering – Diia-appen – og la grunnlaget for å gjøre landet til verdens mest digitaliserte. Det var gjennom ham at staten i økende grad aktivt overførte administrasjon, økonomiske transaksjoner og borgernes personopplysninger til det digitale planet.
Etter starten av fullskala-invasjonen vokste Fedorovs innflytelse betydelig. Han ble en sentral mekler i forhandlingene med Elon Musk, noe som muliggjorde rask levering av Starlink for front- og frontlinjeområdene. For militæret betydde dette gjenoppretting av kommunikasjon og kontroll i de kritiske månedene av 2022.
Samtidig gjorde avhengigheten av et annet lands private infrastruktur at de teknologiske fordelene etter hvert ble en strategisk svakhet for Ukrainas væpna styrker – noe Ukraina sjøl har liten kontroll over.
Samtidig ble Fedorovs team mer og mer aktivt involvert i forsvarssektoren. Prosjekter som «Dronehæren» eller «Hæren+»-applikasjonen tilhørte formelt andre departementer, men viktige ledelsesbeslutninger ble tatt med deltaking fra departementet for digital økonomi. Det var innenfor prosjektet «Dronehæren» at et nett av korrupsjon ble oppdaga. Staten betalte nesten 600 millioner hryvnia for mye ved kjøp av EVO MAX 4T-droner, og leverandøren var et selskap uten spesialisert erfaring og uten at det ble avholdt en åpen anbudskonkurranse.
Et annen flaggskip for Fedorovs politikk var «Diya.City»-reformen, som offisielt ble lansert i 2022 som et spesielt juridisk og skattemessig regime for IT-bransjen.
Til tross for de uttalte måla om å gjøre bransjen mer åpen og tiltrekke investeringer, førte denne modellen til sterk kritikk fra mange av dem som jobber i IT-bransjen. I følge DOU-undersøkelser i 2021 var omtrent 80 % av IT-spesialistene imot implementerings av «Diya.City», og argumenterte for dette med mistillit til staten og frykt for å miste arbeidstakerrettigheter.
Det juridiske rammeverket for Diia.City ble det første tilfellet i Ukraina der en slik streng selskapspraksis ble innført – nemlig begrensninger på muligheten til å ta ny jobb i et konkurrerende firma. For ansatte i selskaper som er med i Diia.City, kan dette bety at de ikke kan ta ny jobb innen sitt fagfelt i opptil 12 måneder.
Gig-kontrakter kombinerte funksjonene i arbeidsrettslige og sivilrettslige forhold, men reduserte faktisk sosiale garantier. Vi snakker om:
– svakere beskyttelse mot oppsigelse;
– begrensa tilgang til betalt ferie og sykefravær;
– utvanning av arbeidsgiveransvar.
«Diya.City»-regimet viste seg å være en fiasko og oppfylte ikke oppgaven med å trekke internasjonal kapital til IT-bransjen i Ukraina. I stedet for å bidra til å tiltrekke seg framtredende globale IT-selskaper brukte diverse nettkasinoer, leveringstjenester og selskaper av russisk-belarusisk opprinnelse Fedorovs innovasjoner for å oppnå skattefordeler og skaffe ansatte, og deler av inntektene fra «Diya»-transaksjoner forble faktisk i nettgamblingsektoren.
Loven «Om stimulering av utviklinga av den digitale økonomien i Ukraina», som ble introdusert av «Diya.City»-regimet, brøt direkte med minst sju artikler i Ukrainas grunnlov, men ble likevel vedtatt. Denne nye loven demonstrerte tydelig Fedorovs absolutte likegyldighet overfor interessene til IT-bransjearbeidere og normene for statens konstitusjonelle rett, som han hadde sverga troskap til da han tiltrådte stillinga som minister. Det ville ikke være overraskende om vi får se den samme likegyldigheten fra ham overfor grunnleggerne og forsvarerne av Ukraina som forsvarsminister.
I sammenheng med Fedorovs overgang til forsvarsdepartementet, slutter disse historiene å bare være et spørsmål om ministerens omdømme – de er direkte relatert til økonomisk åpenhet og sikkerhet for militære betalinger. Denne samarbeidsmodellen mellom statens digitale tjeneste og virksomheter relatert til spill-industrien reiser spørsmål om åpenheten i finansielle strømmer og kontroll over kritisk infrastruktur.
Digitalisering av hæren uten klare sikkerhetstiltak medfører alvorlig risiko. Lekkasjer av personopplysninger, informasjon om militære enheter, logistikk eller operative planer i forbindelse med cyberangrep kan få katastrofale konsekvenser. Kombinasjonen av forsvarssektoren og «Diya.City»-styringsmodellen truer ikke bare med et svekka beskyttelsesnivå for militære data, men også en ny bølge av anti-arbeidsreformer. Dette betyr mer utrygge arbeidsforhold, svakere sosiale rettigheter i viktige sektorer og at trygghet og ansvar erstattes av en «oppstartsstat»-logikk som allerede har vist seg å være sårbar.
« Sotsialnyi Rukh» oppfordrer offentligheten til å følge nøye med på aktivitetene til den nyutnevnte forsvarsministeren. Saker om nettkasinoer, selskaper med russiske forbindelser og korrupsjon i forsvarsinnkjøp kan ikke bare avfeies som bakgrunnsstøy når det gjelder lederen for et sentralt departement i et land i krig.Tallrike skandaler som involverer både Fedorov sjøl og hans tidligere sjef Balashov viser at det er uakseptabelt å la folk med libertarianske synspunkter få noen stillinger i staten!
Ukraina går nå gjennom en av de vanskeligste periodene i sin historie. Under slike forhold er det uakseptabelt å sette folk i spissen for hærledelsen som har større sans for digital styring, deregulering og hva som er hensiktsmessig kommersielt, enn sikkerhet, åpenhet og samfunnsansvar. Statsforsvaret er ikke en oppstartsbedrift eller en eksperimentell plattform , men et område der en feil, korrupsjon eller interessekonflikt kan koste mange menneskeliv.